lørdag 29. mars 2008

The Raconteurs goes Old School

Enhver markedsfører gjør fornuftig i å observere underholdningsbransjen. Musikk, film og spill er merkevarer vi har et sterkt engasjement rundt og som i mange år har skapt en dialog mellom avsender og mottaker.
Underholdning forteller oss ofte om tidsånden. Nevermind av Nirvana var for eksempel et album som ga uttrykk for ungdoms frustrasjon på en eksplosiv måte. MySpace har bygd sin suksess på denne dialogen, og er fortsatt verdens soleklart største sosiale nettsamfunn sannsynligvis fordi de har musikken som essens i sine verktøy.
Derfor blir det i et par innlegg fremover søkelys på dette. I dag: The Raconteurs.
I musikkbransjen (og de fleste andre) er det vanlig å forhåndspromovere et produkt. Før lansering brukes det mye tid på å etablere en interesse og etterspørsel slik at det skapes en suksess ved lansering. Med internett ser man tydelige tegn på at dette forandres. Google for eksempel bruker Beta som et verktøy for å få brukere til å bli evangelister for deres nye tjenester. Bandet The Raconteurs, ledet av Jack White fra White Stripes, lanserte nærmest ut av det blå Consolers of the Lonely 25. mars. På sin hjemmeside forklarer bandet at dette ble gjort for at vi lyttere skulle for engangs skyld ha muligheten til å selv gjøre opp en mening om plata, uten å bli påvirket av journalister sine karakterer eller radiospilling. Dessuten oppfordre de til å kjøpe platen digitalt i sin helhet i stedet for enkeltmelodier. Dette er vel en slags protest mot mange sine ytringer om at albumet er dødt, og at vi kunder velger kun det beste. Personlig mener jeg at albumet slett ikke er dødt. Artistene må bare lage gode nok helhetlige plater til at jeg skal gi av tiden min. Kast ikke bort tiden vår med fyllstoff så blir vi alle lykkeligere og artistene rikere.
Det skal bli spennende å se om vi kjøpere av platen er så fornøyd med det vi hører at vi anbefaler den nok til andre og gjør Raconteurs sin strategi til suksess.
Hjemmesiden deres, designet i god gammeldags DOS stil er et morsomt påfunn, dessverre først og fremst påfunn. Brukeropplevelsen blir noe begrenset til tross for at dette kan bli en kortvarig snakkis. De har også laget en musikkvideo i all hast og lanserte den simultant på nett og til TV. På toppen av dette har de også laget en widget for å hjelpe fansen å spre deres budskap.










Det blir spennende å følge utviklingen av Consolers of the Lonely. Platen er forøvrig bra, til tross for tre fire låter jeg kunne klart meg uten. Neste post blir om islandske Sigur Ros sitt samarbeid med YouTube.

mandag 24. mars 2008

Jens Stoltenberg er en pyse

Det var Gerd Liv som ba meg si det. Nei, Jens er ingen pyse, han er tross alt statsminister og det er ingen pinglejobb, men staten og departementene i Norge er pinlig dårlige på digital kommunikasjon.
Etter å ha oppdaget flere gode offentlige kampanjer på de britiske øyer den siste tiden er det verdt å sette søkelyset på denne sektoren.
I London er de plaget av at syklister og motorsyklister til stadighet blir meid ned av bilister. Det er klart at syklister er noen tullinger og fulle av dødsforakt (jeg er en av de), men noen ganger er det bilistene sine feil. De ser rett og slett ikke syklistene fordi de tar opp så lite plass i synsfeltet i forhold til for eksempel andre bilister. For å beskrive dette har Transport of London fått et reklamebyrå til å utvikle kampanjesiden Do The Test. Siden er først og fremst en film hvor noen spiller basketball (men med en skjult tvist) og har spredd seg med god viral styrke (til tross for at den måtte fjernes en periode fra YouTube av juridiske årsaker). Et fremragende eksempel på kreativ bruk av nettet for å sette søkelyset på et problem unge mennesker kan relatere seg til.


I Skottland har brannvesenet brukt spill til å fremme bevisthet rundt hva man skal gjøre ved brann i hjemmet. På Dont Give Fire A Home blir du tatt med tilbake til Commodore tiden i et spilt jeg personlig fant noe vanskelig men vellaget. Igjen et glitrende eksempel på å skape bevisthet på unge sine premisser og å bruke styrkene til digital kommunikasjon.

Til slutt har vi ActOnCO2. Transportministeriet har fått utviklet en kampanje hvor nettets styrker brukes for å bevistgjøre bilister på hvordan de kan redusere sine daglige karbonutslipp. Ikke på en moraliserende måte, men derimot hjelpende. I Norge var det altså Storebrand med sin Økokjøring som tok første børen. Trist for staten, bra for Storebrand.
En artig detalj med kampanjesiden er at de er så fornøyde med reklamene sine at de har valgt å legge ut alt en egen reklameside. For alle reklamesynsere, ta en titt. Mye fint å se.

Jeg er fullstendig klar over at det offentlige Norge prøver å gjøre noen aktiviteter på nettet, men sammenlignet med for eksempel Do The Test har Den norske stat en lang vei å gå. Kan det være fordi det er anbudsrunder og ikke en helhetlig kommunikasjonpolitikk som ligger til grunn? Eller rett og slett manglende kunnskap om hva internett anno 2008 går ut på? Jens, ta kontakt, jeg kjenner flere gode norske hoder som kan hjelpe deg. Og de kommer ikke til å be deg opprette profil på Facebook...

fredag 21. mars 2008

Å holde varmen i 30 grader

Du blir bedt om å bære ved til hytta av kompisen din mens han skal ta seg av å få fyr på peisen. Svarer du da:
A Tulling, ser jeg ut som et pakkesel? Du får værsegod å bære du også.
B Klart det, det høres ut som en jevnbyrdig fordeling.
Hvis du er tilhører de dumsnille som går for svar B kan det kanskje tenkes at du synes det siste grønne reklamefremstøtet til OMO er kjempebra? På boards, nett og TV poengterer OMO at hvis du vil hjelpe miljøet vasker du på 30 grader. Det grønne vaskepulveret OMO klarer nemlig å få tøyet ditt rent på lave temperaturer.
For så vidt er dette kjempebra. Fokus på grønne tiltak er strålende og veldig tidsriktig. Det holder å lese denne bloggen for å skjønne at grønne tiltak skaper positiv vareomtale. Jeg er heller ikke en surmaget stakkar som tviler på at det er et velmenende tiltak fra vaskemiddelprodusenten (OK litt skeptisk er jeg). Men jeg er heller ikke den personen som gidder å bære all veden, og det er et av mine to argumenter mot kampanjen. For hva er det strengt tatt OMO har gjort for å skape varme i hytta? Det er da frekt å påpeke noe de fleste av oss for lengst har lest om i aviser eller sett på miljøprogrammet Kraftaket til NRK. At vi kan spare strøm ved å vaske på lavere temperatur er velkjent. OMO har i dette tilfellet valgt å ikke gjøre noe som helst nytt for å forgrønne vaskemiddelet, men vil gjerne be deg og meg om å ta vår del av ansvaret. (Nederst kan du se bilde av hva min husholdning har gjort for å redusere dramatisk utslippene.)
Det andre spørsmålet verdt å stille som markedsfører ved denne kampanjen er hvorvidt en merkevare kan ta eierskap i en verdi som ikke er selve produktet? Dagligvarekjempen REMA har gått sammen med vaskemiddelprodusenten ARIEL og markedsfører eksakt samme budskap og pronto var markedsføringseffekten til OMO minimal. Miljøet blir en vinner her, men det er tvilsomt at det var OMO sin intensjon.
Markedsføring og merkevarebygging kan være farlig hvis ikke produktet er unikt, og vi markedsførere prøver å bygge verdier rundt det som ingen kan eie (på det beste være deleiere i). Forbrukere tillater ikke å bli snakket ned til, de vil snakke med. Ha en dialog. Kunne ikke OMO opprettet et nettsted hvor alle kunne skrevet inn sine små miljøtips? Et sted hvor de i aktiv dialog med forbrukere prøvde å gjøre kloden litt grønnere. Det hadde gitt en varm god følelse med menneskelig temperatur.
I mellomtiden kan du se mitt miljøtiltak under, EcoBalls. Naturlig vaskekuler som kan brukes hele 3000 ganger. Kjøpt på Natural History Museum i London. Det er å ta en helt ny vri på klesvask og ikke minst er det unike merkevareverdier i disse vaskeballene.

onsdag 12. mars 2008

Hjelp! Språket vårt er blitt tagiert.

For noen år siden truet enkelte forskere med at ungdom ikke ville snakke skikkelig norsk på grunn av SMS. LOL. De tok feil.
Nå er en ny og større trussel kommet og det er tagger (formateringsinformasjon, etikett eller en lenke i et dataspråk). Du vet, de det er en mengde av nedover på høyresiden på denne bloggen. Hva vil skje? Kommer unge i dag til og miste evnen til å bygge opp en setning fordi det bare er semantiske nøkkelord som vil bli brukt i nær fremtid?
Test: YT VW Polo Dog Ad ha-ha
Hvis du mener at det betyr at på YouTube er det en Volkswagen Polo hundereklame som er veldig morsom så er det kanskje på tide at en forsker på UIO setter seg ned og studerer dette fenomenet.
Mens vi venter på svaret. Her er reklamen. Herlig altså.



Streng tatt burde jeg twittret om tagieringen. Men jeg kjenner nesten ingen twittrere. Jeg er aimarn på twitter hvis du vil bli venner med meg. Klemz.

lørdag 8. mars 2008

Selvinnsikt, tallinnsikt og suksesskriterier

I dag avslørte inventaropprydding på norvegiasyndromet en kardinalsynd enhver blogger bør være bevist på. Det lå flere upubliserte innlegg på administrasjonsoversikten. I dette tilfellet skyldes dette egoisme/ forfenglighet. Før jul skrev jeg flere innlegg slik at jeg kunne publisere jevnlig gjennom juleferien uten at jeg strengt tatt måtte skrive aktivt. "Så flink han er og publiser jevnlig i ferien til og med!" Ikke bra. Velger du å blogge og har noe på hjertet bør du alltid sørge for å trykke på Publiser knappen i det øyeblikket du mener at stoffet er godt nok. Godt nok innebærer at du har vurdert om skriveriet er balansert og nyttig for leserne. Det var dagens selvinnsikt. Nå til tallinsikt (som ble skrevet opprinnelig før jul...).
Den engelske utgaven av magasinet Marketing er enig med meg om at reklamebyrået Wieden + Kennedy sin kampanje for Honda i fjor var strålende (se TV på nett).
“The agency is probably best remembered this year for its work with Honda, and this account provided evidence of its contribution to clients' business. The marque registered its highest sales figures in the UK in September, and Honda's market share has risen by 16% year on year." Også på den årlige Campaign Digital Award ble de belønnet (Best Auto Site 2007). I den forbindelse ble det produsert en film som forklarer bakgrunnen for kampanjen som var et samarbeid mellom WK og digitalbyrået Collective.


Det kanskje aller mest gledelige med skryten Collective, WK og Honda får er at den er satt i sammenheng med en klar salgsøkning.
Med andre ord er det bare å utfordre seg selv i å lage dype kampanjer med nett som hovedkilde for informasjon. Bare sørg for å ha satt noen målsettinger om hva resultatet skal være i forkant utover standard klikk og visning referanser. Og ikke minst pass deg for å la det kreative eller nyskapende overstyre bunnlinja. Tør alltid å ha suksesskriterier.
Har du lyst til å se en fasinerende film om trimming av gressklippere finner du en herlig her.

onsdag 5. mars 2008

Ord & utrykk - Å ta en Adam

Amerikanerne er dyktige på å lage nydanning av ord. Macheads for eksempel referer til folk som blir frelst på datamaskinen Mac. I dag er det ikke bare datamaskiner Apple lager. Musikkspillere og mobiltelefoner har gjort at kulten har fått et bredere fundament.
Selv har min husholdning tatt nye jevnlige steg mot at Steve Jobs kontrollerer mer av husets moderne mediehverdag. Det startet med en iPod Mini for deretter å utvides med en Airport Express. Dippedutten gjør at vi kan trådløst spille av musikk fra iTunes på Stereoen i stua. Veldig greit på fest.
Veien var ikke så lang til å ta et større skritt. Som aktiv foredragsholder var det opplagt at Keynote (presentasjonsprogrammet til Apple) var praktisk, og kona ville få en lettere jobb med å holde orden på bildene sine med iPhoto. Vips var en snasen (red: lekker sak) MacBook Pro på plass. Siden printeren på kontoret skulle være mulig å bruke ble det en oppgradering på nettverket med Airport Extreme slik at vi kan skrive ut fra stua på en enkel trådløs måte. iPod Toch har selvsagt fått sin plass i veska til kona (den er så smart og fin, feminiseringen av teknologien er ikke dum). iPhone kommer ikke inn før den har 100% brukerstøtte i Norge.
Macheads er ikke et dekkende begrep på dette, ei heller norsk.
Husholdningen har "Tatt en Adam". Å ta en Adam har opplagte bibelske referanser. Apple er et syndig godt eple, og har du tatt en bit er det vanskelig å stoppe. Heldigvis slutter den bibelske sammenligningen der, for eplet er ikke infisert (les virus) og medfører ikke straff fra noen høyere makter. Derfor kan jeg trygt anbefale å Ta en Adam.

Steve, får jeg rabatt på den telefonen nå?
Dette er andre artikkel i serien Ord & utrykk. Første var Fadebook. Har du selv ideer er du velkommen til å maile meg. Eventuell publisering vil skje med full anerkjennelse og opphavsrett.