Moods of Norway leker seg til seier på PlayStation

En liten norsk gladhistorie på tampen av året. Moods of Norway har vist dristighet både i klesdesign og markedsføring fra første stund. Ikke minst har de framvist en ekte glede over å leke med sin egen merkevare.
I forbindelse med utgivelsen av det glitrende spillet Little Big Planet har de vist at de kan overføre denne lekenheten til en interaktiv spillplattform. For spillentusiaster har spillet vært etterlengtet, mye på grunn av at du som spiller kan lage dine egne brett som kan deles med andre spillere. Det er nettopp dette Moods of Norway har laget.


Distributøren av PlayStation3 har lenge hatt dialog med Moods of Norway. Markedsjef Morten Christoffersen hos Nordisk Film Interaktiv poengterer at samarbeidet var et bevisst valg. "Moods of Norway passer perfekt for et "useriøst" spill som Little Big Planet. Deres verdier og spillets innhold passer som hånd i hanske. Det var aldri tvil om at dette var et riktig samarbeid."
Så hvordan kan man måle hvorvidt et slikt samarbeid er en suksess. Christoffersen kunne opplyse at bare etter et par uker hadde 1300 personer spilt MoN brettet og slik sett involvert seg i merkevaren. (Brettet tar forøvrig 6-8 minutter å spille). En rekke medier i inn og utland har også skrevet om samarbeidet, men dette er alikevel ikke hvor jeg mener den viktigste verdien ligger. Verdien i å ta kunden på alvor og vise at man har lyst til å være tilstede i hverdagen deres er gull. En typisk PS3 spiller nærmer seg 30 år og har gjerne god spillerfaring. Ved å gi noe gratis til disse, bygger man historier. Historier som kan viderefortelles. Det er sjelden å se så nær perfekte og innovative merkevaresamarbeid i Norge. Desto gledeligere at det er to så bra.


I fare for å fremstå som som nesegrus beundrer må det også nevnes at reklamebyrået til Moods of Norway, Making Waves, fortjenner kudos. Flott å se at norske reklamemakere kan lage gode alternative interaktive løsninger. Mer av dette takk!
PlanB gjorde et intervju med Making Waves som du finner her hvis du vil lese mer om hvordan de lagde brettet.
Hvis du derimot bare vil se en film av brettet kan du ta en titt på denne sjarmerende snutten. Som du kan se. Dette er laget i ekte Moods of Norway ånd.

Siden jeg tydeligvis ikke har klart å vise kritisk sans i dette innlegget er du velkommen til å rette kompasset mot nord hvis du ønsker med en kommentar.

Skummende oppfølgersåpe fra Sony

Det er vanskelig å lage oppfølgere, bare spør film og spillutviklere. I det siste har dette også blitt en utfordring for reklamebransjen. Bare dager etter at oppfølgeren til Cadbury sin Gorillareklame ble offentliggjort har Sony kommet med sin neste "utgivelse" i Like No Other serien.
Serien startet med den nydelige Balls hvor du ser en drøss med fargerike gummiballer sprette nedover San Francisco sine gater og har blitt fulgt med flere sterke filmer.
I forbindelse med siste produksjon reiste byrået Fallon til Miami og gjorde om en bydel til en skummende affære.
Den endelige versjonen er nå tilgjengelig på internett. Og umiddelbart får i hvert fall ikke jeg den samme godfølelsen som i de første filmene.

Det er alikevel ikke selve reklamen som kanskje er det mest interessante ved denne kampanjen fra Sony. For i forbindelse med innspillingen inviterte de enkelte fotonettsteder og ikke minst opinionsdannere inkludert en rekke bloggere til å dekke inspillingen i Miami. Det var ingen ren smøretur, Sony passet selvsagt for å demonstrere sine nye fotoprodukter i forbindelse med eventet.
Sony genererte derfor en stor mengde internasjonal oppmerksomhet (les PR) rundt reklamefilmen lenge før den i det hele tatt kom ut. Bare se på denne filmen fra innspillingen.

Er vi i ferd med å se et fenomen hvor det å lage reklame kan brukes til å generere oppmerksomhet hvor dette ekstra tilfanget får nesten like stor verdi som selve reklamen? Blir det i så fall nye verdier som ligger til grunn for produksjonene? Blir det spektakulære viktigere enn massive kampanjer i nasjonale kabelnett? Eller er det bare markedsføringgsverdier som overlapper hverandre på en naturlig helhetlig måte?
Det er i hvert fall bevist to ganger fra et og samme byrå at det å lage oppfølgere er vanskelig, så vanskelig at det kanskje ikke er verdt det uten mermarkedsføringseffektene.