tirsdag 22. april 2008

Kan en greker hjelpe meg i form i sommer?

Det korte svaret er nei, verken Fedon eller karakteren vi straks skal stifte bekjentskap med kan klare å hjelpe meg med formen i sommer, men Nokia har kjørt en annerledes kampanje for sine GPS verktøy de siste månedene.
Det svenske byrået FarFar (de som lagde den supre Stockholm kampanjen) har laget en karakter og kampanje som jeg best klarer å beskrive som fiffig. Karakteren heter Stavros er gresk og driver med såkalt posisjoneringskunst.

Den gale grekeren har selvsagt en blogg og fans som filmer hans store begivenheter og alt dette finner du på The World Is My Canvas. Jeg ble litt nysgjerrig på dette fenomenet for det om det opplagt var tøys, spesielt siden jeg har en N82 med GPS funksjon. En funksjon jeg fram til jeg besøkte denne siden ikke hadde helt sett den store verdien av å ha. Stavros hjalp meg egentlig ikke han heller, før jeg etter nitidig lesing fant ut at det fantes et program som kunne lastes ned gratis til telefonen og som kunne spore bevegelser. Sportstracker heter programmet og har ingenting med kunst å gjøre, derimot er det et særdeles nyttig verktøy for trening. Så i sommer skal alle mine treningsturer på landeveisykkel registreres og gi et godt bilde av formutviklingen til denne amatørsyklisten (målet er 1500 km). Sportstracker bruker Google Maps og Earth slik at andre kan benytte seg av dine treningsturer. Hvis du av en absurd grunn skulle ha lyst til å følge mine treninger finner du meg under brukernavnet aimarn.
Den gale grekeren Stavros ledet meg altså inn til nyttige funksjoner på min Nokia. Alikevel er jeg usikker på om kampanjen kan kalles vellykket, for Stavros sitt kanvas hadde fint lite med det faktiske innholdet. Kanskje er det genialt, men det er en fare for at personer som kan finne GPS programmene nyttige ikke gidder å bruke nok tid på kampanjesiden til å finne de. I så fall forsvinner markedsføringsverdien.
Forresten. Hvis du som meg skule tro at posisjoneringskunst bare er noe sprøyt farfar har funnet på kan det jo være verdt å ta en titt på dette halvsprøe samfunnet fylt med "GPS kunst".
Nope, blir ikke klok på om dette er brilliant eller billig farse. Vad tycker ni?

mandag 14. april 2008

Skummende oppfølgersåpe fra Sony

Det er vanskelig å lage oppfølgere, bare spør film og spillutviklere. I det siste har dette også blitt en utfordring for reklamebransjen. Bare dager etter at oppfølgeren til Cadbury sin Gorillareklame ble offentliggjort har Sony kommet med sin neste "utgivelse" i Like No Other serien.
Serien startet med den nydelige Balls hvor du ser en drøss med fargerike gummiballer sprette nedover San Francisco sine gater og har blitt fulgt med flere sterke filmer.
I forbindelse med siste produksjon reiste byrået Fallon til Miami og gjorde om en bydel til en skummende affære.
Den endelige versjonen er nå tilgjengelig på internett. Og umiddelbart får i hvert fall ikke jeg den samme godfølelsen som i de første filmene.

Det er alikevel ikke selve reklamen som kanskje er det mest interessante ved denne kampanjen fra Sony. For i forbindelse med innspillingen inviterte de enkelte fotonettsteder og ikke minst opinionsdannere inkludert en rekke bloggere til å dekke inspillingen i Miami. Det var ingen ren smøretur, Sony passet selvsagt for å demonstrere sine nye fotoprodukter i forbindelse med eventet.
Sony genererte derfor en stor mengde internasjonal oppmerksomhet (les PR) rundt reklamefilmen lenge før den i det hele tatt kom ut. Bare se på denne filmen fra innspillingen.

Er vi i ferd med å se et fenomen hvor det å lage reklame kan brukes til å generere oppmerksomhet hvor dette ekstra tilfanget får nesten like stor verdi som selve reklamen? Blir det i så fall nye verdier som ligger til grunn for produksjonene? Blir det spektakulære viktigere enn massive kampanjer i nasjonale kabelnett? Eller er det bare markedsføringgsverdier som overlapper hverandre på en naturlig helhetlig måte?
Det er i hvert fall bevist to ganger fra et og samme byrå at det å lage oppfølgere er vanskelig, så vanskelig at det kanskje ikke er verdt det uten mermarkedsføringseffektene.

tirsdag 8. april 2008

Ord & uttrykk: Seniorsurfer

I føljetongen Ord & uttrykk ser vi i dag nærmere på Silver surfers. Dette engelske begrepet referer til den nye men akk og ve, gamle generasjonen av nettbrukere. For unge er det rart at det fins hele generasjoner som mener at datamaskiner og internett er farlig, men de finnes. Det er nå mer korrekt å si fantes, delvis på grunn av naturlig frafall av nevnte generasjon, men også fordi de til tross for utfordringer som vann i knær og konstant leamus har tatt i bruk ny teknologi. På godt norsk heter denne generasjon nettbrukere Seniorsurfere. Personlig ville jeg gjerne kalt de surfere med Ø, men Norsk Språkråd tillater ikke denne formen for sleng ennå.
Seniorsurfere er viktige av flere grunner. For det første blir det flere av de for hvert år som går grunnet økende volum i hvert enkelt årskull. Så til tross for naturlig frafall blir de flere. For det andre har de ekstreme mengder tid og begrenset bevegelsesevne (gikt og glemskhet osv), ergo har de usedvanlig mengde tid til å surfe på datamaskinen. Mange av de vet ikke forskjell på begreper så det er helt OK å si at på datamaskinen finnes det en spennende nettside til en seniorsurfer for det om siden strengt tatt befinner seg ute i det binære universet.
Verdens største nettsamfunn for reiser, Tripadvisor, har for eksempel sin tredje største brukegruppe blant de over 55 år. Kombinasjonen av fritid og kontanter bør tiltrekke seg en rekke markedsførere. Hvem vet, kanskje de til og med liker å klikke på nettbannere?
Utstyrt med en datamaskin og en snarvisitt fra en bredbåndpatrulje blir Seniorsurfere en, ehem, potent ny brukergruppe. Bare husk at de ikke liker ting som blinker og generelt raske elementer.
Har du selv gode norske ord eller uttrykk som beskriver vårt digitale liv er du velkommen til å få de publisert her på Norvegiasyndromet.

tirsdag 1. april 2008

Sigur Rós erobrer YouTube

Dette er andre del i innlegget om underholdningsbransjen og hva vi kan lære av hvordan å skape relasjoner mellom artist (merkevare) og lytter (kunde). The Raconteurs valgte å lansere albumet sitt uhørt for en hel verden slik at fansen skulle selv avgjøre dets suksess og hvorvidt de likte det.
Det islandske bandet Sigur Rós derimot holder en nærmest konstant dialog med sine fans. Høsten 2007 lanserte de Heima. En dokumentarfilm om deres uannonserte konserter på de mest uventede steder rundt på sagaøya. Heima var en hyllest til landet og naturen de vokste opp i, og viste deres internasjonale fans hvor musikken kom fra. Allerede er filmen ikke bare kåret til en av tidenes beste musikkfilmer av en rekke journalister, men markedsføringsmagasinet Contagious påstod at den var en av fjorårets beste merkevarehistorier.
Sigur Rós hviler ikke på suksessen. I vinter lanserte de i samarbeid med YouTube en konkurranse hvor brukerne lagde sine egne Sigur Rós filmer under navnet Minn Heima (Mitt Hjem). Fredag 7. mars ble filmen i sin helhet gjort tilgjengelig på YouTube i 24 timer, samtidig som 10 utvalgte fanfilmer overtok hele forsiden av YouTube UK. Filmen Heima ble vist over 600 000 ganger på YouTube og det ble postet nesten 300 blogmeldinger om den. Selve konkurransevinneren (den imponerende filmen under) har allerede over 400 000 visninger.


Imponerende tall og dette uten at bandet har noe nytt musikalsk materiale å vise til. For tiden er de i studio og spiller inn nytt album forventet ferdig til deres turne til høsten, hvor de blant annet spiller på Øyafestivalen.
I motsetning til The Raconteurs velger Sigur Rós å ha en aktiv dialog med sine fans, også når de ikke har nytt materiale å promovere.

Sigur Rós har lært oss følgende:
1. Gjennom jevnlig dialog med sine kunder (fans) bygger de en stadig større skare av tilhengere.
2. Ved å invitere kunden til deltakelse i merkevaren blir de deres beste markedsførere.
3. Bygg merkevaren på troverdige premisser (i dette tilfellet unik arktisk stil). Ved å være 100% tro mot sin identitet skapes det historier (“tenke seg til at de til tross for sin popularitet spiller på små grendehus fordi de vil takke sine lokale fans”). Historier verdt å fortelle videre. Dette innlegget er bevis på nettopp dette.


Jarle fra plateselskapet til Sigur Rós, EMI, har skrevet en nyttig og lærerik kommentar under. Les og bli ennå mer inspirert!