De 3 kapitaler

Verdensveven tvinger fram dramatiske forandringer både i våre private liv og forretningslivet. For de moderate av oss kaller vi det et paradigmeskifte, mens de modige sier rett ut at dette er en av de viktigste revolusjoner i menneskets historie. Nettet og dets teknologiske utvikling er så dramatisk at det snart kan kalles en organisme drevet fram av vår felles intellektuelle kapital. Med andre ord ganske drøye saker, og så heavy tanker at det er vanskelig å begripe konsekvensene.

Derfor er det kjekt at oss enkle sjeler kan ta tak i de mindre og nære ting. Som Kapital. Tradisjonelt har vi (i handel og vandel) forholdt oss til markedskapital. Markedskapitalen er trygg. I markedsføring betyr dette budsjetter med x kroner brukt på reklame og div som skaper SUM salg. Dette var særdeles behagelig. Dessverre også svært naivt. Adferdsøkonomien viser med all tydelighet at denne rasjonelle tilnærmingen, overser den ustabile variablen, Homo Illogica (det irrasjonelle mennesket).


Det er to andre kapitaler som direkte påvirker markedskapital (som konsekvens også markedsføring) og bør gis adskillig mer omtanke.

Sosial kapital
Intellektuell kapital

På internett er disse kapitalene av særdeles viktighet. Enkelt og greit fordi at nettet har flyttet maktbalansen fra avsender til mottaker. Eller ennå tydeligere: Selger kan ikke lenger skjule seg bak tåkeprat. Kunden vil alltid finne sannheten (eller den kognitivt opplevde sådan) på nett.

Sosial kapital (på nett) oppstår når for eksempel en person har den glede av å oppdage en film før andre og spre den til sine venner. Filmen har en verdi i form av økt sosial status.

Intellektuell kapital skapes ved at en person er med på å utvikle noe, eller løse et problem. For eksempel når Netflix arrangerte en åpen konkurranse for å forbedre deres anbefalingsalgoritme, eller når Threadless produserer plagg designet og stemt fram på deres community. Det vi gjerne trendy caller Crowdsourcing.

Faren med disse kapitalene er at de skaper forventninger. Hvis et firma velger å spre sosial kapital (f.eks en kampanje hvor de oppfordrer oss til å hilse høflig på eldre), samtidig som de helst ikke vil ha eldre kunder, rammes de gjerne hardere for dette som følge av at de har vært noe mer enn bare et AS. Starbucks skrøt av Fairtrade kaffe fra Rwanda, uten at bøndene faktisk fikk rettferdig betalt. Slikt tar vi ikke lett på. Mens deres crowdsourcing initiativ MyStarbucksidea fremstår for et forbipasserende øye som bra Intellektuell kapital.

Ergo summa summarum nemlig, er det av særdeles viktighet i helhetlig markedsføring å vurdere alle tre kapitaler. Hvis vi grunnet manglende innhold i produkt eller firma er nødt til å kun benytte markedskapitalen vil man snart være et glemt selskap/ merkevare.

Og med de herlig optimistiske ordene ønsker jeg alle faste og ujevne lesere/ venner en riktig god høytid. Høyrast.