O veledige jul

I ett år har jeg lett etter den perfekte organisasjon til å motta deler av barnetrygden til Nikolas. Nå begynner det å haste med å finne noen han skal dele den norske velferden med, og med tanke på at veledighet markedsføres kraftig ved juletider burde dette ha vært enkelt. Dessverre ser det ikke så lovende ut.

Dette er noen av de mange kampanjene som er å finne på nett i desember.

Kreftforeningen har tydeligvis akseptert at privatmarkedet har for stor konkurranse og henvender seg i all hovedsak til bedrifter. I og for seg ikke dumt, men etter å ha besøkt deres kampanjeside blir man litt tom. Det virker som Kreftforeningen er så sikker på at vi vet hva de står for at de bare kan kreve donasjon sånn helt uten videre.
Leger Uten Grenser hadde en vakker kampanje i fjor hvor de ba om vår tid. Dette var smart da den fikk mange ombord og synliggjorde hva organisasjonen står for. Årets kampanje er en trist affære hvor de er tilbake til gamle synder, altså gi spenn og få bedre samvittighet i jul.
Kirkens nødhjelp fortsetter sin tradisjon med Gaver som forandrer verden. Hvorfor forandre på en kampanje som fungerer helt greit? Kanskje fordi kritikken om at geiter som ikke er geiter burde ha resultert i forandringer.
Plan prøver seg på hjerterom i stedet for husrom. Er det ikke trist når vi kjenner at det ikke gjør så vondt lenger å se triste barneøyne? Det blir rett og slett for mange av de, og da er det lett å slå av sensoren.

Unicef får hjelp av Pampers, og denne har positivt anslag. Pampers betaler for en stivkrampesprøyte ved at du klikker på en knapp. Fint. Og hvis du måtte ønske å bla opp spenn selv kan du gi bidrag eller handle julegaver i Unicef sin nettbutikk (som forøvrig stort sett var amatørmessig utsolgt allerede i November). Takk til Pampers for å redde Unicef.

Seth Godin poengterte nylig noe vi alt for ofte glemmer, og det er å følge pengene. Hvis en person som jobber for en veledig organisasjon skyr andre veledige som pesten, er ikke det et tegn på at de ikke er så rettskafne? Man kjenner andre gjennom seg selv heter det.

Hvorfor handler det i alt for stor grad om at du må gi penger? Hva får vi tilbake? Garantier, offisielle regnskap som viser hvor mye som blir brukt til faktisk veledighet, eller sosiale verdier vi kan vise/ fortelle andre? Så lenge veledige organisasjoner velger å ta i bruk markedskapitalismen sine prinsipper er det vanskelig å kun selge budskapet med følelser. Det blir alt for ofte flatt og platt i bannere og andre reklameflater i tradisjonelle medier.

Forøvrig: Har du tips til hva denne spandable sjarmøren på bildet skal bruke barnetrygden sin på så kom gjerne med forslag. foreløpig abbonerer han på Good Magazine og vurderer å begynne med utlån av mikrolån. Helgenen Nikolas har sitt navn fra, var kjent for å gi gaver. Julenissen har sitt navn fra han. Og hans gavedag er sammenfallende med publiseringsdatoen av dette innlegget, 6/12. St Nikolas er også helgen for prostiuerte og sjømenn med mer. Sammensatt fyr med andre ord. Mer om Nikolas på Wikipedia.