I et intervju om interiørblogging i VG Fredag (050609) presenterte Cecilie Abrahamsen et herlig uttrykk. Lygeblogging, eller lyveblogging på østnorsk. Cecilie publiserer interiørtanker på Emmelines og i intervjuet beskrev hun et digitalt fenomen som fortjener oppmerksomhet."Jeg rydder et lite hjørne og tar bilde av det mens resten av huset kan være helt bombet. Jeg kaller det lygeblogging." Mange kjenner seg helt sikkert igjen i følelsen av å presentere en digital versjon av oss som er pynta og justert et stykke vekk fra virkeligheten. Kanskje en versjon av oss slik vi skulle ønske den var?
Dette temaet har egentlig såpass dybde at det strengt tatt kunne vært gjort en studie (sosialantropologisk?) av det. Hvordan vi mennesker lager digitale versjoneringer som ikke er reelle og derfor kan i værste fall øke presset på våre omgivelser om perfeksjon. Ikke at jeg beskylder Emmeline bloggen for dette, den lover på ingen måte 100% virkelighet, det var mer en betraktning som dukket opp som en konsekvens av Cecilie sitt utsagn.
Se opp for artikkelen "Drømmer matbloggere om Grandiosa når de ikke skriver om liveche kylling?" fra en tenker på SV fakultetet i nær fremtid...
Som alltid. Kom gjerne med innspill til denne spalten, enten via mail eller publiser direkte som kommentar. Kanskje blir det nokav de en dag til å samles som en småmorsom presentasjon på Slideshare eller lignende.
Flickr bildet er tatt av DarrenTunnicliff med CC lisens.
1 kommentar:
Heia Aimar,
bra innspill - igjen!
Lygeblogging,- eller det å fortelle det du ønsker å fremstille livet ditt som er utbredt. Og det blir selvfølgleig det når vi presenterer oss selv i sosiale medier som ikke er " virkeligheten" sånn det er når vi snakekr sammen og ser på hevrandre samtidig. Konteksten er der på en måte som den ikke er på et tastatur. Min Marit på 16 sa til meg forrige dagen: Dere voksne skryter til hverandre om hvordan dere velger å gjøre de " riktige" tingene hele tiden. Mon det... Kanskje hun har rett,- sannsynligvis av og til :-)
Legg inn en kommentar