tirsdag 6. januar 2009

Krise. Det er salg!


Nytt år, nytt salg. Nye muligheter for oss forbrukere til å gjøre et kupp. Hvor mange kupp kan vi egentlig gjøre? Allerede i desember hadde overraskende mange butikker snikstartet salget. Avisene rapporterte at dette kunne ha sammenheng med finanstillstanden. Blir det mer attraktivt for oss som skal handle at det er et krisesalg?
Et betimelig spørsmål å stille seg er derfor: Hvor går grensen for når vi annerkjenner noe som et faktisk salg og når det beveger seg inn i den naturlige støyen av kommersielle budskap? Et salg sin funksjon er å skape impulshandling. Kanskje vi ikke trenger akkurat den varen, men siden den er på salg blir det for galt å avstå. Med salg får flere et akseptabelt prisnivå på en vare som skaper kjøpsutløsning. Hvis alt er på salg hele tiden faller impulshandlingen bort da prisreduksjonen blir forventet.


Dette er bekymringsverdig fra et markedsføringsperspektiv. I det øyeblikket hvor forbruker opplever at en vare eller butikk har mer salg enn ordinære priser, blir nettopp salgsprisen ordinær pris. Impulseffekten bortfaller. Lojaliteten til dine kjernekunder (de som er først til å handle varen til full pris) blir dramatisk svekket da de i stadig større grad kan miste tiltro til ditt prisnivå. Og når så skjer forsvinner også de som snakker positivt om varen. Og uten varepret blir sjansen for handel dramatisk redusert.
Når salgspriser blir opplevd som normen for prisen i en butikk er det ikke lenger salg. Da er det, uansett hva butikksjef måtte mene, blitt veiledende pris. Og hvis mange butikker hiver seg på karusellen forsvinner effekten av salget. Kan man tolke det dithen at når det er salg i desember (når det egentlig ikke er forventet fra oss kunder at det skal være salg) blir det nødvendig å dramatisere salget i januar som krisesalg? Hvem skapte denne krisen og er den reell? Å spille på økonomiske nedgangstider i salgskommunikasjonen høres spekulativt ut. En butikk med så dårlig omsetning driver vel snarere med opphørsalg? Er det derimot en skapt gimmick er den ganske frekk. For den indikerer at butikken har tatt ut en voldsom fortjeneste i utgangspunktet og at noen kunder vil føle seg lurt.
Med så mange alternative måter å skape langvarig positiv oppmerksomhet på er det forunderlig at så mange kjeder og butikker tar sjansen på denne typen salgsmaksimering. Før eller siden vil vi, kundene, oppleve dette som trøttende, og da blir det et godt gammeldags opphørsalg. La oss i så fall håpe at det resulterer at smartere kjøpmenn får overta lokalene.

1 kommentar:

Kåre Garnes sa...

Platekompaniet har hatt "Verdens største salg" og lignende kampanjer i flere år nå og jeg venter ennå på at de skal begynne å merke det. Men det er mulig monopolet de etterhvert har sikrer at volumet kompanserer for skvisete marginer?

Selv har jeg i alle fall begynt å vente 1 måned på å kjøpe ting i påvente av at nyutgivelsene skal havne i billighyllene.