De 3 kapitaler

Verdensveven tvinger fram dramatiske forandringer både i våre private liv og forretningslivet. For de moderate av oss kaller vi det et paradigmeskifte, mens de modige sier rett ut at dette er en av de viktigste revolusjoner i menneskets historie. Nettet og dets teknologiske utvikling er så dramatisk at det snart kan kalles en organisme drevet fram av vår felles intellektuelle kapital. Med andre ord ganske drøye saker, og så heavy tanker at det er vanskelig å begripe konsekvensene.

Derfor er det kjekt at oss enkle sjeler kan ta tak i de mindre og nære ting. Som Kapital. Tradisjonelt har vi (i handel og vandel) forholdt oss til markedskapital. Markedskapitalen er trygg. I markedsføring betyr dette budsjetter med x kroner brukt på reklame og div som skaper SUM salg. Dette var særdeles behagelig. Dessverre også svært naivt. Adferdsøkonomien viser med all tydelighet at denne rasjonelle tilnærmingen, overser den ustabile variablen, Homo Illogica (det irrasjonelle mennesket).


Det er to andre kapitaler som direkte påvirker markedskapital (som konsekvens også markedsføring) og bør gis adskillig mer omtanke.

Sosial kapital
Intellektuell kapital

På internett er disse kapitalene av særdeles viktighet. Enkelt og greit fordi at nettet har flyttet maktbalansen fra avsender til mottaker. Eller ennå tydeligere: Selger kan ikke lenger skjule seg bak tåkeprat. Kunden vil alltid finne sannheten (eller den kognitivt opplevde sådan) på nett.

Sosial kapital (på nett) oppstår når for eksempel en person har den glede av å oppdage en film før andre og spre den til sine venner. Filmen har en verdi i form av økt sosial status.

Intellektuell kapital skapes ved at en person er med på å utvikle noe, eller løse et problem. For eksempel når Netflix arrangerte en åpen konkurranse for å forbedre deres anbefalingsalgoritme, eller når Threadless produserer plagg designet og stemt fram på deres community. Det vi gjerne trendy caller Crowdsourcing.

Faren med disse kapitalene er at de skaper forventninger. Hvis et firma velger å spre sosial kapital (f.eks en kampanje hvor de oppfordrer oss til å hilse høflig på eldre), samtidig som de helst ikke vil ha eldre kunder, rammes de gjerne hardere for dette som følge av at de har vært noe mer enn bare et AS. Starbucks skrøt av Fairtrade kaffe fra Rwanda, uten at bøndene faktisk fikk rettferdig betalt. Slikt tar vi ikke lett på. Mens deres crowdsourcing initiativ MyStarbucksidea fremstår for et forbipasserende øye som bra Intellektuell kapital.

Ergo summa summarum nemlig, er det av særdeles viktighet i helhetlig markedsføring å vurdere alle tre kapitaler. Hvis vi grunnet manglende innhold i produkt eller firma er nødt til å kun benytte markedskapitalen vil man snart være et glemt selskap/ merkevare.

Og med de herlig optimistiske ordene ønsker jeg alle faste og ujevne lesere/ venner en riktig god høytid. Høyrast.

Tunge tanker om teknologi

Kevin Kelly er en viktig tenker, spesielt hva gjelder mennesket og dets forhold til teknologi. Nylig holdt han sitt første foredrag basert på sin kommende bok på Tedx Amsterdam.

Dette er 18 minutter med tunge tanker. Til gjengjeld vil du føle deg særdeles opplyst etterpå. Kelly sier blant annet at Menneskeheten er vår største teknologiske "oppfinnelse". Og definerer hva teknologi er som noe nyttig oppfunnet av vårt sinn.

Nå som juleroen er i ferd med å innta kontorer over det ganske land burde dette være et særdeles bra tidspunkt å plukke opp selve kildekoden til hva som skjer rundt oss i vårt digitale liv.

TEDxAmsterdam: Kevin Kelly from TEDxAmsterdam on Vimeo.

Menneske, merkevare og norske klassikere

For kort tid siden skrev jeg 5 grunner til at jeg ikke vil ansette deg. I den forbindelse fikk jeg en epost fra min sjef hvor han bemerket hvor bra det var at jeg ikke skrev at du i dag er nødt til å se på deg selv som en merkevare. Et særdeles godt poeng.

Mennesker er ikke merkevarer, men unike individer. I det minste forsøker vi å være litt unike. Det er vår annerledeshet som gjør at vi blir husket. Om det er noe så simpelt som en spesiell fotballfinte, eller en morbid sommerfuglsamling. At vi går i Levis påvirker i liten grad hva våre omgivelser husker oss for. Motatt, over og ut.

La oss speile dette. Hvis ikke vi skal være merkevarer er det da slik at merkevarer bør prøve å bli mer menneskelige? Ikke 100% menneske, med dets unike individuelle kvaliteter men ha/ vise en mer human side?

I vårt kjære norske epos Peer Gynt sier Peer, "nei, jeg lyver ei", men det gjorde han og vi så det.

Keiserens nye klær var pinlig fraværende og før var vi så redd for autoriteter og naboer (keeping up with the Joneses) at vi ikke torde å si i fra (bortsett fra barn og fylliker), men i dag derimot sier vi fra, via nettet og gjennom kjøpsvalg.

Deltakersamfunnet som Helge Tennø så treffende liker å kalle det, eller folkemedia som jeg ofte benytter som term (akademisk vs populistisk, ditt valg) tvinger merkevarer og bedrifter til å bli litt menneskelige.

Å lyve har sjelden vært gunstig, hverken for Gynt eller andre, og vi tør å si våre meninger. Internett og dets sosiale dialog gjør at vi kler bedrifter nakne (og sier det til de og andre), avslører løgnere gjennom likesinnede meningsutvekslinger hvor felleskapet skaper en kraft det er vanskelig for et stakkars AS eller TM å stå i mot.

Derfor. Prøv å være like menneskelig som selskap som de menneskene du ønsker å omgåes. Passe overforenklet sagt, men regner med at du tar tegninga.

O veledige jul

I ett år har jeg lett etter den perfekte organisasjon til å motta deler av barnetrygden til Nikolas. Nå begynner det å haste med å finne noen han skal dele den norske velferden med, og med tanke på at veledighet markedsføres kraftig ved juletider burde dette ha vært enkelt. Dessverre ser det ikke så lovende ut.

Dette er noen av de mange kampanjene som er å finne på nett i desember.

Kreftforeningen har tydeligvis akseptert at privatmarkedet har for stor konkurranse og henvender seg i all hovedsak til bedrifter. I og for seg ikke dumt, men etter å ha besøkt deres kampanjeside blir man litt tom. Det virker som Kreftforeningen er så sikker på at vi vet hva de står for at de bare kan kreve donasjon sånn helt uten videre.
Leger Uten Grenser hadde en vakker kampanje i fjor hvor de ba om vår tid. Dette var smart da den fikk mange ombord og synliggjorde hva organisasjonen står for. Årets kampanje er en trist affære hvor de er tilbake til gamle synder, altså gi spenn og få bedre samvittighet i jul.
Kirkens nødhjelp fortsetter sin tradisjon med Gaver som forandrer verden. Hvorfor forandre på en kampanje som fungerer helt greit? Kanskje fordi kritikken om at geiter som ikke er geiter burde ha resultert i forandringer.
Plan prøver seg på hjerterom i stedet for husrom. Er det ikke trist når vi kjenner at det ikke gjør så vondt lenger å se triste barneøyne? Det blir rett og slett for mange av de, og da er det lett å slå av sensoren.

Unicef får hjelp av Pampers, og denne har positivt anslag. Pampers betaler for en stivkrampesprøyte ved at du klikker på en knapp. Fint. Og hvis du måtte ønske å bla opp spenn selv kan du gi bidrag eller handle julegaver i Unicef sin nettbutikk (som forøvrig stort sett var amatørmessig utsolgt allerede i November). Takk til Pampers for å redde Unicef.

Seth Godin poengterte nylig noe vi alt for ofte glemmer, og det er å følge pengene. Hvis en person som jobber for en veledig organisasjon skyr andre veledige som pesten, er ikke det et tegn på at de ikke er så rettskafne? Man kjenner andre gjennom seg selv heter det.

Hvorfor handler det i alt for stor grad om at du må gi penger? Hva får vi tilbake? Garantier, offisielle regnskap som viser hvor mye som blir brukt til faktisk veledighet, eller sosiale verdier vi kan vise/ fortelle andre? Så lenge veledige organisasjoner velger å ta i bruk markedskapitalismen sine prinsipper er det vanskelig å kun selge budskapet med følelser. Det blir alt for ofte flatt og platt i bannere og andre reklameflater i tradisjonelle medier.

Forøvrig: Har du tips til hva denne spandable sjarmøren på bildet skal bruke barnetrygden sin på så kom gjerne med forslag. foreløpig abbonerer han på Good Magazine og vurderer å begynne med utlån av mikrolån. Helgenen Nikolas har sitt navn fra, var kjent for å gi gaver. Julenissen har sitt navn fra han. Og hans gavedag er sammenfallende med publiseringsdatoen av dette innlegget, 6/12. St Nikolas er også helgen for prostiuerte og sjømenn med mer. Sammensatt fyr med andre ord. Mer om Nikolas på Wikipedia.