Get it while you can

Historiefortelling er avgjørende for en merkevare sin evne til å
overleve. Nå om dagen fortelles disse historiene i større grad enn
noensinne av kundene. Jeg er en kunde med en slik historie.
De siste 5 årene har jeg vært en lojal kunde hos båndleverandøren
Chello. Egentlig var det ikke meningen, men da NextGenTel ikke var
ikke var i stand å opprette nettforbindelse før 1 måned etter
bestilling tenkte jeg at det var verdt å prøve Chello. Fra første dag
valgte jeg å ta i bruk deres postkasse @chello.no. Trygt og godt og
relativt enkelt å adminstrere. Å være Chello kunde er litt kjedelig,
det eneste spenningsmomentet var hvor mye de ville øke båndbredden med
helt gratis i neste kampanje. Svaret var alltid akkurat nok til å
holde følge med konkurrentene.
Så i fjor begynte ting å balle seg til. Eierne av Chello likte ikke
navnet på deres bredbåndservice. Selskapet het Get må vite og slikt må
reflekteres i navnet på epostboksen. Ergo ble alle deres kunder bedt
om å forandre adressene sine fra chello.no til getmail.no. Det høres
kanskje greit ut, men det gikk en guffen bekymring gjennom tankene
mine. Hva når AOL eller Telia kjøper Get. Hva blir da min epostboks
adresse? getteliapaast.no?
Web 2.0 har forandret mitt nettmønster kraftig og min deltakelse i
forskjellige nettsamfunn er på grensen til absurd. Det er flere
titalls sider hvor jeg er registrert med brukernavn, passord og
e-post. Frykten for hva annet dumt Get skulle finne på, gjorde at min
sekundære klient, gmail (fra Google) nå fikk overta ansvaret for å
være min primære klient på verdensveven. De har tross alt en tjeneste
jeg kan ta med meg overalt. Veldig enkelt.
Get klarte altså kaste seg selv ut av min maskin og mitt hode med et
enkelt navnegrep. Rollen deres nå er å levere meg båndbredde, på samme
måte som alle andre levrandører. Google er nå top of mind. Og merk;
for det om Google skulle bli kjøpt opp (hvem har råd til det mon tro?)
er fortsatt adressen min Gmail. Hvor vanskelig kan det være? Burde
ikke Get ha vært mindre desperate i sitt forsøk på å spre sitt
merkenavn og mer opptatt av å tilby en fullverdig nettservice som
inkluderte en gnistrende god e-postklient? For eksempel Wizzmail.com, den smarte
e-post tjeneren med innebygde mobil og kalenderfunksjoner.
Sistnevnte løsning ville økt min lojalitet samtidig hadde de gitt meg
noe å snakke om. “Wizzmail er så bra, du burde bli Get kunde du også.”
Det hadde vært historiefortelling fra en kunde som hadde skapt nye
kunder. Get it? Jeg håper Get forstår mens det de ennå kan.
Har du merkevarehistorier du har lyst til å dele? Send meg en e-post
så skal vi se om vi kan publisere den på Norvegiasyndromet.