fredag 27. juli 2007

Brukergrensesnitt og dataspill

Etter å ha spilt dataspill i over 20 år er det egentlig flaut at en middelaldrende journalist og forfatter må tipse meg om noe som har vært synlig på skjermen mange av disse årene. Nemlig at dataspill er blant de beste kildene for utvikling av brukergrensesnitt. Thomas L. Friedman skriver om dette i boken The World is Flat og etter å ha lest hans påstand begynte jeg å se tilbake på mange spillopplevelser. Ta for eksempel strategispillet Command & Conquer Generals (par år gammelt), det spillet hadde en spennende nyhet i form av at mens du spilte var det knapt et ikon på skjermen, og du brukte bare musen for å styre kontrollene. Javel og så? Dette er et glimrende eksempel på at spillundustrien søker forenklinger av menysystemer og brukergrensesnitt (de lager tross alt atskillig flere enn softwareselskaper og nettutviklere) som gjør at jeg som bruker får en mer oversiktlig og intuitiv opplevelse.
Hvis en kirurg får en enklere og raskere datameny å forholde seg til hvis han skal operere har ikke jeg noe i mot at den er inspirert av spill. Nå kunne det jo være en fordel om kirurgen spilte spill også da det vistnok skal være bra for finmotorikken i hendene...
Burde kanskje flere spille spill, men i stedet for å spille for å koble av, heller tenke over de smarte brukergrensesnittløsningene? Nokia og Motora sine mobiler for eksempel hadde ikke tatt skade av en liten overhaling på den fronten. Jeg mener ikke at enhver skjerm ikke kan ha ikoner eller knapper men det er en sammenheng mellom intuitivitet og rene løsninger. Hvorfor har spill vært et foregangsområde? Fordi det har vært høyst nødvendig for å utvide antall brukere av hvert enkelt spill.
Det er bare å konkludere med at enhver person beheftiget med design i digital interaktiv form bør spille spill for å bli inspirert. Og har man ikke arbeidsgiver får man det kanskje som følge av noen smarte løsninger inspirert av nettopp spillingen. Det kan jo ikke skade?
Spill jeg har spilt (og jobbet med) med gode brukergrensesnitt:
SSX Tricky
C&C Tiberium Wars
The Sims 2

mandag 9. juli 2007

Kvitter om Twitter

Synes du verden beveger seg for fort? Da har du ikke sjekket ut Twitter, galskap satt i fascinerende system. Kort oppsummert forteller medlemmer av Twitter resten av verden som måtte ønske å vite det (stadig flere) hva de til enhver tid gjør. Eksempel: Defunkt skriver “my business partner hades transformers and iPhones. What have I gotten myself into?” less than 5 seconds ago from Mobile web. Legg merke til skrivefeilen. Skulle selvsagt skrevet hates, men da Twitter er et kappløp med tiden har ikke skrivefeil mye å si. Mindre enn (less than) er avgjørende for Twitter og kan bergta enhver for noen minutter. Det pussige er at dette nettsamfunnet har tatt helt av. I mangel av eget innhold i livet kan nok dette føles som et sted hvor du virkelig føler at du kjører i hurtigfeltet. Kom igjen ketchup.

mandag 2. juli 2007

Facebook eller fadebook. Whatever.

Har du hørt om fadebook? Det er i hvert fall hva mange mener om facebook i Norge i dag. Egentlig litt pussig hvor fort dette skjedde. Det er ikke lenge siden (under 6 måneder) jeg leste i Aftenposten at nå var myspace var ut og facebook inn. Og noen måneder før det var Second Life et must.
Nuvel.
Myspace lever i beste velgående til tross for at mange brukere har kommet og godt. Second Life har ikke blitt mindre eller overtatt verden for den saks skyld. Kan dette ha sammenheng med at vi besøker Second Life for å koble av fra hverdagen i en verden hvor vi ikke trenger å være oss selv 100% av tiden? Eller at vi på myspace først og fremst har den store gleden av å oppdage nye band og dele info om underoldningsverdenen generelt? Så hvor står da Facebook i denne sammenheng? Jo der deler vi bilder fra virkeligheten, og avslører vår status om hvorvidt vi er single, i forhold osv mens vi prøver å oppdage kjente fra videregående som vi strengt tatt ikke har noen grunn til å ha kontakt med.("jeg har klart meg bedre enn deg så" mentalitet er patetisk ansikt til ansikt og ennå mer via internettet).
Innimellom dette så finnes det koselige sider som flickr (joda, det er ikke alle bilder som er like familievennlige:-)) som kanskje ikke er hottest men som leverer i forhold til hva vi søker etter. Nemlig tjenester som beriker oss.
Derfor håper jeg at snart noen banker på fjesdøra og sier: Oy, kan dere ikke utvide tjenesten med noe som gir mening på lang sikt a'? Jeg vil gjerne vite hvorfor jeg ikke skal drive og le i det skjulte av alle dissa folka fra videregående. Det må da være en grunn, en virkelig grunn, til at jeg opprettet denne forbaska kontoen.
Tidstyver...