ord & uttrykk: Trenzy

Nytt ord i serien Ord & uttrykk: Trenzy. Når en person på Twitter går på en oppdaterings frenzy. Helst i en sint stil, rettet mot et tema, selskap eller individ.

Her er et teoretisk eksempel.
Lifehack
Why don't Nokia support updates for Mac usrs? 2 hours ago
I feel like I've been sent on a loop through all the Nokia pages on the web to sort it. No bloody xplanation. 45 min ago
Stupid Care center uses 3 days to update my phone??!! I cant live 3 dayz without my mobile!!!! 30 min ago
I will never by a Nokia phone again. Arrogant finish vodka drinking flock under MSFT control. Samsung here I come. 10 min ago

Så hvorfor skal jeg bry meg? Av to grunner.

Først. Lytter du etter faktiske Trenzies om ditt produkt eller varemerke i sosiale medier (eller folkemedia som jeg liker å kalle det)? Hvis ikke bør du starte snarest. Prøv for eksempel Twingly som både gir deg muligheten til bloggsøk og Twitter søk.
For det andre. Begynner du å bruke ordet Trenzy har jeg bevist hvor lett innhold sprer seg i en digital sammenkoblet verden.

Ønsker du å følge mine Tweets er det bare å følge Twitter lenken øverst til venstre på denne siden.

Banner Horribilis

Hva tenkte KK sin redaktør når denne banneren møtte henne på nett?


Ord føles nesten overflødig. Det er ikke Floradix sin feil. Å devaluere sitt eget redaksjonelle produkt til en notis for å skrike ut reklamebudskap er ingen tjent med. Men det ble værre... Her er søstermagasinet Henne. Og dette bildet er ikke redigert. Slik møtte Henne og KK leserne 19. februar 2009.


Har finanskrisen gjort dette til året som fra nå kan kalles Banner Horribilis? Kom gjerne med eder og galle kommentarer. Jeg klarer ikke mene mer om dette. Nå skal jeg gå på jakt etter en digital solskinnshistorie.

Fanta, dette er ingen drive-in kino

Teknologi og kommunikasjon er ikke alltid bestevenner. I foregående innlegg skrev jeg om digitale hologram og at det slettes ikke er sikkert at disse er vår beste venn, men med riktig bruk og utføring kan de ha sin absolutte styrke.
Dette er ikke tilfellet for Fanta sin siste kampanje i Norge. I Oslo har bybildet vært godt tapetsert av boards og plakater (på offentlige transportmidler) med følgende påstand:

Dette er ikke kollektivtransport, dette er en kino på hjul

Artig, hvordan fungeres så dette? Jo, du skanner QR koden (mer om barkoder her) på reklameplakaten med din strekleser på mobilen og vips får du, påstår de, fantafilmer på mobilen. En ting er at QR koder kun er et kjent begrep blandt teknodiller som oss. En annen utfordring er at strekkoder er litt sensitive for både bevegelser og reflekser. Trikker rister. Boards i glasskasser har pussig nok mye refleks i glassene. Så etter å ha gjort tre (3) forsøk på forskjellige trikker og holdeplasser hvor jeg stod malplassert foran en plakat med utstrakt stød hånd, ga jeg til slutt opp og stjal med en plakat for testing i laboratorieomgivelser på kontoret.
Hjalp det? Ikke det minste. QR koden fungerer rett og slett ikke. Så gleden ble stor da jeg på Deli DeLuca kunne få filmer innstallert via Blåtann. Det fungerte heller ikke.
Mitt poeng er ikke å rakke ned på Fanta eller noen av de impliserte parter. Jeg ønsker derimot å advare mot å gjøre teknologi til hovedelementet i markedskommunikasjonen. Teknologi spiller ikke alltid på lag med deg. Uten en backup løsning kan dette bli frustrende. Fanta har gjort en strålende jobb med å promovere konseptet med å skanne koder på mobil i Norge, dessverre ikke med ønsket resultat. For de har ikke gitt deg eller meg en kino på bussen, ei heller økt min interesse for å smake på Fanta. (Noe som sant skal sies er en ganske uoverkommellig vanskelig oppgave da jeg kun drikker brus hvis det er i drinker).
Dagens moral. Alltid ha en backup for eksperimentell teknologi. Og la den aldri være bjelken i din kommunikasjonstrategi.

Digital hologram knockout fra Sverige

I mitt forrige innlegg skrev jeg om bruken av digitale hologram i forbindelse med Gulltaggen. En av mine påstander var at slik teknologi sannsynligvis ikke ville være smart å bruke hvis man kommuniserte til en bredere målgruppe (basert på at teknologi kan være en barriere for deltakelse).
Og som en skjebnens ironi lanserer GE (General Electric) en side for å forklare Smart Grids utviklet av det geniale nordsvenske digitale byrået North Kingdom (på oppdrag fra Goodby, Silverstein & Partners). For NK har på elegant vis klart å bruke digitale hologram på en så tiltrekkende måte, at det blir noe jeg som opplever bare må teste ut.
Smart Grids er veldig i vinden forøvrig. President Obama har sagt at han støtter økonomisk utvikling av tjenester på det gamle strømnettet i statene som reduserer energiforbruk og gjør verden til et bedre sted å bo. Hjernene bak Smart Grids mener at denne teknologien kan gjøre brilliante ting. Og GE har selvsagt en stor interesse i dette feltet, og klarer med denne kampanjesiden å formidle dette budskapet til alle som er nysgjerrig. For å sørge for at siden blir besøkt har de til og med laget denne TV reklamen som skal gå på TV i forbindelse med Superbowl.



Disse svenskene altså. Her trodde jeg at et norsk byrå var helt i forkant på en smart flashløsning og så måtte North Kingdom komme å vise hvor drøyt bra dette kan gjøres. Men GE har garantert større budsjett enn Kreativt Forum så vi kan jo bruke det som forklaring på hvorfor deres digitale hologram er så mye mer seksy. Denne kampanjen oppdaget jeg på Creativity Online.