Vi er ikke til å stole på

Nokia sliter litt. Svaret på hvorfor får du ikke her. Men etter et besøk på deres meget gode initiativ Nokia Conversations så jeg denne spørreundersøkelsen som kanskje er en indikator.

Hva er viktigst på en kameratelefon? Et betimelig spørsmål, javel. Er det virkelig noe å forholde seg til når de fleste svarer at det viktigste ved en kameratelefon er optisk kvalitet? Det er som å si at jeg ville brukt mer tid på YouTube hvis alle filmene var i HD og kunne sees fra 2 forskjellige kameravinkler med oversetting. (Det hørtes nesten ut som pornobransjens argumentasjon for BlueRay. Nuvel.)
Vi forbrukere er ikke til å stole på. Ønsker du sakte evolusjon er vi greie nok, men ikke for innovasjon eller grensesprengende nytenking.
iPhone klarte å bli en suksess over natten uten MMS, og med et elendig kamera.
Hos Apple holder de ponni møter. Referansen peker mot det faktum at "alle" tror de ønsker seg en ponni fordi "alle" vet hva en ponni er, men det betyr ikke at du bør gi de en ponni. Litt mer epletanker. De gjør (nesten) ikke markedsundersøkelser eller fokusgrupper. De har ikke engang tradisjonelle målgrupper!
Et annet eksempel er Flip.
Grunnen til at det er blitt solgt noen millioner videokameraer av typen Flip er ikke på grunn av optisk kvalitet, det er fordi de gjorde det enkelt å ta opp/ laste opp og dele filmene. Enklere enn noen før de hadde gjort. Med syvmilsteg. Hadde Flip spurt oss om vi kunne tenke oss et helt greit kamera med innebygd USB port og med minimmalt med funksjoner hadde vi sagt nei. YouTube sitt innhold derimot tyder på noe helt annet. (Flip er dessverre foreløpig ikke tilgjengelig i Norge)
I en perfekt verden vil alt vi omgir oss med være perfekt. Bygd for oss av sånne som oss. Verden er ikke perfekt og vi vet heller ikke hva en perfekt verden egentlig er. Vi er rett og slett ikke til å stole på.

Hvis Nokia skulle velge å høre på våre meninger om hva som er viktig i detalj er det ikke rart de sliter. Heldigvis har Nokia en rekke kloke hoder, noen av de reiser verden rundt for å kartlegge teknologisk innovasjon og menneskelig adferd. Fortsett med det og del det på Nokia Conversations. Med litt flaks, bedre design og mye innovasjon kommer Nokia kraftig tilbake.

Mens vi venter kan vi vurdere om vi stiller oss og våre omgivelser de riktige spørsmålene. Eller om vi repliserer ponnier til det kjedsommelige.

Digital portrettsamling med Nokia

Mer Nokia mas. Strengt tatt er dette om deres nye reklamebyrå W+K som håndterer deres butikkorienterte kampanjer.
Nokia (W+K) har bedt london sine innbyggere om hjelp til å lage den største portrettsamlingen i London noensinne i forbindelse med åpningen av sin flaggskipbutikk i Regent Street.


Portrettene er selvsagt til en viss grad mulig å se i butikken men det er kampanjesiden du må oppleve. Hos W+K har de en kreativ leder med en lettere besettelse for Kansei. Kansei referer til sensoriske opplevelser et sted mellom intuisjon og vitenskap. Sånn cirka (veldig tunge japanske teorier bak dette). Dette kan overføres til en kampanjeside for et produkt som for eksempel en Nokia butikk. Kjenner du en lettere skepsis? Når du besøker Meet Your City siden vil du legge merke til at noen av nøkkelfunksjonene ikke er beskrevet med ord, men med bilder og at interaksjon med disse gir deg tilgang til redigering og informasjon. Altså at dine aktive handlinger basert på intuisjon og logikk synliggjør mulighetene på nettsiden. Personlig er jeg begeistret for Tag boksen.
Deltakelsen har vært strålende (som du får et inntrykk av på bildet under), og det er en smart integrasjon mellom merkevare og kunde. Hvem tar ikke bilder med mobilen i 2008? Personlig har jeg blitt inspirert av å se mange av bildene og ser at jeg har et stort fototeknisk forbedringspotensiale. Verdt å merke seg er hvor lite push det er rundt kampanjen. Her er det glede og deling uten en million i premie eller at Nokia fratar deg rettigheter på bildene dine. De ønsker bare å vise de fram. Bra!


Hva butikken angår har jeg ikke sett den, men kommentarer rundt på nettet indikerer at den kunne være litt mer personlig og mindre "butikk". Siden de bare har åpnet 2 så langt er det fortsatt muligheter for justeringer i konseptet og de er uansett velkommen til Norge. Vi trenger flere lekebutikker. Ikke minst hadde det vært utrolig morsomt å se nordmenn sin deltakelse på en slik side, for den følger med på lasset i forbindelse med åpningene.
Uansett om du er en webdesigner eller ei, er kansei et verktøy med nytteverdi. Tenk mer på hvordan du kan skape intuitiv interaksjon som trigger emosjoner i oss opplevere. Det blir straks mer underholdende og engasjerende å utforske et nettsted. Det får være dagens lærdom.

Kan en greker hjelpe meg i form i sommer?

Det korte svaret er nei, verken Fedon eller karakteren vi straks skal stifte bekjentskap med kan klare å hjelpe meg med formen i sommer, men Nokia har kjørt en annerledes kampanje for sine GPS verktøy de siste månedene.
Det svenske byrået FarFar (de som lagde den supre Stockholm kampanjen) har laget en karakter og kampanje som jeg best klarer å beskrive som fiffig. Karakteren heter Stavros er gresk og driver med såkalt posisjoneringskunst.

Den gale grekeren har selvsagt en blogg og fans som filmer hans store begivenheter og alt dette finner du på The World Is My Canvas. Jeg ble litt nysgjerrig på dette fenomenet for det om det opplagt var tøys, spesielt siden jeg har en N82 med GPS funksjon. En funksjon jeg fram til jeg besøkte denne siden ikke hadde helt sett den store verdien av å ha. Stavros hjalp meg egentlig ikke han heller, før jeg etter nitidig lesing fant ut at det fantes et program som kunne lastes ned gratis til telefonen og som kunne spore bevegelser. Sportstracker heter programmet og har ingenting med kunst å gjøre, derimot er det et særdeles nyttig verktøy for trening. Så i sommer skal alle mine treningsturer på landeveisykkel registreres og gi et godt bilde av formutviklingen til denne amatørsyklisten (målet er 1500 km). Sportstracker bruker Google Maps og Earth slik at andre kan benytte seg av dine treningsturer. Hvis du av en absurd grunn skulle ha lyst til å følge mine treninger finner du meg under brukernavnet aimarn.
Den gale grekeren Stavros ledet meg altså inn til nyttige funksjoner på min Nokia. Alikevel er jeg usikker på om kampanjen kan kalles vellykket, for Stavros sitt kanvas hadde fint lite med det faktiske innholdet. Kanskje er det genialt, men det er en fare for at personer som kan finne GPS programmene nyttige ikke gidder å bruke nok tid på kampanjesiden til å finne de. I så fall forsvinner markedsføringsverdien.
Forresten. Hvis du som meg skule tro at posisjoneringskunst bare er noe sprøyt farfar har funnet på kan det jo være verdt å ta en titt på dette halvsprøe samfunnet fylt med "GPS kunst".
Nope, blir ikke klok på om dette er brilliant eller billig farse. Vad tycker ni?