Dette er ikke tilfellet for Fanta sin siste kampanje i Norge. I Oslo har bybildet vært godt tapetsert av boards og plakater (på offentlige transportmidler) med følgende påstand:
Dette er ikke kollektivtransport, dette er en kino på hjul

Artig, hvordan fungeres så dette? Jo, du skanner QR koden (mer om barkoder her) på reklameplakaten med din strekleser på mobilen og vips får du, påstår de, fantafilmer på mobilen. En ting er at QR koder kun er et kjent begrep blandt teknodiller som oss. En annen utfordring er at strekkoder er litt sensitive for både bevegelser og reflekser. Trikker rister. Boards i glasskasser har pussig nok mye refleks i glassene. Så etter å ha gjort tre (3) forsøk på forskjellige trikker og holdeplasser hvor jeg stod malplassert foran en plakat med utstrakt stød hånd, ga jeg til slutt opp og stjal med en plakat for testing i laboratorieomgivelser på kontoret.
Hjalp det? Ikke det minste. QR koden fungerer rett og slett ikke. Så gleden ble stor da jeg på Deli DeLuca kunne få filmer innstallert via Blåtann. Det fungerte heller ikke.
Mitt poeng er ikke å rakke ned på Fanta eller noen av de impliserte parter. Jeg ønsker derimot å advare mot å gjøre teknologi til hovedelementet i markedskommunikasjonen. Teknologi spiller ikke alltid på lag med deg. Uten en backup løsning kan dette bli frustrende. Fanta har gjort en strålende jobb med å promovere konseptet med å skanne koder på mobil i Norge, dessverre ikke med ønsket resultat. For de har ikke gitt deg eller meg en kino på bussen, ei heller økt min interesse for å smake på Fanta. (Noe som sant skal sies er en ganske uoverkommellig vanskelig oppgave da jeg kun drikker brus hvis det er i drinker).
Dagens moral. Alltid ha en backup for eksperimentell teknologi. Og la den aldri være bjelken i din kommunikasjonstrategi.