Sharing is caring

Har hatt gleden av å holde foredrag på Årets fagkonferanse til Mediaforum. I den forbindelse vil jeg takke ANFO for prisen som Årets foredragsholder. I denne forbindelse skal jeg innrømme at jeg har vært elendig til å dele mine foredrag tidligere. Dette skyldes ikke at jeg ikke ønsker, men at stilen på presentasjonene krever kommenterende notater.
Endelig har det lyktes undertegnede å faktisk formalisere denne prosessen slik at jeg endelig kunne poste en seriøs presentasjon på Slideshare.
Allerede nå ser jeg at det er mangler i disse notatene (en presentasjon bygger tross alt på tanker som stadig videreutvikles), derfor en liten oppsummering av innholdet først.

For å lykkes som selskap/ merkevare i folkemedia er man nødt til å være like menneskelig som de menneskene man ønsker å ha et forhold til. Dette er uhyre vanskelig for selskaper med en forhistorie, fordi de nettopp er bundet av denne. Det er således lettere for nye selskaper å lykkes på denne arenaen da de ofte har samme verdier som vår nye mediaverden er skapt på. Deling, altruisme, sammen er vi sterke og så videre. Selskaper av den gamle økonomien kan definitivt lykkes, men det krever en omfattende indre rensing hvor det å dyrke fram en åpen og inkluderende bedriftskultur er imperativt. Jupp.

Så til presentasjonen. Den er døpt GREI. Åpne spilleren i fullskjerm for å lese notatene, uten de blir den meningsløs. Og vær litt grei selv. Har du noen kommentarer, spørsmål, ris eller ros, kildekorrigering, hva som helst så vær så snill og kommenter. Det er slik både du og jeg kan bli ennå bedre.

Mediaforum FK09 GREI

View more documents from Aimar Niedzwiedzki.

Den kalde og den varme veien til kunden

En periode i livet man blir overøst med sjarmoffensiver fra diverse produsenter er når man får barn. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor innbringende merkelojalitet kan være i denne fasen. Betyr det at produsenter nærmer seg dette territoriet likt? Langt derifra.
La oss se nærmere på den markante forskjellen mellom to giganter, Procter & Gamble og Nestle (wikipedia), og deres tilnærming til kunden. Obs. Dette er matnyttig for alle markedsførere til tross for noe smal inngang.

Den kalde veien til kunden - Nestle Barnemat
Kjøp deg en utsendelse av et brev via en felles barnedatabase (Sandvik). I dette putter man en prøve av en grøt og en gratiskupong. På forsiden skriver du "her er litt lesestoff om barn og barnemat". Det høres ikke ille ut, men det er ikke generell info om ernæring og barnemat. Det er kun om Nestle produkter.
Her er det altså ikke hva Nestle kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for de. Man lokkes av ordet gratis, men det har ikke samhørighet med lojalitet. Uten videre.

Den varme veien til kunden - Pampers
Pampers tilbyr de som aktivt registrerer seg å bli med i Pampersklubben. Da får man blant annet månedlige personlige eposter basert på barnets alder om "slik lager du barnemat selv" og "hvorfor forandrer barnet soverutiner". Aldri et ord om at du må huske å kjøpe Pampers bleier.

Begge disse merkene opererer i samme univers men den ene står med foten i døra som en støvsugerselger mens den andre har blitt invitert inn og oppfører seg som en beskjeden gjest. Det er ikke vanskelig å forstå hvem sitt program som fører til økt lojalitet.

Procter & Gamble gjør ikke dette bare med Pampers produkter. Også deres intimprodukter for tenåringer bruker den varme veien til å bygge relasjoner. BeingGirl.no har profesjonelle konsulenter som hjelper å svare på typiske tenåringsjenteproblemer og et community hvor jentene kan snakke seg imellom. Om det fungerer. P&G sier selv at BeingGirl er fire ganger så effektivt som tradisjonell TV reklame (per krone investert i forhold til inntekt).

Hvis en gigant som P&G (wikipedia) klarer å gjøre dette med så stort hell hvorfor er det da så få norske selskaper (og Nestle med flere) som tør å gå den varme veien? Kanskje ordet holistisk er forklaringen. Du kan ikke bygge sosiale relasjoner med potensielle kunder på en arena for deretter å være støvsugerselger på den andre. Sosiale relasjoner har verdier i seg som fort kan slå tilbake i form av negativ opplevelse. Det er lettere å dele ut tilfeldige vareprøver, bare ikke så effektivt over tid.

Velger man den varme veien krever det minimum følgende:
Troverdighet
Langsiktighet
Helhetlig tilnærming

Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det er det. Belønningen i form av lojale kunder gjør det verdt det.

Notat. P&G er kunde av min arbeidsgiver og personlig handler jeg helst ikke Nestle produkter (det er mange på den lista forøvrig). Jeg har gjort mitt ypperste for å skrive dette innlegget objektivt uten hensyn til personlige preferanser.

Leken svensk suksess for Volkswagen

OK. Så var jeg ikke kjempeimponert over VW USA sitt Twitter stunt. Men se denne nydelige spredbare filmen for Volkswagen fra Sverige.
Dette er et prakteksempel på at ved å gjøre noe slitsomt til en lystbetont leken aktivitet så blir vi alle mere villige til å slite litt. Hvis man kan kalle det å gå i trapper slitsomt...
Jeg blir i hvert fall nysgjerrig på å besøke siden thefuntheory.com som annonseres på slutten av filmen, og ikke minst litt sjarmert av at VW gjør noe slikt i det hele tatt.
Kudos.



Synes det kan være på sin plass å sitere Mark Twain just nu. "Work consists of whatever a body is obliged to do, and play consists of whatever a body is not obliged to do." Med andre ord, det er betydelig forskjell på hva du er villig til å gjøre avhengig av om det er definert som jobb eller lek.

Finnes det greie norske selskaper?

Har du hørt begrepet Gift Economy mye i det siste? Med tanke på hvor mye det preger den digitale revolusjon ville det ikke forundre. For sikkerhets skyld, her er kortversjonen: Du gir/deler noe f.eks penger, tid eller ditt kloke hode og håper uselvisk at det vil komme noe godt ut av det. Kanskje for deg, kanskje for noen andre, kanskje for hele verden.


Et eksempel er at du lager en applikasjon for Google (med deres API verktøy) som millioner av mennesker tar i bruk. Du tjener ikke noe på det, men ditt rykte som følge av dette vil sannsynligvis medføre en eller annen gevinst.
Dette er ikke noe nytt, det har bare vært litt glemt eller fortrengt. Og det er ikke bare enkeltindivider som deltar i denne "økonomien", også bedrifter gjør aktiviteter uten tanke på umiddelbar profitt.

Kjenner du noen norske bedrifter som viser atferd av denne type? Stormberg er allerede notert (gir arbeid til folk som sliter med å komme inn i arbeidslivet, gir penger til veldighet osv). Det må ikke være bedrifter som gjør noe som passer definisjonen over helt nøyaktig, men de må gjøre noe som i det minste på kort sikt viser uselvisk holdning. Selskaper som genuint bryr seg om noe mer enn dagens salg. Finnes de i Norge?

Tips er svært velkomne, enten som kommentar på denne posten eller direkte på min gmail. aimarnb.
Tipsene vil benyttes i et foredrag jeg skal holde på årets fagkonferanse til Mediaforum 29 og 30 oktober, og du belønnes selvfølgelig med referanse i presentasjonen (passende med tanke på temaet...).

Planen er også å belyse dette her etterhvert i mer detaljer også.

Gavebildet er publisert under CreativeCommons, og er tatt av McLoy.