Kan McDonalds være en dialogpartner?

McDonalds tror vi har masse spørsmål om maten deres. Det er nok delvis korrekt da fastfood ikke har verdens beste rykte. Derfor opprettet de en egen seksjon på sin amerikanske side om hva deres mat er lagd av. Dette er jo riktig så fint. På papiret.
Det de derimot ikke har forstått er forskjellen på vår eventuelle behov for å vite mer om innholdet kontra det å ha en dialog med McDonalds om dette. I trendy stil har de opprettet en Join The Conversation side, men er det egentlig riktig å si at man har en dialog bare fordi man tillater brukere å stille spørsmål? Nei. Det er langt fra sannheten. McDonalds har ingen dialog, de har en knapp hvor du kan få stille spørsmål som kan besvares asynkront hvis en McD annsatt velger det.
Det hele er sirlig seksjonert. Fire kategorier, en av dem er Meats. Pussig nok går deres fiskealibi under seksjonen meat. Sist gang jeg sjekket var ikke hvit fisk regnet som kjøtt. Vel, vel. Det spiller vel ingen rolle når dette bare er en image greie. Her har vi et problem. For eventuelle kunder som velger å kikke nærmere på hva McD er laget av er det en reell fare for at de opplever denne tjenesten som lite troverdig. Ser man på antall svar får man det ettertrykkelig tydeliggjort.
Det er på grensen til pinlig.

Det blir ikke bedre i det øyeblikket man oppdager at de ønsker denne dialogen på Flickr også. Legg til ditt bilde av hva du er lagd av på vår Flickr gruppe. Per dato er det færre bilder der enn det er annsatte ved hovedkontoret til burgerkjeden.
Det er nesten så man kan synes synd på de. Tross alt er det en god ide å synliggjøre kvaliteten på varene de bruker, men har du ikke noe verdifullt å bringe til bordet for en dialog så bør du ikke late som.
Spørsmål og svar seksjoner er et vanskelig område. For å trekke fram et lokalt prisverdig eksempel. Studio Alf har på sin hjemmeside et forum, men strengt tatt er det ikke et forum men en Q&A seksjon. God ide, ikke fullt så bra gjennoført.


Dagens anbefaling. Før du vurderer å la en merkevare starte en dialog med kunder forstå hva du har å tilby. Du trenger ikke et forum for å anbefale folk å oppsøke sin nærmeste frisør. Du trenger ikke en Q&A hvis alt du egentlig kan si kan opplyses og ikke trenger en sann dialog. Forum, communities og så videre lever først og fremst fordi brukere av de finner de meningsfulle. Kan du ikke bidra til at de (brukerne) får denne opplevelsen bør du værsågod å styre unna.
Eksempler å bidra med? Uenig? Legg gjerne igjen en kommentar.

Meg og min Bugaboo

I januar i år ble jeg pappa for første gang. I nesten ni måneder forberedet jeg meg på å bli en skikkelig god teknopappa. Nidde, Nabaztagen avbildet her, er bare en av mange materialiseringer på dette. (Skal komme tilbake til denne sine mange vidunderlige nyttefunksjoner for foreldre i en senere post.)
Denne posten er derimot om hvordan forum og communities kan være til glede og frustrasjon, og ikke minst hvordan disse kan brukes av merkevarer på godt og vondt. (Det er en sammenheng her, heng med.)

La oss først klargjøre begrepene.
Forum er et nettsted hvor (vanligvis) registrerte brukere kan poste spørsmål og besvare spørsmål andre har stilt. Forum er bygd opp av tråder og subgrupper som sørger for at temaene blir mulig å sortere og at det blir lettere å finne svar på hva du lurer på. Forum kan også bare eksistere for at folk skal lire av seg eder og galle om en tematikk, men de oversees i denne sammenheng.
Community er et nettsted hvor en gruppe individer med felles interesse deler rundt tematikken. Et community inneholder gjerne et forum. I tillegg har det gjerne grundige medlemsprofiler, er ofte lukket (du må regsistrere deg) og inneholder andre seksjoner som nyheter med mere. Flickr et et veldig godt eksempel på et moderne community.

Når husholdningen skulle kjøpe barnevogn påtok jeg meg rollen som søkekonge og gikk iherdig til verks på sider som barnevognguiden, barnimagen, kvinneguiden, mothercare med flere. Min maskuline side fikk bra slagside... Først og fremst skal alle menn være klar over at kvinner som er gravide eller har født og tilbringer litt mer tid hjemme enn før, har funnet ut nytteverdien av nettet som en møteplass. Dette er bra, veldig bra. Tross alt sitter de på en enorm base av erfaring som mange kan ha stor nytte av å lære av. På førstesiden av Google på søket “størst bagasjerom” finner man for eksempel en forumtråd fra Dinbaby.com. Google er nok glad for barselpermisjon.
Firehjulingen vi endte på var et nederlandsk designvidunder, Bugaboo Chameleon. Dette er en vogn designet av en mann som ønsket å lage en kjønnsnøytral, supersmart og superlett byvogn. En vogn verdt de alt for mange penga i følge teknopappa.
Samtidig som vognen kom i hus lanserte Bugaboo et internasjonalt community for deres vognbrukere. Markedsføringsbibelen Contagious Magazine mente dette var et strålende eksempel på merkevarebygging, så selvsagt oppsøkte jeg dette sporenstreks.
Dessverre var dette et community som hadde glemt hvorfor man blir medlem av slikt.

Et community skal blant annet gi medlemmene følgende:
En følelse av å tilhøre en gruppe med felles forståelse eller oppfatning av noe.
Det skal være enkelt å kunne kommunisere.
Det skal gi noe tilbake til hvert enkelt medlem ved å delta.


MyBugaboo er kun tilgjengelig via en irriterende flashløsning, er en del av hjemmesiden til produsenten og jeg har ikke klart å finne en eneste nyttig verdi ved å være medlem. Dette blir kun et utstillingsvindu av lykkelige familier og dets vogner rundt omkring på planeten (da det er åpent for kikking). Synd, da dette kunne vært et sted for å utveklse kunnskap og erfaring for en stadig større fanskare av ambassadører.
Bugaboo har dessuten Bugaboo Daytrips. En genial ide hvor du på interaktive kart får tips om en spasertur i diverse byer som gir glede både for triller og trillende. Kan jeg skrive min egen Daytrip? Nei, jeg kan sende inn tips, men altså ikke produsere innhold.


Dette er eksempel på hvordan man tar i utgangspunktet en kjempegod ide som dessverre ikke gir brukeren noe. En tapt mulighet. Mange tapte muligheter.
Jobber du med merkvarer og vurderer å lage et forum eller community, så glem aldri hva som er hovedformålet. At medlemmet skal ha en nytteverdi av å delta aktivt. Det er medlemmene som skal ha fokus, ikke deg og dine produkter.

Selv har jeg vært med på å utvikle kanskje norges mest populære community for en merkevare, Thesims2.no. Ønsker du å plukke litt læring på hvordan du kan få 100 000 mennesker til å kose seg sammen og hjelpe hverandre anbefaler jeg å ta et besøk der. Vi fikk så mye gode tilbakemeldinger av medlemmene at det påvirket konkret videre arbeid med innholdet i spillserien.
Mer om forum og community, og hvordan dette kan bli en essensiell del av markedskommunikasjonen ved senere anledning. Nå skal jeg ut å trille i byen, basert på min egen Daytrip guide. Kanskje får jeg lage mitt eget community for å få den publisert?

Sport er ikke alt (de kan) hos Oslo Sportslager

En påstand. Mindre bedrifter trives bedre i sosiale medier. Hvorfor? Fordi de ikke er bundet av det konglomeratiske trollet. Store bedrifter lager ofte så mange interne forventninger for seg selv og har undersøkt sin egen profil gjennom utallige analyser, og som en konsekvens blir det vanskeligere å åpne for dialog med kundene. Tenk om de sier noe vi ikke ønsker å høre?
Derfor er det med sann glede å presentere Oslo Sportslager. Denne ensomme kunnskapsvanen i Oslo som nå viser vei i sosiale medier. De gjør ingenting fancy. De er seg selv. Det vil si ekstremt opptatt av faget sitt og deler info over en lav sykkelsko (kunne ikke dy meg...).


Derfor tok jeg kontakt med gutta, nærmere bestemt nettansvarlig Thomas Werner Aastebø og hørte litt om bakgrunnen for deres aktive tilstedeværelse i sosiale media.
Oslo Sportslager er en av få norske bedrifter som er aktive både med blogging, Twitter og på Facebook.
Var dette en bevisst strategi eller kommer det mer av at enkelte av dere som jobber der er aktive i sosiale medier og hadde lyst til å være aktive?
Sosiale medier er en besvist strategi for oss. Vårt fokusområde er å ha kunnskapsrike selgere som elsker å bruke det utstyret de skal selge. Kunnskapen og engasjementet deler vi med så mange som mulig og sosiale medier er derfor et viktig område å kunne gjøre dette på.

Hva begynte dere med først?
Vi begynte med Facbook men vi føler vi fortsatt vi har langt å gå før vi får utnyttet denne tjenesten godt nok. Det viktigste for oss nå er å være tilstede for deretter høste erfaringer i etterkant.

På Twitter virker det som dere søker opp folk som har twitret om temaer relatert til dere, f.eks langrenn og smøring. Bruker dere tid på å oppsøke eller er det først og fremst slik at dere er der hvis folk trenger dere?
På Twitter har vi valgt en forsiktig fremgangsmåte som ikke "spammer" folk med masse reklame. Nyttige tips og litt informasjon som vi legger ut på vår hjemmeside danner grunnlag for vår tilvstedeværelse her. Hyggelig er at vi raskt har fått en del spørsmål og salg som direkte resultat av Twitter og tilbakemeldingene har vært positive.

Har dere lært noe av å være i sosiale medier som påvirker hva dere gjør i deres fysiske butikk?
En så lenge har vi ingen direkte erfaringer fra sosiale medier til bruk i butikk men ser ikke bort i fra at dette kan komme med tiden i form av for eksempel rabattordinger og aktiviteter.

På nettsiden deres har dere en egen konktakt oss funksjon. Der kan man velge hvilken avdeling man ønsker å komme i kontakt med. Har dere hatt intern opplæring i bruk av nettet eller har dere tilfeldigvis klart å finne unge folk med interesse både for teknologi og sport?
Vi er heldige som får jobbe sammen med engasjerte mennesker med kunnskap både om teknologi og sport og med mange kloke hoder får vi til det utroligste. Bruk hverandre!

Siden jeg la til dere på min følgeliste på Twitter kan jeg ikke se at dere har valgt å gjøre det samme. Skyldes dette en ren og skjær tilfeldig glipp, eller er det fordi jag bare twitrer om ting som ikke er relatert til sport?:-)
Som nevnt er det fortsatt mye å lære med Twitter men jeg vil selvfølgelig legge deg til nå ;o)

Sykkelsesongen nærmer seg. Hva tror du blir første tweet om sykling fra Oslo Sportslager?
Det første vi vil fronte på Twitter mot sykkelsesong vil være "Finn riktig sykkel" "Slik kjøper du riktig sykkel" "Slik klargjør du sykkelen før sesongen".

Da vet du hvor du kan forberede deg til sesongen på sykkelsetet. Følg sportslageret på Twitter. Mange bedriftsledere kan og bør la seg inspirere av Sportslageret. Ved å dele helhjertet av sin kunnskap og erfaring bygges lojalitet. Kanskje vanskelig å plassere verdien av dette i regnearket, men det gjør det vel ikke mindre viktig?

Forøvrig er bildet av fasaden deres er hentet fra prosjektsiden Electric Artwork - Oslo i Neon. Ønsker du å ta en titt inn i den fasinerende verden av elektriske lysskilt i Oslo er dette en side det er verdt å besøke. Håper jeg blir tilgitt for tyvlåningen av bildet.

Moods of Norway leker seg til seier på PlayStation

En liten norsk gladhistorie på tampen av året. Moods of Norway har vist dristighet både i klesdesign og markedsføring fra første stund. Ikke minst har de framvist en ekte glede over å leke med sin egen merkevare.
I forbindelse med utgivelsen av det glitrende spillet Little Big Planet har de vist at de kan overføre denne lekenheten til en interaktiv spillplattform. For spillentusiaster har spillet vært etterlengtet, mye på grunn av at du som spiller kan lage dine egne brett som kan deles med andre spillere. Det er nettopp dette Moods of Norway har laget.


Distributøren av PlayStation3 har lenge hatt dialog med Moods of Norway. Markedsjef Morten Christoffersen hos Nordisk Film Interaktiv poengterer at samarbeidet var et bevisst valg. "Moods of Norway passer perfekt for et "useriøst" spill som Little Big Planet. Deres verdier og spillets innhold passer som hånd i hanske. Det var aldri tvil om at dette var et riktig samarbeid."
Så hvordan kan man måle hvorvidt et slikt samarbeid er en suksess. Christoffersen kunne opplyse at bare etter et par uker hadde 1300 personer spilt MoN brettet og slik sett involvert seg i merkevaren. (Brettet tar forøvrig 6-8 minutter å spille). En rekke medier i inn og utland har også skrevet om samarbeidet, men dette er alikevel ikke hvor jeg mener den viktigste verdien ligger. Verdien i å ta kunden på alvor og vise at man har lyst til å være tilstede i hverdagen deres er gull. En typisk PS3 spiller nærmer seg 30 år og har gjerne god spillerfaring. Ved å gi noe gratis til disse, bygger man historier. Historier som kan viderefortelles. Det er sjelden å se så nær perfekte og innovative merkevaresamarbeid i Norge. Desto gledeligere at det er to så bra.


I fare for å fremstå som som nesegrus beundrer må det også nevnes at reklamebyrået til Moods of Norway, Making Waves, fortjenner kudos. Flott å se at norske reklamemakere kan lage gode alternative interaktive løsninger. Mer av dette takk!
PlanB gjorde et intervju med Making Waves som du finner her hvis du vil lese mer om hvordan de lagde brettet.
Hvis du derimot bare vil se en film av brettet kan du ta en titt på denne sjarmerende snutten. Som du kan se. Dette er laget i ekte Moods of Norway ånd.

Siden jeg tydeligvis ikke har klart å vise kritisk sans i dette innlegget er du velkommen til å rette kompasset mot nord hvis du ønsker med en kommentar.

Hvorfor lagde ikke Polaroid, Poladroid?

For kort tid siden oppdaget jeg et, ehem, nytteprogram på nettet. Etter en enkel innstallasjon var det bare å dra og droppe bildene over et Polaroid ikon og etter noen sekunder poppet det fram en digital utgave av et gammeldags Polaroid bilde.
Alle effekter var der, rammen, de litt matte fargene, du kunne til og mer riste på bildet for å få det til å fremkalle raskere. Gode minner... På Flickr har dette programmet eller applikasjonen fått 3 000 venner, over 300 000 har lastet det ned fra den offisielle hjemmesiden og brukerne er tydeligvis begeistret.
Her er et av mine offisielle bidrag.

Genialt gjort av Polaroid? Nope. Poladroid er laget av en franskmann, bare på gøy. Så hvorfor lagde ikke Polaroid, Poladroid? Fordi Polaroid driver med foto, ikke med dataleker.
I dag vet vi at det ikke er teknologien men innholdet som kommer ut av den som i stadig større grad styrer et produkts suksess. iPhone er et eksempel. Polaroid har i årtier bygget opp en fangruppe som får stadig mindre plass til merkevaren i sin bildehverdag. Men tenk om det var mulig å innstallere en applikasjon på datamaskinen hvor du kunne plukke nøysomt ut hvilke bilder du kunne tenke deg å polaroidisere.


Franskmannen så behovet, men Polaroid kunnet trukket dette ennå lenger. Første ledd kunne være gratis. Fremkalling til ekte bilder kunne kostet. Er ikke det en tjeneste vi fra tid til annen kunne vurdert å benytte oss av?
Hvis en franskmann klarer å få 300 000 Mac’ere (PC versjon er i Alpha just nu), tenk hvor mange millioner selve Polaroid kunne aktivert. 1 USD per bilde, 3 bilder i snitt per kunde, 5 millioner kunder. 15 millioner USD. Grei forretning det.

Hvorfor er omstilling så vanskelig? Hvorfor er vi så flinke til å se farene ved forandring i stedet for mulighetene? Hvorfor kutter vi først på posten nyskaping i nedgangstider. “Folkens, vi må fokusere på kjerneproduketene. Det er tøffe tider og vi må slutte å leke.”
Tallanalyser ville ikke avslørt et Poladroid behov. Bedrifter er i utgangspunktet bygd opp for å videreforedle det etablerte. Professor og forfatter Clay Shirky påstår at bedrifter sin transaksjonskostnad er for høy til at de tillater enkeltvise brilliante ideer. Derfor velger man trygghet og en økonomisk ramme som ikke beveger seg for mye (hverken opp eller ned).
Før dette tar helt av på teorier. I tøffe tider gjør man tøffe valg. Tøffe valg er ikke å vise TV reklamen som ikke fungerte i første kampanje dobbelt så ofte i neste. Tøffe valg er ikke å legge seg tettere opp mot hva konkurrentene gjør. Det er å piske den allerede i beste fall halvdaue hesten.

Kanskje det er på sin plass å spørre om organiasjonene vi jobber i er skrudd sammen for å lage en “poladroid”?

Hewlett Packard (HP) viser stadige tegn på at de slipper til sprø og annerledes ideer. Eller hva sier du til Tabbloid? Velg ut dine RSS feeds, velg leveringsmåte og frekvens og HP leverer rykende ferske nyheter i PDF. Fiffig. Lett å skrive ut på en HP skriver gitt...

Elf Yourself fra OfficeMax er tilbake

By popular demand som de sier i USA er tidenes kanskje mest virale filmproduksjon tilbake.


For de som ikke skulle kjenne til Elf Yourself fra Office Max kommer et raskt tilbakeblikk. Office Max er en kjede hvor du får kjøpt alt du trenger til kontoret, inkludert hjemmekontoret. Litt som Binders i Norge. Kjedelig kjede med andre ord. Men Office Max er ikke kjedelige. De lager applikasjoner til iGoogle, viralfilmer med humor og ikke minst står de bak Elf Yourself.
Dette er tredje året hvor de lar oss plassere våre mer eller mindre tiltalende hoder i musikkfilmer hvor vi får en moderne amerikansk alvekropp og kan ønske våre venner og kjente en god høytid med absurde videoer. Mer enn 10 millioner mennesker har vistnok laget en Elf Yourself video.
Og i god tradisjon under mottoet Sharing is Caring har jeg pinlig nok laget min egen video. Det heller pinlige men litt morsomme resultatet finner du her.



Det er ingen tvil om at dette har en sjarm og jeg forstår godt at dette har en såkalt viral effekt. Det interessante fra et markedsføringsperspektiv er at produsenten JibJab krever 4 USD for at jeg skal kunne laste ned filmen til odel og eie. Pussig nok finner jeg dette nesten OK. Fordi at du kan også embedde (lime inn snutten) direkte fra kampanjesiden, og spre ditt muntre budskap uten å ha den originale filmen.
Office Max har opplevd at en markedsføringsaktivitet har gått fra å være nettopp det til å bli et fenomen. Styrker dette merkevaren eller blir dette en jippo som de mange desperate julekalenderene vi ser i Norge? Sjarmerende, tja, merkevarebyggende, nja. (Høflig sagt...).
Office Max har gjort et grep som gjør at dette faktisk får en markedsføringsverdi og det er epost. I etterkant av at man registrerer seg for å lage denne latterlige alvevideoen mottar man en epost med rabattkupong til deres butikker. Ergo klarer de å knytte jippo opp mot å lokke kjøpsfoten mot butikk.


Det er ikke alt ved denne kampanjen som er perfekt, men det er alikevel verdt å se på et par punkter.
Med gode nok produksjonsverdier og lettbeint tiltalende innhold kan du spre oppmerksomheten langt forbi dine tiltenkte mål. Og hvis du først har klart å skape en kobling mot en potensiell kunde så sørg for å gi denne en takk for deltakelsen. Og det har Office Max klart.
Med ønske om færre julekalendere neste år i Norge. God førjulstrid fra Nidde.

Oppdatering: Etter 3 uker var det laget 57 millioner Elf videoer. Må vel kunne sies å være et latterlig bra tall.

ICA danser seg til økosuksess

Du har kanskje sett den nye TV reklamen til ICA hvor Marius har laget en økodans? Da har du kanskje lagt merke til at sluttplakaten reklamerer for at du kan lage din egen økodans, og et raskt søk i bloggsfæren antydet at mange hadde latt seg inspirere.
ICA har ikke bare hyggelige karakterer i reklamen, deres markedsjef Christian Erga, var også imøtekommende ved å dele litt informasjon om kampanjen. Men først kan du se meg i fyldig utgave gjøre økodansen på kampanjesiden.



Christian kunne opplyse at de bruker det svenske byrået King til å lage sine kampanjer.
Har det vært godt besøk på siden?
- Ja, kampanjesidene har vært svært godt besøkt med ca 300.000 etter de første tre ukene. Det som også har vært viktig for oss er at mange har også faktisk gått videre til ica.no for å lese mer om produktene.

Er denne kampanjen rettet mot yngre målgrupper, eller er det generelt om å øke oppmerksomhet mot kategorien øko?
- Primært så er kampanjen laget for å skape oppmerksomhet rundt vår nye serie med økologiske produkter. Vi kunne lagd en lik kampanje som "alle andre", men følte at vi ønsket å gjøre det litt morsommere og skape litt mer oppmerksomhet.
Christian kunne videre informere at de nærmer seg 250 000 økodanser og at de underveis gjorde kampanjen mer "facebook" orientert ved å legge til en spesifikk knapp for dette. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Evnen til å snu seg raskt for å forbedre matriell er noe vi alle kan bli bedre på.
Et element jeg savner er muligheten til å lime inn filmen på blogger og lignende. Filmen inneholder klare I Love Eco elementer så i mine øyne ville den fungert som gratisreklame, men siden dette tydelig har blitt en suksess uten, kan man vel ikke si at ICA gjorde en direkte feil.
Pluss i boka for sømløs teknisk løsning, bruk av humor i forbindelse med økobudskap og godt integrert i den totale kommunikasjonen til ICA.

Kampanjen er forøvrig også blitt plukket opp av den internasjonale reklamebloggen Adverblog.
Nok snakk, gå og kjøp økomat.

Quantum of Solace på iGoogle

James Bond er tilbake! Quantum of Solace har dratt i gang det svært omfattende markedsmaskineriet til Bondserien. Det er ikke de vanlige PR sakene og store bussplakater dette innlegget handler om, men derimot om en uskyldig liten gadget iGoogle brukere kan glede seg over.
Hvis du ikke kjenner til iGoogle (evnt konkurrenten Netvibes) kommer det noen argumenter for hvorfor prøve det lenger ned.
Bond. Det finnes ikke tvil om visuelt utrykk rundt hver enkelt lanseringer. Farger, bilder, fonter osv er ekstremt planlagt. Godt planlagt synes jeg om Quantum of Solace. Dessverre er mye av materialet utformet for å si til deg at nå skal du på kino, ikke noe deltakelse i Bondopplevelsen før du sitter på kinoen her nei.
Derfor var det desto mer gledelig å se at det var kommet gadgets (applikasjoner el widgets kalles det gjerne også) for den nye filmen til bruk på iGoogle. Og det beste var at det ikke fantes så mye som en logo å spore. Noe som ikke trengs heller. For velger du å skifte fra et tema til et annet på din unike iGoogle side har du gjort et aktivt valg. Du har enten hørt om eller søkt etter noe med Bond. Derfor likte jeg veldig godt dette tydelige Bondske, men diskret temaet for Quantum of Solace.
Etterhvert kom jeg over en gadget som skulle spille trailere og alt annet vedrørende Quantum Of Solace. Det gjorde den ikke, og når jeg begynte å se nærmere på hvem som hadde laget disse ble det klart at høyst sannsynlig er de ikke offisielle.


Det er plenty av andre 007 gadgets tilgjengelig (Bond posters through movie history etc) men ingen virker offisielle. Ville det ikke vært en god ide å bruke litt tid på dette området? Det er faktisk tilfelle at dette ikke koster noe for produsent bortsett fra produksjonskost. Google krever ikke penger for at du skal lage gadgets eller themes. Og plasserer en kunde en merkevare på sin startside snakker vi bonding på linje med gutter på jakt.


Men kjenner du ikke til iGoogle og Netvibes er det best å starte med å bli kjent med disse personlige startsidene for internett. Personlig har jeg og iGoogle 30 minutter sammen hver morgen hvor jeg går igjennom 30+ poster/nyheter uten å bevege meg vekk fra siden. Ganske effektivt. Jupp, la nettet komme til meg. Få deg en konto på et av disse stedene. Fyr opp en Google Reader funksjon. Lær deg å utnytte RSS for alt det er verdt og boom du har effektivisert surfingen din dramatisk. Dessuten er dette såkalt cloudcomputing. Alt ligger på nett så det spiller ingen rolle hvilken datamaskin du surfer på.
Kanskje det kunne vært på sin plass og lage et eget innlegg om dette? I mellomtiden klarer nok en teknokrat å sette opp dette på egen hånd.

Battle Royale: Get A Mac Vs I'm A PC

I høst har det brutt ut en merkelig markedsføringskrig. Merkelig fordi den er mellom Microsoft og Apple og det er Microsoft som følte seg truet og har gått etter lille prinsen for å si at det er dårlig gjort at du ler av oss.
Egentlig er ikke dette rart hvis Apple hadde vært nummer 2 i kategorien, men de er knepent nummer 3 i USA og 4 eller 5 i Europa. Andeler på under 15% av markedet skulle da ikke være grunn til bekymring? Kan det rett og slett være at MSFT føler seg mobbet, latterliggjort og ikke finner seg i det lenger?
Tidligere i 08 fikk superbyrået Crispin Porter + Bogusky ansvaret med å få slutt på at designtølpene bak de skinnende metallikonene med eplelogo skulle få smake sure frukter. I et intervju med Fast Company sa Alex Bogusky at "Apple's done a really good job of repositioning Microsoft. We're merceneries. You can pay us to go after anybody."
Nå har Bogusky sittet på sin reklamemac lenge nok og laget et ekte leiesoldatprdukt.



Angrep er ikke alltid det beste forsvar. I hvert fall når den lille epleprinsen nærmest blir takknemlig for at reklamen gir ennå flere grunner til å harselere med den store kjempen.



Dette er en merkelig markedsføringskrig. Den lille leker med den store. Spørsmålet er om den lille blir for arrogant? De kan gjøre feil de også. De gjør feil stadig vekk. Ikke like store som Vista, men fortsatt feil. Og kan de bli så store i folks oppfatning at de ikke er stilige nok for innovatører? Foreløpig har ikke Crispin Porter + Bogusky klart å vinne mange supportere for sitt arbeid med I'm A PC. Men hvis det neste mykvaretilbudet fra Microsoft leverer på linje med hva konkurrenten tilbyr er kanskje ikke denne strategien så gal som den kan fremstå i dag.

Som en liten bonus har jeg funnet fram en reklame Apple kjørte i høst på New York Times sin hjemmeside. De gjør en bommert . Hvilken?



Lyd. Denne reklamen blir lite spennende uten lyd. Fortsatt er det slik at på arbeidsplasser er det ikke vanlig å surfe med lyd. Så mye sjarm har ikke reklamen at folk hiver seg over volumkontrollen. Bortsett fra lydtabben er den riktig så bra. Bruken av to mediaflater i interaksjon skaper god oppmerksomhet. Med litt kjappere vei til poeng og en løsning uten lydavhengighet kunne dette blitt et nøkkelplagg i høstkolleksjonen.

Dagens extratrekning: Mer godt Battle Royale stoff fra eplehuene finner du på denne You Tube kanalen med svært god frekvens på oppdateringer.

3 sitater enhver digital markedsfører bør pugge

Det er på sin plass å være litt alvorlig. Verdens økonomi er på felgen, reklame har dramatisk mindre effekt i dag enn på 80 tallet og noen vil ha tilbake dobbelkneppdressen i motebildet.
Så mye for alvorligheten. Nuvel. Tygg uansett på følgende 3 sitater (publisert høsten 2008).

Consumers are no longer one set of tastes and preferences. They are a bundle of them. We should segment this consumer the way we segmented markets some years ago. Markets aren't monolithic. Consumers aren't either.
Grant McCracken forfatter av Transformations: Identity Construction in Contemporary Culture.


We must engage with individual people, reaggregating consumer audiences based on their passions (think moms, travellers, dog owners)...we can connect with people in the short term and develop relationships that turn buyers into advocates for the brands we serve.
Laura Desmond fra Starcom MediaVest

Lego is so wonderful nostalgic. As an only child Lego and I had lots of good times together when I was younger. My parents spoiled me with Lego blocks as a kid. I had like Lego worth at least a half Chanel bag. That probably explains why I've became such a geek.
Fra bloggen til Natalie 21 år bosatt i Oslo.



Skulle det fortsatt være uklart hva markedsførere må innføre umiddelbart? Evnen til å lytte til hver og en av oss som kjøper og mener noe om hundrevis av merkevarer. Og ikke minst forstå hva en målgruppe er i dag. Opererer du fortsatt med 18-35 år, med et sted fullt av spenn og huet under armen som målgruppe MÅ du ta grep.
Natalie er nostalgisk til Lego. Jeg har planer om storinnkjøp av Lego til et lite hobbyprosjekt jeg har begynt å plundre med. Og min nevø på 3 år synes klossene har fabelaktige farger og har ikke tenkt videre over Lego enn det per dato. Prøv å forklar meg hvordan du som markedsfører kan snakke til oss alle tre samtidig?
Her er et lite tips: Ikke tenk på alder og inntekt. Se på hva som trigger vår fasinasjon for produktet. Se hva slags historier vi skaper med produktet. Og når vi snakker til deg så bør du værsågod å lytte.
Hvis du har lyst til å gjøre en artig lytt? Ta en tur til Flickr og søk på Tag's med Lego. Tror du skulle ønske du jobbet med den merkevaren nå..

Jeg lover å komme mer omfattende tilbake til dette temaet utover vinteren. I mellomtiden, tenk litt på disse sitatene. Så tar vi en diskusjon når kulda for alvor har satt inn.

En uskyldig feil hos 7-11?

Husker du “Send det videre” leken fra når du var barn? Det var altid like morsomt å høre hva setninger som “Petter synes Line er flink i matte” ble til. Denne leken spilles daglig i kommunikasjonen av merkevarer, og ikke alltid med like stort hell.
I sommer brøt smoothie krigen for alvor ut i Norge. Solo Smoothie annonserte sin tilstedeværelse i kampen allerede i April med en viralkampanje. Dette blir ikke et slag om sunnhet, men om distribusjon, sa samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen i Oslo til Dagens Næringsliv.
Distribusjon er basert på “send det videre” prinsippet. Hvis du har hatt gleden av å jobbe i handelsnæringen (markedsførere som ikke har det er ikke til å stole på forøvrig...) har du erfart en fasinerende infoflyt. Fra en merkevare blir utviklet i et klokt hode på et kontor til den ankommer hylla du står foran i butikk, har en rekke personer motatt informasjon og hatt meninger om hvor, hvordan og hvorfor nettopp denne varen kan bli en salgsuksess.
En av hovedfiendene til Solo i smoothiekrigen er Innocent. Innocent smoothie ankom Norge i sommer og distribueres av Bama. Du finner de først og fremst på 7-11. Innocent har forlengst blitt en studie i produkutvikling og markedsføring i hjemlandet England. De er blant de ypperste uansett varegruppe hva historiefortelling og autensitet angår. Og Innocent sin suksess er på grensen til et eventyr. Her er et par bilder fra hvordan Innocent blir eksponert i forbindelse med lanseringen på 7-11.


Det er umulig å se hva flaskene inneholder (“jeg tar den ehh mørkerøde takk”), og reklameplakatene bærer knapt preg av stilen til Innocent.


Hvis du titter innom Innocent sin blogg vil du se at det er mange tydelige kjerneverdier og kommunkasjonselementer som har forsvunnet på veien fra Inncoent i England til 7-11 i Norge. Er det importør Bama sin feil? Er det kiosken sin feil? Lørdagshjelpen? Innocent fordi de ikke la klare nok føringer i distribusjonsavtalen? Det endelige svaret finner du ikke her, men hvis du kikker over grensen til Sverige hvor Innocent har satt opp eget kontor og har direkte kontakt med salgsteder ser du en stor forskjell på kommunikasjonen.
Eier du en merkevare er det uvurderlig å ta pulsen på opplevelsen kunden har av varen. Ikke bare gjennom undersøkelser og overfladiske barometere, men gjennom å se hvordan varen blir presentert og ikke minst høre hva folk sier om den. Som stor tilhenger av Innocent og historieforteller på deres vegne lenge før de kom til Norge, håper jeg inderlig at de tar grep på distribusjonen og historiefortellingen. Hvis ikke blir det ikke så givende å være frivillig ambassadør.
“Send det videre” leken er best blant barn. Da er den bare uskyldig moro.

Merknad: Enkelte 7-11 har etter lansering tydeligvis sett at merkingen av Innocent er for dårlig og har hengt opp beskrivelser ved siden av kjøledisken. Ser ikke bra ut, men det hjelper i hvert fall kunden med å i det hele tatt gjøre en vurdering av om produktet ineholder noe av interesse.

Freecording med Canon

For ikke lenge siden kommenterte jeg at ofte blir ikke gode internasjonale kampanjer lokalisert. Et eksempel jeg trakk fram var Canon, og sannelig slår de ikke tilbake umiddelbart med en godt lokalisert kampanje. Men det viktige med denne kampanjen er hvordan Canon posisjonerer seg vekk fra konkurransen innen videokamera på en glitrende måte.
Canon har laget en kampanje om noe de kaller Freecording. Freecording er å filme med et annet perspektiv enn man vanligvis gjør når man lager hjemmesnekra opptak. For denne amatøren var det uvanlig inspirerende å se filmene de hadde laget hvor de viste eksempler på hvordan filme med annen vinkel gjør opptakene mer spennende for både produsent og seer.


Kampanjesiden gjør rett og slett interessen for å filme sterkere, og det er en glitrende måte å skape engasjement og historiefortelling mulig for potensielle kjøpere av Canon sine kameraer. Denne bloggen beviser jo det. som de selv sier: Freecording er en metode vi kan bruke for å fange inn den visuelle verdenen rundt oss på vår egen måte, med vår egen stil og med vårt eget syn.
Hva kan vi lære?
Fokuser på å dele inspirasjon og kunnskap som vil lede til engasjement. Ved å inspirere kunde til bruk av produktet øker sannsynligheten for kjøp.
Hva kan vi gjøre bedre?
Gjøre innholdet på kampanjesiden delbart. Ingenting hadde gledet meg mer enn om jeg kunne postet en av filmene her, men det er det ikke lagt opp til. Stort minustegn.

På samme måte som JetBlue gjorde med Jetting har Canon hevet seg over kategorien med denne kampanjen. I stedet for piksler og annet teknisk mas dreier dette seg om å lage en ny kategori, hvor de gir meg muligheten til å fortelle de som måtte orke å høre på maset mitt om hvor morsomt det er med Freecording og at Canon ga meg tipsene. Filmer du? Da bør du prøve Freecording.
Ikke bare var kampanjesiden lett å manøvrere og bli inspirert av men bannerne var enkle og effektfulle i designet. Utrolig men sant klikket jeg faktisk på dette banneret fra en side på Aftenposten.no.
Legg merke til godt men diskret plassering av logo i banneret. Logoer er ikke farlig, det gjelder derimot mottaker av budskaper å ta en avgjørelse om det er noe relevant for han eller hun som blir kommunisert. (Under forutsetning av det er en velkjent merkevare.)
Har du en merkevare hvor du er en av mange er det et spørsmål du må stille deg selv snarest mulig: Hva kan jeg gjøre for at mine potensielle kunder/ brukere skal kunne snakke om meg på en inspirerende og engasjerende måte? Finner du ikke svaret på det blir det en ubehagelig framtid.

Engasjerte merkevarer er morgendagens vinnere

I mitt forrige innlegg, Ja til nakenbading, skrev jeg om engasjement i folkemedia som for eksempel Facebook, og poengterte at dette engasjementet mangler sann aktivisme. Ikke bare individer kan ende opp med å fremstå som hule, dette gjelder i minst like stor grad merkevarer og selskaper. I dette innlegget skal vi se på hvordan skape suksess med engasjement.
Men først en advarsel. Grønnvasking er et begrep med stadig mer mediaomtale, og refererer til selskaper som ikler seg en rolle som “grønne” uten at dette er fundamentert i grunnverdiene til merket. Et norsk eksempel på grønnvasking er OMO sin kampanje om hvor miljøvennlig det er å vaske på 30 grader (uten at de gjør noe som helst selv). Det er nettopp slikt man må unngå.
Heldigvis finnes det flere gode eksempler på engasjerte merkevarer med troverdighet i forhold til aktivisme og engasjement. Her er et par eksempler vi kan lære fra.
eBay. Verdens største nettauksjon har i en årrekke aktivt deltatt i debatter om alt fra teknologi til lokalsamfunn. Nå har de integrert dette i en webside,World of Good, hvor de retter søkelyset på varer med bl.a fairtrade verdier.

Dell. Etter å ha blitt hamret løs på av bloggsfæren for sin manglende evne til å lytte, har Dell blant annet opprettet IdeaStorm. Dell har tatt dette ennå lengre gjennom opprettelsen av kampanjen ReGeneration. Denne aktivistnettsiden profilerer ikke Dell, kun verdier om viktigheten av å ta vare på vår jordklode og hvordan vi som individer og grupper kan gjøre verden grønnere. Når Dell samtidig har satt svært høye krav til seg selv og har som mål å være verdens grønneste PC produsent blir dette høyst troverdig.
Hvor står så norske selskaper? Jeg har lett uten hell etter troverdig norsk bedriftsengasjement av varig karakter. Merk: Jeg forholder meg her til digital eksponering. Stordalen sine økologiske hotellfrokoster er bra, samme er brosjyrene om sunnhet på hotellrommene og hans engasjement i slamdumping i Oslofjorden. Synd at når jeg var på et av hans hoteller ikke var i stand til å få denne bebudede økologiske frokosten. Uansett er det Stordalen som merkevare og ikke hans hotellkjede som fremstår som avsender. Hva kunne Choice ha gjort for å ha tatt et aktivt samfunnsengasjement gjennom digitale media?

Her er noen punkter det vil være smart å forholde seg til for å skape varige verdier som en engasjert merkevare.

Vær autentisk. Er det ikke nedfelte verdier i hele selskapet vil det fort bli gjennomskuet av kundene. Sørg for at selskapet lever verdiene, før man ber om at kundene skal bry seg.

Engasjement er ikke en trend. Lag en langsiktig plan og sørg for at medarbeiderne er inneforstått med hvorfor.

Finn en plattform. På nettet fins det nærmest ubegrensede muligheter. Skal du bruke et nettforum for å skape debatt, eller en blogg hvor man publiserer inlegg som kan kommenteres, eller er det applikasjoner som kunder kan laste ned og benytte uavhengig av deg? E-bøker, web-TV og mobilen inneholder også spennende muligheter for å opprette en dialog.

Lær av andre. Jeg tenker ikke bare på å se hva selskaper som Dell og eBay gjør, men hva foreninger og organisasjoner har å lære bort. Jeg sikter til FairTrade, Bellona og andre som har kunnskap de mer enn gjerne deler med de som vil lytte og være med å spre gode budskap.

Sett kundene dine i kontakt med hverandre. Selger du joggesko, er det ingenting bedre enn å hjelpe joggere å gjøre det lettere å motivere hverandre. Slik Nike gjorde med sitt brilliante Nike+ forum. Kan dine kunder lære av hverandre eller engasjere hverandre om et tema relevant til din merkevare?

I følge Euro RSCG mener 70% av britiske forbrukere at bedrifter har et minst like stort ansvar for å skape positive sosiale forandringer som regjeringer. Ikke så rart siden vi har gitt opp å tro på politikere... Er du klar for å skape varige forandringer?
Grunnrådene er herved gitt.

Honda + vanskelig = verdt det

28. mai 2008 tok britiske Channel4 opp for 3 små minutter et fenomen TV sjelden har sett siden 50-tallet. Live reklame. Det var ikke uventet dristige reklamemakere som stod bak kampanjen (W+K og 4Creative), og en merkevare som stråler i England og står i en hengemyr her hjemme i Norge. Honda er navnet, bilen Accord og kampanjen heter Difficult is Worth Doing. På Channel4 kunne man en kveld se et fallskjerm gruppehopp i Spania på direkten hvor hopperne skal prøve å stave HONDA sine bokstaver i løpet av den korte tiden. I følge Channel 4 økte TV seeingen 8% (til 2,3 millioner personer) i løpet av reklamepausen. Noe som må kunne sies å være enestående.

Å si at dette er vanskelig er ingen overdrivelse.
Å si at det er på grensen til uvettig er ingen overdrevelse.

Å si at det er å leve merkevaren er 100% korrekt.

Honda Live Advert Sky Dive Difficult is worth doing
by unitedgoals

Det er nå engang slik at en eventreklame ikke er nok for at du skal kunne lage en helhetlig kampanje, og spørsmålet da blir om det er mulig å lage en "vanlig" TV reklame rundt samme lest som bygger opp under kampanjen? Tja, døm selv.

I motsetning til vanlig har denne kampanjen ikke en vanlig webside, men en blogg. Et dristig valg. Derfor er det litt skuffende å se hvordan Accord sin hjemmeside ser ut. Litt kjedelig etter alle de andre flotte elementene. Kanskje blir man ekstra kritisk etter en høydare? Det er verdt å merke seg at kampanjen har vært utviklet i over ett år, og at Honda virkelig mener at denne nye Accorden er full av spennende nyvinninger.
W+K har laget en dokumentar (som også er å finne på bloggen og hjemmesiden) om innspillingen av TV reklamen "Jump". 4 minutter med ren inspirasjon.

Jeg er dypt imponert over hvordan Honda i England så ofte klarer å leve verdiene i merkevaren, og desto mer overrasket over hvor lite av dette som drypper inn på det norske distribusjonskontoret.
Og fristen er stor for å gjøre dette temaet litt større ved en annen anledning. Altså hvorfor blir mange internasjonale kampanjer så pjuskete eller modifisert til det ugjenkjennelig når de kommer opp her på berget? Canon sin fotokampanje i forkant av fotball EM er et godt eksempel på nettopp dette.
Takk til W+K for at de er så flinke til å dele info om sine kampanjer. Dette er et hint til norske reklamebyråer. Det er ikke farlig å sende en stakkars blogger noen linjer og linker i ny og ne.

Gleden ved å Jette avgårde med JetBlue

Noen ganger skjer det hendelser som virkelig forandrer oppfattelsen vår av hva som er bra og dårlig i merkevareverdenen. I 2000 skjedde en slik hendelse. En (vi må anta halvgal) mann mente det var på sin plass å starte et flyselskap som skulle gjøre alle sine passasjerer til vinnere. Bedre seteplass, bedre service, bedre kaffe og snacks, ja strengt tatt skulle vi vel egentlig sendes tilbake til den sagnomsuste servicen på 70-tallet. Bortsett fra røykingen...
Selskapet er amerikansk og heter Jet Blue og det virker som nesten alle som flyr med de blir småforelska i måten de gjør ting på. JetBlue har lansert en ny kampanje, Happy Jetting, og dermed fikk jeg unnskyldningen jeg har lengtet etter for å kunne skrive om disse superfolka. De er så freidige at de nærmest harselerer med alle flyselskaper. Ikke andre, fordi de er ikke et flyselskap. Jet Blue driver med Jetting og har egen klasse for alle passasjerer som heter Jet Class. Så helt ublu (tok den?) går de historisk igjennom The Rise, Decline & Re-rise of Aviation. Du finner den som en usedvanlig morsom PDF historie på kampanjesiden, Happy Jetting.

Hva kan sies om siden? Jeg liker den. En kort test for å finne ut om jeg er en Jetter eller ei er effektfult for å understreke poenget uten å bli en tidstyv. Spill til å laste ned for å ta med på flyturen. Liker det. Og ikke minst finne ut hva mitt pilotnavn er. Som du kan se på bildet under er jeg nå Aimar Whoosh Niedzwiedzki. Liker det også. Eller hva med at de nesten gikk for å kalle sin nye terminal på JFK “Bloggy Blogtown”. Herlig.
Til enhver webdesigner og programmerer av kampanjesider har jeg en ting å si. Legg merke til hvor fort du tar poenget på Happy Jetting og ikke minst null lastetid. Ingenting uberfancy, bare forbasket underholdende.

Jeg kunne skrevet en lang casestudy om JetBlue (takk til Seth Godin som har banket inn titalls poenger om hvor dyktige de er i bloggen og bøkene sine), men avslutter med to små ekstra historier.
1 La du merke til noe kjent med mannen på 1979 bildet? Han er også å finne på et cover til superflinke Ralph Myerz & The Jack Herren Band fra Bergen.
2 At Jet blue innførte umiddelbart The Customer Bill of Rights etter at de fikk et problem med et fly som ble stående katastrofalt lenge på bakken, etterfulgt av en snøstorm som lammet flytrafikken massivt. Og samtidig valgte sjefen sjøl å legge ut en svært troverdig beklagelsesfilm som har noen hundre tusen visninger på YouTube alene. Det skader ikke å si unnskyld. Hvis du mener det. Lytt og lær.

Det er ikke verst å skape slik entusiasme hos en kunde før han i det hele tatt har flydd med de. Happy Jetting.

Digital portrettsamling med Nokia

Mer Nokia mas. Strengt tatt er dette om deres nye reklamebyrå W+K som håndterer deres butikkorienterte kampanjer.
Nokia (W+K) har bedt london sine innbyggere om hjelp til å lage den største portrettsamlingen i London noensinne i forbindelse med åpningen av sin flaggskipbutikk i Regent Street.


Portrettene er selvsagt til en viss grad mulig å se i butikken men det er kampanjesiden du må oppleve. Hos W+K har de en kreativ leder med en lettere besettelse for Kansei. Kansei referer til sensoriske opplevelser et sted mellom intuisjon og vitenskap. Sånn cirka (veldig tunge japanske teorier bak dette). Dette kan overføres til en kampanjeside for et produkt som for eksempel en Nokia butikk. Kjenner du en lettere skepsis? Når du besøker Meet Your City siden vil du legge merke til at noen av nøkkelfunksjonene ikke er beskrevet med ord, men med bilder og at interaksjon med disse gir deg tilgang til redigering og informasjon. Altså at dine aktive handlinger basert på intuisjon og logikk synliggjør mulighetene på nettsiden. Personlig er jeg begeistret for Tag boksen.
Deltakelsen har vært strålende (som du får et inntrykk av på bildet under), og det er en smart integrasjon mellom merkevare og kunde. Hvem tar ikke bilder med mobilen i 2008? Personlig har jeg blitt inspirert av å se mange av bildene og ser at jeg har et stort fototeknisk forbedringspotensiale. Verdt å merke seg er hvor lite push det er rundt kampanjen. Her er det glede og deling uten en million i premie eller at Nokia fratar deg rettigheter på bildene dine. De ønsker bare å vise de fram. Bra!


Hva butikken angår har jeg ikke sett den, men kommentarer rundt på nettet indikerer at den kunne være litt mer personlig og mindre "butikk". Siden de bare har åpnet 2 så langt er det fortsatt muligheter for justeringer i konseptet og de er uansett velkommen til Norge. Vi trenger flere lekebutikker. Ikke minst hadde det vært utrolig morsomt å se nordmenn sin deltakelse på en slik side, for den følger med på lasset i forbindelse med åpningene.
Uansett om du er en webdesigner eller ei, er kansei et verktøy med nytteverdi. Tenk mer på hvordan du kan skape intuitiv interaksjon som trigger emosjoner i oss opplevere. Det blir straks mer underholdende og engasjerende å utforske et nettsted. Det får være dagens lærdom.

Sigur Rós erobrer YouTube

Dette er andre del i innlegget om underholdningsbransjen og hva vi kan lære av hvordan å skape relasjoner mellom artist (merkevare) og lytter (kunde). The Raconteurs valgte å lansere albumet sitt uhørt for en hel verden slik at fansen skulle selv avgjøre dets suksess og hvorvidt de likte det.
Det islandske bandet Sigur Rós derimot holder en nærmest konstant dialog med sine fans. Høsten 2007 lanserte de Heima. En dokumentarfilm om deres uannonserte konserter på de mest uventede steder rundt på sagaøya. Heima var en hyllest til landet og naturen de vokste opp i, og viste deres internasjonale fans hvor musikken kom fra. Allerede er filmen ikke bare kåret til en av tidenes beste musikkfilmer av en rekke journalister, men markedsføringsmagasinet Contagious påstod at den var en av fjorårets beste merkevarehistorier.
Sigur Rós hviler ikke på suksessen. I vinter lanserte de i samarbeid med YouTube en konkurranse hvor brukerne lagde sine egne Sigur Rós filmer under navnet Minn Heima (Mitt Hjem). Fredag 7. mars ble filmen i sin helhet gjort tilgjengelig på YouTube i 24 timer, samtidig som 10 utvalgte fanfilmer overtok hele forsiden av YouTube UK. Filmen Heima ble vist over 600 000 ganger på YouTube og det ble postet nesten 300 blogmeldinger om den. Selve konkurransevinneren (den imponerende filmen under) har allerede over 400 000 visninger.


Imponerende tall og dette uten at bandet har noe nytt musikalsk materiale å vise til. For tiden er de i studio og spiller inn nytt album forventet ferdig til deres turne til høsten, hvor de blant annet spiller på Øyafestivalen.
I motsetning til The Raconteurs velger Sigur Rós å ha en aktiv dialog med sine fans, også når de ikke har nytt materiale å promovere.

Sigur Rós har lært oss følgende:
1. Gjennom jevnlig dialog med sine kunder (fans) bygger de en stadig større skare av tilhengere.
2. Ved å invitere kunden til deltakelse i merkevaren blir de deres beste markedsførere.
3. Bygg merkevaren på troverdige premisser (i dette tilfellet unik arktisk stil). Ved å være 100% tro mot sin identitet skapes det historier (“tenke seg til at de til tross for sin popularitet spiller på små grendehus fordi de vil takke sine lokale fans”). Historier verdt å fortelle videre. Dette innlegget er bevis på nettopp dette.


Jarle fra plateselskapet til Sigur Rós, EMI, har skrevet en nyttig og lærerik kommentar under. Les og bli ennå mer inspirert!

The Raconteurs goes Old School

Enhver markedsfører gjør fornuftig i å observere underholdningsbransjen. Musikk, film og spill er merkevarer vi har et sterkt engasjement rundt og som i mange år har skapt en dialog mellom avsender og mottaker.
Underholdning forteller oss ofte om tidsånden. Nevermind av Nirvana var for eksempel et album som ga uttrykk for ungdoms frustrasjon på en eksplosiv måte. MySpace har bygd sin suksess på denne dialogen, og er fortsatt verdens soleklart største sosiale nettsamfunn sannsynligvis fordi de har musikken som essens i sine verktøy.
Derfor blir det i et par innlegg fremover søkelys på dette. I dag: The Raconteurs.
I musikkbransjen (og de fleste andre) er det vanlig å forhåndspromovere et produkt. Før lansering brukes det mye tid på å etablere en interesse og etterspørsel slik at det skapes en suksess ved lansering. Med internett ser man tydelige tegn på at dette forandres. Google for eksempel bruker Beta som et verktøy for å få brukere til å bli evangelister for deres nye tjenester. Bandet The Raconteurs, ledet av Jack White fra White Stripes, lanserte nærmest ut av det blå Consolers of the Lonely 25. mars. På sin hjemmeside forklarer bandet at dette ble gjort for at vi lyttere skulle for engangs skyld ha muligheten til å selv gjøre opp en mening om plata, uten å bli påvirket av journalister sine karakterer eller radiospilling. Dessuten oppfordre de til å kjøpe platen digitalt i sin helhet i stedet for enkeltmelodier. Dette er vel en slags protest mot mange sine ytringer om at albumet er dødt, og at vi kunder velger kun det beste. Personlig mener jeg at albumet slett ikke er dødt. Artistene må bare lage gode nok helhetlige plater til at jeg skal gi av tiden min. Kast ikke bort tiden vår med fyllstoff så blir vi alle lykkeligere og artistene rikere.
Det skal bli spennende å se om vi kjøpere av platen er så fornøyd med det vi hører at vi anbefaler den nok til andre og gjør Raconteurs sin strategi til suksess.
Hjemmesiden deres, designet i god gammeldags DOS stil er et morsomt påfunn, dessverre først og fremst påfunn. Brukeropplevelsen blir noe begrenset til tross for at dette kan bli en kortvarig snakkis. De har også laget en musikkvideo i all hast og lanserte den simultant på nett og til TV. På toppen av dette har de også laget en widget for å hjelpe fansen å spre deres budskap.



Det blir spennende å følge utviklingen av Consolers of the Lonely. Platen er forøvrig bra, til tross for tre fire låter jeg kunne klart meg uten. Neste post blir om islandske Sigur Ros sitt samarbeid med YouTube.

Å holde varmen i 30 grader

Du blir bedt om å bære ved til hytta av kompisen din mens han skal ta seg av å få fyr på peisen. Svarer du da:
A Tulling, ser jeg ut som et pakkesel? Du får værsegod å bære du også.
B Klart det, det høres ut som en jevnbyrdig fordeling.
Hvis du er tilhører de dumsnille som går for svar B kan det kanskje tenkes at du synes det siste grønne reklamefremstøtet til OMO er kjempebra? På boards, nett og TV poengterer OMO at hvis du vil hjelpe miljøet vasker du på 30 grader. Det grønne vaskepulveret OMO klarer nemlig å få tøyet ditt rent på lave temperaturer.
For så vidt er dette kjempebra. Fokus på grønne tiltak er strålende og veldig tidsriktig. Det holder å lese denne bloggen for å skjønne at grønne tiltak skaper positiv vareomtale. Jeg er heller ikke en surmaget stakkar som tviler på at det er et velmenende tiltak fra vaskemiddelprodusenten (OK litt skeptisk er jeg). Men jeg er heller ikke den personen som gidder å bære all veden, og det er et av mine to argumenter mot kampanjen. For hva er det strengt tatt OMO har gjort for å skape varme i hytta? Det er da frekt å påpeke noe de fleste av oss for lengst har lest om i aviser eller sett på miljøprogrammet Kraftaket til NRK. At vi kan spare strøm ved å vaske på lavere temperatur er velkjent. OMO har i dette tilfellet valgt å ikke gjøre noe som helst nytt for å forgrønne vaskemiddelet, men vil gjerne be deg og meg om å ta vår del av ansvaret. (Nederst kan du se bilde av hva min husholdning har gjort for å redusere dramatisk utslippene.)
Det andre spørsmålet verdt å stille som markedsfører ved denne kampanjen er hvorvidt en merkevare kan ta eierskap i en verdi som ikke er selve produktet? Dagligvarekjempen REMA har gått sammen med vaskemiddelprodusenten ARIEL og markedsfører eksakt samme budskap og pronto var markedsføringseffekten til OMO minimal. Miljøet blir en vinner her, men det er tvilsomt at det var OMO sin intensjon.
Markedsføring og merkevarebygging kan være farlig hvis ikke produktet er unikt, og vi markedsførere prøver å bygge verdier rundt det som ingen kan eie (på det beste være deleiere i). Forbrukere tillater ikke å bli snakket ned til, de vil snakke med. Ha en dialog. Kunne ikke OMO opprettet et nettsted hvor alle kunne skrevet inn sine små miljøtips? Et sted hvor de i aktiv dialog med forbrukere prøvde å gjøre kloden litt grønnere. Det hadde gitt en varm god følelse med menneskelig temperatur.
I mellomtiden kan du se mitt miljøtiltak under, EcoBalls. Naturlig vaskekuler som kan brukes hele 3000 ganger. Kjøpt på Natural History Museum i London. Det er å ta en helt ny vri på klesvask og ikke minst er det unike merkevareverdier i disse vaskeballene.

Selvinnsikt, tallinnsikt og suksesskriterier

I dag avslørte inventaropprydding på norvegiasyndromet en kardinalsynd enhver blogger bør være bevist på. Det lå flere upubliserte innlegg på administrasjonsoversikten. I dette tilfellet skyldes dette egoisme/ forfenglighet. Før jul skrev jeg flere innlegg slik at jeg kunne publisere jevnlig gjennom juleferien uten at jeg strengt tatt måtte skrive aktivt. "Så flink han er og publiser jevnlig i ferien til og med!" Ikke bra. Velger du å blogge og har noe på hjertet bør du alltid sørge for å trykke på Publiser knappen i det øyeblikket du mener at stoffet er godt nok. Godt nok innebærer at du har vurdert om skriveriet er balansert og nyttig for leserne. Det var dagens selvinnsikt. Nå til tallinsikt (som ble skrevet opprinnelig før jul...).
Den engelske utgaven av magasinet Marketing er enig med meg om at reklamebyrået Wieden + Kennedy sin kampanje for Honda i fjor var strålende (se TV på nett).
“The agency is probably best remembered this year for its work with Honda, and this account provided evidence of its contribution to clients' business. The marque registered its highest sales figures in the UK in September, and Honda's market share has risen by 16% year on year." Også på den årlige Campaign Digital Award ble de belønnet (Best Auto Site 2007). I den forbindelse ble det produsert en film som forklarer bakgrunnen for kampanjen som var et samarbeid mellom WK og digitalbyrået Collective.

Det kanskje aller mest gledelige med skryten Collective, WK og Honda får er at den er satt i sammenheng med en klar salgsøkning.
Med andre ord er det bare å utfordre seg selv i å lage dype kampanjer med nett som hovedkilde for informasjon. Bare sørg for å ha satt noen målsettinger om hva resultatet skal være i forkant utover standard klikk og visning referanser. Og ikke minst pass deg for å la det kreative eller nyskapende overstyre bunnlinja. Tør alltid å ha suksesskriterier.
Har du lyst til å se en fasinerende film om trimming av gressklippere finner du en herlig her.