tirsdag 23. februar 2010

Den enestående Polymaten

Misliker å være den som påpeker dette, men det du gjør dag ut og dag inn holder ikke lenger. I hvert fall hvis du stort sett gjør det samme hele tiden uten å hente ekstern inspirasjon.
Du kan lære noe av postmenn. Noen av de vil ha en noenlunde streit jobb fordi da har de bedre tid og rom i hodet til å dyrke hobbyen sin. En hobby som kan være Frank Zappa. Postmann Zappa kunne garantert gitt deg verdifull inspirasjon og kunnskap basert på sin sannsynlig ekstreme og unike kunnskap om en brilliant kunstner.

Så hva har du å skilte med? Hva har du gjort i det siste som har gjort at kolleger sier Dæven det var inspirerende, eller flyttet ditt eget perspektiv på noe du oppfatter som viktig? Lært deg noe helt nytt?

Den enestående Polymaten (sånne som Leonardo DaVinci) må bringes tilbake. Vi har blitt alt for spesialisert og opptatt av vårt lille univers til å se helheten. Markedsføring uten helhetlig perspektiv blir aldri langvarig bra. Design for designet skyld gavner sjelden flere enn designere. Slank koding har ingenting å si for en nettside hvis ingen har lyst til å besøke den. Det er når vi prøver å begripe Det hele mennesket at vi kan skape noe med varig betydning.

Hva gjør at vi liker et musikkstykke, eller ennå bedre hvorfor kan et stykke musikk provosere? Hvorfor kan internettet sammenlignes med cellestrukturen i mennesket? Hvorfor kan en så stygg side som Amazon bli så populær? Hva er det med Apple?

For å få til dette kreves inspirasjon. Det er naivt å tro at du alltid finner den innen samme fagfelt eller blant andre fagidioter (ikke vondt ment). Det er ved å høre om Zappas tilnærming til inspirasjon (eksemplifisering dette med Zappa altså) du kanskje skjønner hvordan arbeidsprosessene dine må forandres for å få sving på skaperkraften.

Å være en fagidiot eller repetere gårsdagens metodikk er ikke gunstig. Det er sneversynt og hindrer deg i å bli inspirert til å se nye muligheter.
Bli en polymat du også. Livet blir mer moro da.


Måtte bare få sagt dette.


4 kommentarer:

Morten Jacobsen sa...

Bra at noen sier det! Ellers var "polymaten" en artig betegnelse på "renessansemennesket", som er det jeg har kalt Leonardo-typen.
Noe av det som begeistrer meg mest med Leonardo er at han behersker vitenskap, produksjon og kunst. Kunst og produksjon er i virkeligheten utholdenhetsøvelser som går over ti-år.
Selv er jeg dypt nede i produksjon nå. Vi skal levere vår første iPhone fakturra app om ca. en mnd., så www.iaktta.nu er svært nedlesset med mobilteknologi. Men bloggen er dyp som Mjøsa. Der finner du det meste :-)

Aimar Niedzwiedzki sa...

He-he. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om polymat er et ord på norsk, men det er hentet fra engelske Polymath som igjen er hentet disse haugamle språka som latin og gresk. Poly som i fler osv.
Godt å se at utviklingen av norske applikasjoner er godt i gang. Håper det blir god biz av det.

Kjerstis innspill sa...

Godt!
Flott og godt sagt.
Og jeg vet at du mener det!
Du er min inspirasjon, sånn som Biffy Clyro akkurat for tiden også er!

Aimar Niedzwiedzki sa...

Og det var veldig fint og snilt sagt. Biffy Clyro? Skjønner at jeg må google litt nå.