tirsdag 16. juni 2009

Lek, en introduksjon til interaksjonsprinsipper (Del 1)

Dette er første post i en serie hvor jeg ser nærmere på lek og bruken av dette i markedsføring. Det er delt opp i flere poster for at det ikke skal bli for langt og kjedelig men være en kort spire til inspirasjon. Håper det faller i smak.

All work and no play makes Jack a dull boy. Dette gamle uttrykket gjort kjent gjennom The Shining av Jack Nicholson bærer en sannhet i seg som de lærde har funnet nedtegnet første gang lenge før kristus. Med andre ord er adspredelse og lek essensielt i forhold til menneskets behov. I nyere tid finner vi dette også referert i Abraham Maslows behovspyramide.
Så hvorfor er det da slik at i en digital hverdag velger alikevel markedsførere og dets byråer å lage løsninger hvor lek oftest er fraværende og hvor interaksjon er basert på lineære klikk?

Her et visuelt eksempel på hva jeg referer til.


En såkalt Green Screen film. (I bildet over en dundrende kjedelig fyr som snakker om farger). Det er ikke slik å forstå at løsninger med delvis interaktive filmer ikke har noen nytteverdi, men den er begrenset. Begrenset fordi den ikke griper fatt i lekenheten iboende i både individer og merkevare/ produkter. Det er en grunn til at eventyrspillene til PC hvor du så en rekke begredelige filmsekvenser for deretter å ha muligheten til å velge videre vei å gå hvert femte minutt forlengst er fortrengt og glemt.

Påstand om manglende nytteverdi krever selvsagt argumentasjon.

Det er en kjensgjerning at gjennom aktiv handling lærer mennesket bedre. Passiv opplesing/opplevelse av budskap som deretter skal memomeres fester seg ikke like godt som et budskap du kan leke/ interagere med. Og interaksjon er ikke muligheten til å klikke på en film eller et spørsmål.
Når vi vokser opp er det vanlig å savne lekenheten vi opplevde som barn. Med press og krevende jobb/ familie er behovet for avkobling større enn noen gang. I en kvalitativ undersøkelse jeg var delansvarlig for (02/03) ble 600 skandinaver intervjuet om deres digitale vaner, deriblant spilling. Allerede i 15 års alderen så vi at en av hovedgrunnene for å spille spill var nettopp å koble av fra hverdagens kjas og mas.

Med dagens vidunderlige teknologi er det enklere enn noen gang å trykke på lekeknappen til oss brukere. Flash og andre morsomme programmer/ verktøy kan til og med gjøre spiker lekent. La meg eksemplifisere.

Christiania Spigerfabrikk vil vise fram sin syrefaste spikere. Den typiske norske metoden ville da være å lage en film med en person som tar deg med på en kjapp fabrikkvisitt. "Ja, slik lages den nye syrefaste spikeren." Har du vært heldig har du fått klikke på en spiker eller lignende.
Med Lek er det en helt ny verden som åpner seg. Hva med at skjermen viser en simpel stakkars spiker. Før musen mot den og plutselig begynner den å bevege seg. Kanskje må du feste den et sted. kanskje åpner den døren inn til en større verden. En virtuell spikerfabrikk? En spikerfabrikk hvor du skal sortere spiker, spikre x antall for å komme på topplister. Du skjønner hvor jeg vil. Dette er et simpelt og lite gjennomtenkt eksempel.


Dette bringer oss over på neste viktige punkt vedrørende lek. Involvering. Lek er enormt effektfull til å skape minner. Minner som kan videreformidles. Dette skjer ikke ved å forholde seg til filmer eller statisk tekst. Derimot gjennom involvering.

Joakim Borgström, creative director hos reklamebyrået Wieden+Kennedy Amsterdam tilnærmer seg lek fra et noe unikt perspektiv med noe han kaller Kansei.
Kansei: the product design matching the user expectation and create advertising that involves the consumer in an emotional way.

Kansei Engineering System (KES) betyr i praksis at du gjør designet emosjonelt og følbart (emosjonell brukervennlighet). Tenk deg at en knapp er dynamisk og "levende" på en nettside, at den beveger seg og at funksjonen til den først får en mening i det du interagerer med den. Du kan se dette delvis i praksis på hjemmesidene til W+K.
Jeg mener at dette henger sammen med lekenhet. Lek er et produkt av fantasi og følelser. Jo mindre statisk, jo større sannsynlighet for emosjonell interaksjon. Det er kort vei til fantasi. Løsningen ligger i å ikke gjøre f.eks en nettside opplagt. Med filmer og statsiske elementer overlates ingenting til fantasien. Og i mange tilfeller er dette både greit og opplagt riktig, men det er nok av tilfeller hvor det er savnet.
For å være en smule selvmotsigende refereres her til Tele2 sin Cheap calls are hard to resist kampanje, hvor de bortsett fra å vinne sølvtagger og gulltagger, klarte å bruke film på en spennende interaktiv måte som søren meg ikke var langt unna kansei.

I neste del av Lek, en introduksjon til interaksjonsprinsipper skal fantasi få løpe fritt på jordet.

Vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger på om det er noen som verdsetter denne type innlegg. Går gjerne tilbake til lettskrevne poster hvis ingen synes at dette er matnyttig. Det er lov å sende epost hvis man ikke vil legge igjen kommentar.

1 kommentar:

Kjerstis innspill sa...

Lek og fantasi er en driver for oss hele livet. I voksen alder tror jeg vi definerer det mere som problemløsning, utfordring og evnen til å hoppe over hinder. Og gjerne i jobbsammenheng som en ansavrlig og pliktoppfyllende lønnsmottaker. Vi er redde for å bli oppfattet som barnslige men glemmer at å være barnlig er viktig. Og riktig!Fordi det er litt skummelt gjør vi det som en adspredelse og på privaten og nesten med nedtrukne gardiner. Dette er selvfølgelig noe vi må fortsette med, men mye mere i dagslys og åpenlyst og som eksempler for hverandre.
Vi bør jobbe med aksepten for at det å være en problemløsende voksen kan og skal tas ut i interaktive digitale gode tilpassede løsninger.
Spiker kan jo også være gøy,- bare man gjør det enkelt å leke med. For vi er ikke så kompliserte egentlig,- vi bare glemmer det i alle de voksen utfordringene vi skal løse :-)