tirsdag 26. mai 2009

Brød og død og sånt

Advarsel. Analoge observasjoner i denne posten.

For fiskeglade mennesker har et landemerke på Youngstorget forsvunnet. En fiskebutikk med titalls år med erfaring må stenge grunnet bl.a omfattende moderniseringskrav fra Matilsynet. Dette er jo bare håpløst og Vetle Lid Larsen kommenterte hvor skamfullt dette er for det norske samfunn i Aftenposten (desverre er ikke hans kommentar publisert på nett). Bildet under er den egentlige årsaken til at fiskebutikken omtales på Norvegiasyndromet.

Er det slik å forstå at vi ser en ny reklamenisje her? Med vår tids økonomiske turbulenser er det mange lokaler som står ledig. Strengt tatt er deres fasader potensielle reklameflater. Kan kanskje eiendomsbaronene tjene litt på de ledige lokalene ved at en smarting setter i gang salg av tomme butikkvinduer.
På mange måter høres dette skrekkelig ut i mine ører, men samtidig, det burde vitterlig være mulig å gjøre business ut av dette. Anyone up for grabs?

Ballongkrigen mellom Elixia og SATS har blitt behørig omtalt her ved tidligere anledning. Da bilder kan si mer enn tusen ord ber jeg vennligst oppmerksomheten rettes til bildet tatt nylig ved Stortorvet i Oslo.

Hva er det de prøver på? På et eller annet tidspunkt må disse kjedene forstå at differansiering ikke dreier seg om fargevalg men om unikt innhold.

Her et par tips for treningsentre.
- Mange unge menn liker ikke dunkdunkdisko. Hva med å spille rock en kveld i uka. Guttekveld rett og slett. For oss med hår på brystet og litt ekstra flesk rundt vommen.
- Mange innvandrere trenger spesielt tilrettelagt trening (kleskoder m.m). Høres ikke dumt og vurdere spesialtrening for denne problemstilingen et par timer i uka heller.
- Eller hva med inspirerende innhold på TV apparatene i stedet for Hotel Caesar (eller hva det nå heter). Gode sportsdokumentarer som inspirerer.

Nylig hadde mitt lokale SATS senter foredraget Fra kjukkas til kjekkas. Lysende bra. Bare så synd at de ikke klarte å sende mail med info til medlemmene.

Nuvel. Poenget er altså at differansiering for en merkevare må være mer omfattende enn overfladiske elementer som farge og design. Du er rett og slett nødt til skape innhold som er unikt. Er du dyktige klarer du til og med å skape et temporært monopol hvis ideen er god nok. Slikt blir det biz av.

3 kommentarer:

Turbotoddi sa...

Spørsmålet er vel om ikke treningssentrene er litt vel navlebeskuende i sin fremtoning. Jeg hadde time med en personlig trener på SATS for noen år siden og sa at jeg ville trene ca. 1 gang i uken. Svaret jeg fikk var at jeg måtte minst trene 2 ganger for at det skulle være noe poeng. Snakk om navlebeskuende. Noen mennesker ønsker tross alt bare å holde seg i sånn passe form.

Synes dine tips er meget gode, og jeg tror det er mange tilpasningner som hadde gjort det mer interessant for meg å trene.

Utfordringen er ikke å få nye medlemmer, men å faktisk beholde de de har.

PS: Ja, jeg har meldt meg ut av SATS.

Anonym sa...

utfordringen for treningsentrene er vel egentlig å lokke medlemmer til å signere, men ikke motivere de nok til å faktisk komme på trening, er støttemedlemmer som holder liv i disse

Men Aimar.. du kommenterer ballonger, ser du ikke den innlysende, geniale linken mellom trening og ballonger? også de ungdommelige og urbane fargene da. herlig markedsføring.
selv brukte jeg 3mnd for å få lov til å melde meg ut av elixia, de klarte ikke sende meg faktura, så jeg fikk inkasso istedet, morro. nei jeg sverger nå til marka og en sykkel..

Jonas

Aimar Niedzwiedzki sa...

He-he. Joda, det er vel ikke til å komme unna det faktum at støttemedlemmer er en nødvendighet.
Marka og sykkel er jo en strålende kombo. Er du Nokia bruker må du ta i bruk nokia.com/Sportstracker. Bli buddy ved å søke opp aimarn.