torsdag 19. juni 2008

Welcome to Lofoten-Rip Curl style

Det dukker stadig opp pussige innslag av Norgesreklame i internasjonal markedsføring.
Bacardi sendte en gjeng ungdommer opp igjennom landet vårt i en slag realityserie hvor de til slutt endte opp i Russland. Merkelig å se en gjeng byspanjoler prøve å bade i Karasjok på YouTube for å promovere sprit. Nuvel, nok om det.
Siste oppdagelse speider Nidde har gjort er fra surferernes verden (ekte surfere altså). Feitaboogie merket Rip Curl jakter (inn i evigheten?) på den perfekte bølgen, og hadde klart å komme fram til at denne bølgen muligens var å finne ved Lofotens vakre strender. Ta en titt på Rip Curl TV og se Lofoten fra sin beste side.
Rip Curl lager så flotte TV produksjoner at du ikke trenger å ha et snev av surfe interesse for å la deg underholde. Kanskje også fordi deler av disse filmene også vises på EuroSport?
Uansett synes jeg de gjør en glimrende jobb i å publisere webinnhold på sin hjemmeside som forsterker merkevaren og ikke minst inspirerer kundene til å, jupp, surfe. Ikke bare er det filmene, men også blogger og flotte sportsfotografier.
Litt på siden: De brukte norske musikk i filmene, og holdt for sikkerhets skyld noen konserter i Norge til inntekt for WWF. Flotte folk disse surferne fra Down Under.
Som takk for den gode turistreklamen for Lofoten har jeg funnet fram denne knallsterke reklamen for Australia.

mandag 16. juni 2008

Engasjerte merkevarer er morgendagens vinnere

I mitt forrige innlegg, Ja til nakenbading, skrev jeg om engasjement i folkemedia som for eksempel Facebook, og poengterte at dette engasjementet mangler sann aktivisme. Ikke bare individer kan ende opp med å fremstå som hule, dette gjelder i minst like stor grad merkevarer og selskaper. I dette innlegget skal vi se på hvordan skape suksess med engasjement.
Men først en advarsel. Grønnvasking er et begrep med stadig mer mediaomtale, og refererer til selskaper som ikler seg en rolle som “grønne” uten at dette er fundamentert i grunnverdiene til merket. Et norsk eksempel på grønnvasking er OMO sin kampanje om hvor miljøvennlig det er å vaske på 30 grader (uten at de gjør noe som helst selv). Det er nettopp slikt man må unngå.
Heldigvis finnes det flere gode eksempler på engasjerte merkevarer med troverdighet i forhold til aktivisme og engasjement. Her er et par eksempler vi kan lære fra.
eBay. Verdens største nettauksjon har i en årrekke aktivt deltatt i debatter om alt fra teknologi til lokalsamfunn. Nå har de integrert dette i en webside,World of Good, hvor de retter søkelyset på varer med bl.a fairtrade verdier.

Dell. Etter å ha blitt hamret løs på av bloggsfæren for sin manglende evne til å lytte, har Dell blant annet opprettet IdeaStorm. Dell har tatt dette ennå lengre gjennom opprettelsen av kampanjen ReGeneration. Denne aktivistnettsiden profilerer ikke Dell, kun verdier om viktigheten av å ta vare på vår jordklode og hvordan vi som individer og grupper kan gjøre verden grønnere. Når Dell samtidig har satt svært høye krav til seg selv og har som mål å være verdens grønneste PC produsent blir dette høyst troverdig.
Hvor står så norske selskaper? Jeg har lett uten hell etter troverdig norsk bedriftsengasjement av varig karakter. Merk: Jeg forholder meg her til digital eksponering. Stordalen sine økologiske hotellfrokoster er bra, samme er brosjyrene om sunnhet på hotellrommene og hans engasjement i slamdumping i Oslofjorden. Synd at når jeg var på et av hans hoteller ikke var i stand til å få denne bebudede økologiske frokosten. Uansett er det Stordalen som merkevare og ikke hans hotellkjede som fremstår som avsender. Hva kunne Choice ha gjort for å ha tatt et aktivt samfunnsengasjement gjennom digitale media?

Her er noen punkter det vil være smart å forholde seg til for å skape varige verdier som en engasjert merkevare.

Vær autentisk. Er det ikke nedfelte verdier i hele selskapet vil det fort bli gjennomskuet av kundene. Sørg for at selskapet lever verdiene, før man ber om at kundene skal bry seg.

Engasjement er ikke en trend. Lag en langsiktig plan og sørg for at medarbeiderne er inneforstått med hvorfor.

Finn en plattform. På nettet fins det nærmest ubegrensede muligheter. Skal du bruke et nettforum for å skape debatt, eller en blogg hvor man publiserer inlegg som kan kommenteres, eller er det applikasjoner som kunder kan laste ned og benytte uavhengig av deg? E-bøker, web-TV og mobilen inneholder også spennende muligheter for å opprette en dialog.

Lær av andre. Jeg tenker ikke bare på å se hva selskaper som Dell og eBay gjør, men hva foreninger og organisasjoner har å lære bort. Jeg sikter til FairTrade, Bellona og andre som har kunnskap de mer enn gjerne deler med de som vil lytte og være med å spre gode budskap.

Sett kundene dine i kontakt med hverandre. Selger du joggesko, er det ingenting bedre enn å hjelpe joggere å gjøre det lettere å motivere hverandre. Slik Nike gjorde med sitt brilliante Nike+ forum. Kan dine kunder lære av hverandre eller engasjere hverandre om et tema relevant til din merkevare?

I følge Euro RSCG mener 70% av britiske forbrukere at bedrifter har et minst like stort ansvar for å skape positive sosiale forandringer som regjeringer. Ikke så rart siden vi har gitt opp å tro på politikere... Er du klar for å skape varige forandringer?
Grunnrådene er herved gitt.

torsdag 12. juni 2008

Ja til nakenbading på alle offentlige strender i Norge

I hvert fall for alle veltrente mennesker. Eller brunetter. For gruppen For oss som er i mot Facebook grupper har det vært en del spennende mediaoppslag den siste tiden, spesielt på grunn av Protestaksjon mot bensinpriser. (Merk at gruppen Oss som har større drømmer enn billig bensin har begynt å ta opp medlemskampen).
I Aften onsdag 11.juni (beklager manglende lenke men Aften legger kun ut artikler på nett etter tilfeldighetsprinsippet) var det et oppslag om at Facebook synliggjør lokalt engasjement ifølge Sintef forsker Marika Lüders. Lüders fortsetter med å påpeke at FC gruppene er en lettvin og synlig måte å vise andre hva man mener.
Derfor min overskrift i dag. Og derfor disse aksjonsgruppene ikke forteller oss noe som helst. Det som ikke koster noe eller du vet er populært blant venner, familie og kollegaer er enkelt å gi passiv støtte. Og hvis vi ønsker at folkemedia (min nye betegnelse på sosiale media eller nettsamfunn om du vil) virkelig skal kunne lede til forandringer i våre daglige omgivelser er vi nødt til å se etter løsninger som ikke er av denne enkle minste fellesnevner sorten.
Personlig savner jeg muligheten til å ha et aktivt sosialt engasjement i folkemedia, men da må vi finne måter å uttrykke aktivismen på som virkelig har substans. Hvis vi for en gangs skyld i dette apeberglandet klarer å slutte og fokusere på at hvis alle er enige er alt bra, men heller ser etter styrken i et ekte engasjement fra 5 000 aktive aksjonister, kan nettet skape forandringer.
Det er en rekke politiske bloggere i Norge, det er tråder i diskusjonsforum på Aftenposten hvor du ser at det er mer enn nok substans og meningsinnhold til at dette kan skremme Erlend Lae eller Jens til å lytte. Hvis det hadde vært satt i system og omfanget tydeliggjort.
Facebook er ikke løsningen på folkeaksjoner. Det er heller uskyldiggjøringen av forbrukermakta, for å høres litt raddis ut for et øyeblikk.

Du og jeg må ta et valg.
1 Enten går vi sammen og lager dette folkemediet hvor vi kan synliggjøre de ekte aktivistene og skremme livskiten av noen politikere ved neste valg. Navneforslag: Femtemakta.org.
2 Eller vi lar ting skure og gå mens norske media sannsynligvis kommer til å ta brodden av disse aksjonene og beholde sin maktposisjon.
3 Eller vi finner en smart norsk forretingsmann med et varemerke som trenger en god sak og får han eller henne til å betale for å få orden på dette. Denne personen får da indirekte eksponert at dets varemerke har bidratt til å lage dette og fremstår derfor som et snillere merke. De kommer garanterte til å øke omsetning som følge av dette. Hører du Petter Stordalen?

I USA er det for lengst bevist at folk mer enn gjerne vil delta i politisk aktivisme. Er det ikke på tide at vi klarer å skape mer enn aksjoner av sorten La Radio 1 leve i Norge? Skulle du lure på hva jeg snakker om anbefaler jeg et besøk på MoveOn.org. De har for eksempel laget denne politiske filmen med John Cusack.

torsdag 5. juni 2008

Honda + vanskelig = verdt det

28. mai 2008 tok britiske Channel4 opp for 3 små minutter et fenomen TV sjelden har sett siden 50-tallet. Live reklame. Det var ikke uventet dristige reklamemakere som stod bak kampanjen (W+K og 4Creative), og en merkevare som stråler i England og står i en hengemyr her hjemme i Norge. Honda er navnet, bilen Accord og kampanjen heter Difficult is Worth Doing. På Channel4 kunne man en kveld se et fallskjerm gruppehopp i Spania på direkten hvor hopperne skal prøve å stave HONDA sine bokstaver i løpet av den korte tiden. I følge Channel 4 økte TV seeingen 8% (til 2,3 millioner personer) i løpet av reklamepausen. Noe som må kunne sies å være enestående.

Å si at dette er vanskelig er ingen overdrivelse.
Å si at det er på grensen til uvettig er ingen overdrevelse.

Å si at det er å leve merkevaren er 100% korrekt.


Det er nå engang slik at en eventreklame ikke er nok for at du skal kunne lage en helhetlig kampanje, og spørsmålet da blir om det er mulig å lage en "vanlig" TV reklame rundt samme lest som bygger opp under kampanjen? Tja, døm selv.

I motsetning til vanlig har denne kampanjen ikke en vanlig webside, men en blogg. Et dristig valg. Derfor er det litt skuffende å se hvordan Accord sin hjemmeside ser ut. Litt kjedelig etter alle de andre flotte elementene. Kanskje blir man ekstra kritisk etter en høydare? Det er verdt å merke seg at kampanjen har vært utviklet i over ett år, og at Honda virkelig mener at denne nye Accorden er full av spennende nyvinninger.
W+K har laget en dokumentar (som også er å finne på bloggen og hjemmesiden) om innspillingen av TV reklamen "Jump". 4 minutter med ren inspirasjon.

Jeg er dypt imponert over hvordan Honda i England så ofte klarer å leve verdiene i merkevaren, og desto mer overrasket over hvor lite av dette som drypper inn på det norske distribusjonskontoret.
Og fristen er stor for å gjøre dette temaet litt større ved en annen anledning. Altså hvorfor blir mange internasjonale kampanjer så pjuskete eller modifisert til det ugjenkjennelig når de kommer opp her på berget? Canon sin fotokampanje i forkant av fotball EM er et godt eksempel på nettopp dette.
Takk til W+K for at de er så flinke til å dele info om sine kampanjer. Dette er et hint til norske reklamebyråer. Det er ikke farlig å sende en stakkars blogger noen linjer og linker i ny og ne.