torsdag 12. juni 2008

Ja til nakenbading på alle offentlige strender i Norge

I hvert fall for alle veltrente mennesker. Eller brunetter. For gruppen For oss som er i mot Facebook grupper har det vært en del spennende mediaoppslag den siste tiden, spesielt på grunn av Protestaksjon mot bensinpriser. (Merk at gruppen Oss som har større drømmer enn billig bensin har begynt å ta opp medlemskampen).
I Aften onsdag 11.juni (beklager manglende lenke men Aften legger kun ut artikler på nett etter tilfeldighetsprinsippet) var det et oppslag om at Facebook synliggjør lokalt engasjement ifølge Sintef forsker Marika Lüders. Lüders fortsetter med å påpeke at FC gruppene er en lettvin og synlig måte å vise andre hva man mener.
Derfor min overskrift i dag. Og derfor disse aksjonsgruppene ikke forteller oss noe som helst. Det som ikke koster noe eller du vet er populært blant venner, familie og kollegaer er enkelt å gi passiv støtte. Og hvis vi ønsker at folkemedia (min nye betegnelse på sosiale media eller nettsamfunn om du vil) virkelig skal kunne lede til forandringer i våre daglige omgivelser er vi nødt til å se etter løsninger som ikke er av denne enkle minste fellesnevner sorten.
Personlig savner jeg muligheten til å ha et aktivt sosialt engasjement i folkemedia, men da må vi finne måter å uttrykke aktivismen på som virkelig har substans. Hvis vi for en gangs skyld i dette apeberglandet klarer å slutte og fokusere på at hvis alle er enige er alt bra, men heller ser etter styrken i et ekte engasjement fra 5 000 aktive aksjonister, kan nettet skape forandringer.
Det er en rekke politiske bloggere i Norge, det er tråder i diskusjonsforum på Aftenposten hvor du ser at det er mer enn nok substans og meningsinnhold til at dette kan skremme Erlend Lae eller Jens til å lytte. Hvis det hadde vært satt i system og omfanget tydeliggjort.
Facebook er ikke løsningen på folkeaksjoner. Det er heller uskyldiggjøringen av forbrukermakta, for å høres litt raddis ut for et øyeblikk.

Du og jeg må ta et valg.
1 Enten går vi sammen og lager dette folkemediet hvor vi kan synliggjøre de ekte aktivistene og skremme livskiten av noen politikere ved neste valg. Navneforslag: Femtemakta.org.
2 Eller vi lar ting skure og gå mens norske media sannsynligvis kommer til å ta brodden av disse aksjonene og beholde sin maktposisjon.
3 Eller vi finner en smart norsk forretingsmann med et varemerke som trenger en god sak og får han eller henne til å betale for å få orden på dette. Denne personen får da indirekte eksponert at dets varemerke har bidratt til å lage dette og fremstår derfor som et snillere merke. De kommer garanterte til å øke omsetning som følge av dette. Hører du Petter Stordalen?

I USA er det for lengst bevist at folk mer enn gjerne vil delta i politisk aktivisme. Er det ikke på tide at vi klarer å skape mer enn aksjoner av sorten La Radio 1 leve i Norge? Skulle du lure på hva jeg snakker om anbefaler jeg et besøk på MoveOn.org. De har for eksempel laget denne politiske filmen med John Cusack.

Ingen kommentarer: