Ord & uttrykk: Bloppis

Føljetongen Ord & uttrykk beveger seg inn i moteverdenen. For det er ikke bare tekniske geeks som får utløp for sine skaperevner med Read Write Web (såkalt web 2.0).
Bloggsfæren er ikke bare for fotofantaster, åpen kildekode og flashdebatter. En av de mest poppe temaene for blogger er mote. I følge det svenske selskapet Twingly er politikk, media, musikk, foto, humor og mote typiske temaer å skrive om. Når vi først er inne på statistikk, det er på kveldstid at det blogges mest (merk at denne er skrevet på det statistisk mest vanlige tidspunkt) og lørdag og mandag (denne er skrevet på en mandag tilfeldig nok) er de mest populære publiseringsdagene. Nuvel, nok statistikk. Er det ønske om mer av slikt så er det bare å skrive en kommentar, jeg har patetiske mengder samlet på Mac'en.

Tilbake til moteblogger. I forbindelse med en konkurranse på MSN kåres det høsten 2008 for første gang årets moteblogg i Norge, et prosjekt jeg har vært involvert i og dermed ikke kan uttale meg objektivt om. Det er heller ikke relevant i denne sammenheng, men etter å ha lest litt på et par hundre moteblogger som har blitt påmeldt på kampanjesiden hos MSN dukket altså det herlige ordet opp. Bloppis.
Bloppis er et digitalt loppemarked. Bloppis blir holdt av motebloggere når skapet er overfylt av flere måneder gamle klær og behovet for plass til nye kreasjoner krever handling. Og siden speidere og korps ikke klarer å se forskjellen på en Gucci og Marc Jacobs er det naturlig å avholde loppemarked på bloggen slik at likesinnede med like skarpe blikk for plagg og merker kan verdsette tiltaket.
Bloppis, et strålende utslag av ny og gammel verden i skjønn forening.
Skulle du være nysgjerrig på mote er sjansen for en heftig oppdatering på trender tilstede ved å kikke på de mange bloggene på Moteblogg 08.

Som alltid. Har du gode norske ord & uttrykk fra den digitale sfære er du velkommen til å skrive om de her på Norvegiasyndromet.
Under er en hyllest til alle motebloggere. Dagens outfit fra meg er preget av en siste desperat trang til å beholde sommerklærne. Stripete sokker er sterkt på vei tilbake og spisse sko er sååå ut. Doc Martens blir hot før jul. Hilsen motepolitiet på Norvegiasyndromet.

Leger uten grenser gir tid en verdi

Hva er din tid verdt? Hvor mye er du villig til å gi til noe som er viktig? Hva er viktig for deg? Verdien av noe, enten det er en god kopp kaffe eller tiden du står og stanger i kø settes av deg, oppleveren av denne tiden. Personlig mener jeg at mange som frivillig står i bilkø gjør det fordi de får verdifull kvalitetstid med seg selv (ikke noe mas fra familie og jobb), men det er en avsporing fra noe jeg opplever som adskillig mer verdifullt og det er den nye kampanjen til Leger uten grenser.
Stein på Dinamo (ideunnfanger for dette gode håndverket) har gitt meg noen oppdateringer underveis på utviklingen av denne kampanjen. Ideen er på grensen til banal. Gå inn på kampanjesiden til Leger uten grenser, se eller hør et klipp, du velger en tidslengde og voila har du gitt av din tid. Hvorfor er dette så smart? Fordi LUG trenger at du og jeg skal forstå og vite hva slags utfordringer de står ovenfor hver eneste harde arbeidsdag og på denne måten bli mer bevist på hvorfor støtte de.
Personlig synes jeg dette er et godt stykke markedsføringsarbeid som fortjener annerkjennelse.


Etter å ha sett og hørt mer om Leger uten grenser sitt arbeid er i hvert fall jeg overbevist om at dette er en sak verdt å støtte. Foreløpig har folk "støttet" LUG med 800 000 sekunder. Bare denne helgen er det gitt 150 000 sekunder.
Og for å sette ting i perspektiv. Velger du å se en av de lengre klippene (385 sekunder film) tilsvarer det et reklamebrekk på TV. Du har råd til å gi den tiden til å bli litt klokere på et emne viktigere enn McDonalds sine dumme bjørner (fra reklamefilmen).
Kudos for å bruke verdens vakreste band som bakgrunnsmusikk, Sigur Rós, på nettsiden.
Bruk litt av tiden din fornuftig i dag. Besøk den enkle men viktige kampanjesiden til Leger uten grenser.
Hvis klikkrate på et banner kan si noe om man treffer med et budskap kan jeg legge til at de har langt over det dobbelte i klikkprosent på denne kampanjen på VG, enn hva som er vanlig i 2008.
Legg gjerne igjen en kommentar om du synes de er inne på noe med denne kampanjen eller om du finner den gjennomsnittelig.

En uskyldig feil hos 7-11?

Husker du “Send det videre” leken fra når du var barn? Det var altid like morsomt å høre hva setninger som “Petter synes Line er flink i matte” ble til. Denne leken spilles daglig i kommunikasjonen av merkevarer, og ikke alltid med like stort hell.
I sommer brøt smoothie krigen for alvor ut i Norge. Solo Smoothie annonserte sin tilstedeværelse i kampen allerede i April med en viralkampanje. Dette blir ikke et slag om sunnhet, men om distribusjon, sa samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen i Oslo til Dagens Næringsliv.
Distribusjon er basert på “send det videre” prinsippet. Hvis du har hatt gleden av å jobbe i handelsnæringen (markedsførere som ikke har det er ikke til å stole på forøvrig...) har du erfart en fasinerende infoflyt. Fra en merkevare blir utviklet i et klokt hode på et kontor til den ankommer hylla du står foran i butikk, har en rekke personer motatt informasjon og hatt meninger om hvor, hvordan og hvorfor nettopp denne varen kan bli en salgsuksess.
En av hovedfiendene til Solo i smoothiekrigen er Innocent. Innocent smoothie ankom Norge i sommer og distribueres av Bama. Du finner de først og fremst på 7-11. Innocent har forlengst blitt en studie i produkutvikling og markedsføring i hjemlandet England. De er blant de ypperste uansett varegruppe hva historiefortelling og autensitet angår. Og Innocent sin suksess er på grensen til et eventyr. Her er et par bilder fra hvordan Innocent blir eksponert i forbindelse med lanseringen på 7-11.


Det er umulig å se hva flaskene inneholder (“jeg tar den ehh mørkerøde takk”), og reklameplakatene bærer knapt preg av stilen til Innocent.


Hvis du titter innom Innocent sin blogg vil du se at det er mange tydelige kjerneverdier og kommunkasjonselementer som har forsvunnet på veien fra Inncoent i England til 7-11 i Norge. Er det importør Bama sin feil? Er det kiosken sin feil? Lørdagshjelpen? Innocent fordi de ikke la klare nok føringer i distribusjonsavtalen? Det endelige svaret finner du ikke her, men hvis du kikker over grensen til Sverige hvor Innocent har satt opp eget kontor og har direkte kontakt med salgsteder ser du en stor forskjell på kommunikasjonen.
Eier du en merkevare er det uvurderlig å ta pulsen på opplevelsen kunden har av varen. Ikke bare gjennom undersøkelser og overfladiske barometere, men gjennom å se hvordan varen blir presentert og ikke minst høre hva folk sier om den. Som stor tilhenger av Innocent og historieforteller på deres vegne lenge før de kom til Norge, håper jeg inderlig at de tar grep på distribusjonen og historiefortellingen. Hvis ikke blir det ikke så givende å være frivillig ambassadør.
“Send det videre” leken er best blant barn. Da er den bare uskyldig moro.

Merknad: Enkelte 7-11 har etter lansering tydeligvis sett at merkingen av Innocent er for dårlig og har hengt opp beskrivelser ved siden av kjøledisken. Ser ikke bra ut, men det hjelper i hvert fall kunden med å i det hele tatt gjøre en vurdering av om produktet ineholder noe av interesse.