The Raconteurs goes Old School

Enhver markedsfører gjør fornuftig i å observere underholdningsbransjen. Musikk, film og spill er merkevarer vi har et sterkt engasjement rundt og som i mange år har skapt en dialog mellom avsender og mottaker.
Underholdning forteller oss ofte om tidsånden. Nevermind av Nirvana var for eksempel et album som ga uttrykk for ungdoms frustrasjon på en eksplosiv måte. MySpace har bygd sin suksess på denne dialogen, og er fortsatt verdens soleklart største sosiale nettsamfunn sannsynligvis fordi de har musikken som essens i sine verktøy.
Derfor blir det i et par innlegg fremover søkelys på dette. I dag: The Raconteurs.
I musikkbransjen (og de fleste andre) er det vanlig å forhåndspromovere et produkt. Før lansering brukes det mye tid på å etablere en interesse og etterspørsel slik at det skapes en suksess ved lansering. Med internett ser man tydelige tegn på at dette forandres. Google for eksempel bruker Beta som et verktøy for å få brukere til å bli evangelister for deres nye tjenester. Bandet The Raconteurs, ledet av Jack White fra White Stripes, lanserte nærmest ut av det blå Consolers of the Lonely 25. mars. På sin hjemmeside forklarer bandet at dette ble gjort for at vi lyttere skulle for engangs skyld ha muligheten til å selv gjøre opp en mening om plata, uten å bli påvirket av journalister sine karakterer eller radiospilling. Dessuten oppfordre de til å kjøpe platen digitalt i sin helhet i stedet for enkeltmelodier. Dette er vel en slags protest mot mange sine ytringer om at albumet er dødt, og at vi kunder velger kun det beste. Personlig mener jeg at albumet slett ikke er dødt. Artistene må bare lage gode nok helhetlige plater til at jeg skal gi av tiden min. Kast ikke bort tiden vår med fyllstoff så blir vi alle lykkeligere og artistene rikere.
Det skal bli spennende å se om vi kjøpere av platen er så fornøyd med det vi hører at vi anbefaler den nok til andre og gjør Raconteurs sin strategi til suksess.
Hjemmesiden deres, designet i god gammeldags DOS stil er et morsomt påfunn, dessverre først og fremst påfunn. Brukeropplevelsen blir noe begrenset til tross for at dette kan bli en kortvarig snakkis. De har også laget en musikkvideo i all hast og lanserte den simultant på nett og til TV. På toppen av dette har de også laget en widget for å hjelpe fansen å spre deres budskap.



Det blir spennende å følge utviklingen av Consolers of the Lonely. Platen er forøvrig bra, til tross for tre fire låter jeg kunne klart meg uten. Neste post blir om islandske Sigur Ros sitt samarbeid med YouTube.