ICA danser seg til økosuksess

Du har kanskje sett den nye TV reklamen til ICA hvor Marius har laget en økodans? Da har du kanskje lagt merke til at sluttplakaten reklamerer for at du kan lage din egen økodans, og et raskt søk i bloggsfæren antydet at mange hadde latt seg inspirere.
ICA har ikke bare hyggelige karakterer i reklamen, deres markedsjef Christian Erga, var også imøtekommende ved å dele litt informasjon om kampanjen. Men først kan du se meg i fyldig utgave gjøre økodansen på kampanjesiden.



Christian kunne opplyse at de bruker det svenske byrået King til å lage sine kampanjer.
Har det vært godt besøk på siden?
- Ja, kampanjesidene har vært svært godt besøkt med ca 300.000 etter de første tre ukene. Det som også har vært viktig for oss er at mange har også faktisk gått videre til ica.no for å lese mer om produktene.

Er denne kampanjen rettet mot yngre målgrupper, eller er det generelt om å øke oppmerksomhet mot kategorien øko?
- Primært så er kampanjen laget for å skape oppmerksomhet rundt vår nye serie med økologiske produkter. Vi kunne lagd en lik kampanje som "alle andre", men følte at vi ønsket å gjøre det litt morsommere og skape litt mer oppmerksomhet.
Christian kunne videre informere at de nærmer seg 250 000 økodanser og at de underveis gjorde kampanjen mer "facebook" orientert ved å legge til en spesifikk knapp for dette. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Evnen til å snu seg raskt for å forbedre matriell er noe vi alle kan bli bedre på.
Et element jeg savner er muligheten til å lime inn filmen på blogger og lignende. Filmen inneholder klare I Love Eco elementer så i mine øyne ville den fungert som gratisreklame, men siden dette tydelig har blitt en suksess uten, kan man vel ikke si at ICA gjorde en direkte feil.
Pluss i boka for sømløs teknisk løsning, bruk av humor i forbindelse med økobudskap og godt integrert i den totale kommunikasjonen til ICA.

Kampanjen er forøvrig også blitt plukket opp av den internasjonale reklamebloggen Adverblog.
Nok snakk, gå og kjøp økomat.

Engasjerte merkevarer er morgendagens vinnere

I mitt forrige innlegg, Ja til nakenbading, skrev jeg om engasjement i folkemedia som for eksempel Facebook, og poengterte at dette engasjementet mangler sann aktivisme. Ikke bare individer kan ende opp med å fremstå som hule, dette gjelder i minst like stor grad merkevarer og selskaper. I dette innlegget skal vi se på hvordan skape suksess med engasjement.
Men først en advarsel. Grønnvasking er et begrep med stadig mer mediaomtale, og refererer til selskaper som ikler seg en rolle som “grønne” uten at dette er fundamentert i grunnverdiene til merket. Et norsk eksempel på grønnvasking er OMO sin kampanje om hvor miljøvennlig det er å vaske på 30 grader (uten at de gjør noe som helst selv). Det er nettopp slikt man må unngå.
Heldigvis finnes det flere gode eksempler på engasjerte merkevarer med troverdighet i forhold til aktivisme og engasjement. Her er et par eksempler vi kan lære fra.
eBay. Verdens største nettauksjon har i en årrekke aktivt deltatt i debatter om alt fra teknologi til lokalsamfunn. Nå har de integrert dette i en webside,World of Good, hvor de retter søkelyset på varer med bl.a fairtrade verdier.

Dell. Etter å ha blitt hamret løs på av bloggsfæren for sin manglende evne til å lytte, har Dell blant annet opprettet IdeaStorm. Dell har tatt dette ennå lengre gjennom opprettelsen av kampanjen ReGeneration. Denne aktivistnettsiden profilerer ikke Dell, kun verdier om viktigheten av å ta vare på vår jordklode og hvordan vi som individer og grupper kan gjøre verden grønnere. Når Dell samtidig har satt svært høye krav til seg selv og har som mål å være verdens grønneste PC produsent blir dette høyst troverdig.
Hvor står så norske selskaper? Jeg har lett uten hell etter troverdig norsk bedriftsengasjement av varig karakter. Merk: Jeg forholder meg her til digital eksponering. Stordalen sine økologiske hotellfrokoster er bra, samme er brosjyrene om sunnhet på hotellrommene og hans engasjement i slamdumping i Oslofjorden. Synd at når jeg var på et av hans hoteller ikke var i stand til å få denne bebudede økologiske frokosten. Uansett er det Stordalen som merkevare og ikke hans hotellkjede som fremstår som avsender. Hva kunne Choice ha gjort for å ha tatt et aktivt samfunnsengasjement gjennom digitale media?

Her er noen punkter det vil være smart å forholde seg til for å skape varige verdier som en engasjert merkevare.

Vær autentisk. Er det ikke nedfelte verdier i hele selskapet vil det fort bli gjennomskuet av kundene. Sørg for at selskapet lever verdiene, før man ber om at kundene skal bry seg.

Engasjement er ikke en trend. Lag en langsiktig plan og sørg for at medarbeiderne er inneforstått med hvorfor.

Finn en plattform. På nettet fins det nærmest ubegrensede muligheter. Skal du bruke et nettforum for å skape debatt, eller en blogg hvor man publiserer inlegg som kan kommenteres, eller er det applikasjoner som kunder kan laste ned og benytte uavhengig av deg? E-bøker, web-TV og mobilen inneholder også spennende muligheter for å opprette en dialog.

Lær av andre. Jeg tenker ikke bare på å se hva selskaper som Dell og eBay gjør, men hva foreninger og organisasjoner har å lære bort. Jeg sikter til FairTrade, Bellona og andre som har kunnskap de mer enn gjerne deler med de som vil lytte og være med å spre gode budskap.

Sett kundene dine i kontakt med hverandre. Selger du joggesko, er det ingenting bedre enn å hjelpe joggere å gjøre det lettere å motivere hverandre. Slik Nike gjorde med sitt brilliante Nike+ forum. Kan dine kunder lære av hverandre eller engasjere hverandre om et tema relevant til din merkevare?

I følge Euro RSCG mener 70% av britiske forbrukere at bedrifter har et minst like stort ansvar for å skape positive sosiale forandringer som regjeringer. Ikke så rart siden vi har gitt opp å tro på politikere... Er du klar for å skape varige forandringer?
Grunnrådene er herved gitt.

Jens Stoltenberg er en pyse

Det var Gerd Liv som ba meg si det. Nei, Jens er ingen pyse, han er tross alt statsminister og det er ingen pinglejobb, men staten og departementene i Norge er pinlig dårlige på digital kommunikasjon.
Etter å ha oppdaget flere gode offentlige kampanjer på de britiske øyer den siste tiden er det verdt å sette søkelyset på denne sektoren.
I London er de plaget av at syklister og motorsyklister til stadighet blir meid ned av bilister. Det er klart at syklister er noen tullinger og fulle av dødsforakt (jeg er en av de), men noen ganger er det bilistene sine feil. De ser rett og slett ikke syklistene fordi de tar opp så lite plass i synsfeltet i forhold til for eksempel andre bilister. For å beskrive dette har Transport of London fått et reklamebyrå til å utvikle kampanjesiden Do The Test. Siden er først og fremst en film hvor noen spiller basketball (men med en skjult tvist) og har spredd seg med god viral styrke (til tross for at den måtte fjernes en periode fra YouTube av juridiske årsaker). Et fremragende eksempel på kreativ bruk av nettet for å sette søkelyset på et problem unge mennesker kan relatere seg til.


I Skottland har brannvesenet brukt spill til å fremme bevisthet rundt hva man skal gjøre ved brann i hjemmet. På Dont Give Fire A Home blir du tatt med tilbake til Commodore tiden i et spilt jeg personlig fant noe vanskelig men vellaget. Igjen et glitrende eksempel på å skape bevisthet på unge sine premisser og å bruke styrkene til digital kommunikasjon.

Til slutt har vi ActOnCO2. Transportministeriet har fått utviklet en kampanje hvor nettets styrker brukes for å bevistgjøre bilister på hvordan de kan redusere sine daglige karbonutslipp. Ikke på en moraliserende måte, men derimot hjelpende. I Norge var det altså Storebrand med sin Økokjøring som tok første børen. Trist for staten, bra for Storebrand.
En artig detalj med kampanjesiden er at de er så fornøyde med reklamene sine at de har valgt å legge ut alt en egen reklameside. For alle reklamesynsere, ta en titt. Mye fint å se.

Jeg er fullstendig klar over at det offentlige Norge prøver å gjøre noen aktiviteter på nettet, men sammenlignet med for eksempel Do The Test har Den norske stat en lang vei å gå. Kan det være fordi det er anbudsrunder og ikke en helhetlig kommunikasjonpolitikk som ligger til grunn? Eller rett og slett manglende kunnskap om hva internett anno 2008 går ut på? Jens, ta kontakt, jeg kjenner flere gode norske hoder som kan hjelpe deg. Og de kommer ikke til å be deg opprette profil på Facebook...

Å holde varmen i 30 grader

Du blir bedt om å bære ved til hytta av kompisen din mens han skal ta seg av å få fyr på peisen. Svarer du da:
A Tulling, ser jeg ut som et pakkesel? Du får værsegod å bære du også.
B Klart det, det høres ut som en jevnbyrdig fordeling.
Hvis du er tilhører de dumsnille som går for svar B kan det kanskje tenkes at du synes det siste grønne reklamefremstøtet til OMO er kjempebra? På boards, nett og TV poengterer OMO at hvis du vil hjelpe miljøet vasker du på 30 grader. Det grønne vaskepulveret OMO klarer nemlig å få tøyet ditt rent på lave temperaturer.
For så vidt er dette kjempebra. Fokus på grønne tiltak er strålende og veldig tidsriktig. Det holder å lese denne bloggen for å skjønne at grønne tiltak skaper positiv vareomtale. Jeg er heller ikke en surmaget stakkar som tviler på at det er et velmenende tiltak fra vaskemiddelprodusenten (OK litt skeptisk er jeg). Men jeg er heller ikke den personen som gidder å bære all veden, og det er et av mine to argumenter mot kampanjen. For hva er det strengt tatt OMO har gjort for å skape varme i hytta? Det er da frekt å påpeke noe de fleste av oss for lengst har lest om i aviser eller sett på miljøprogrammet Kraftaket til NRK. At vi kan spare strøm ved å vaske på lavere temperatur er velkjent. OMO har i dette tilfellet valgt å ikke gjøre noe som helst nytt for å forgrønne vaskemiddelet, men vil gjerne be deg og meg om å ta vår del av ansvaret. (Nederst kan du se bilde av hva min husholdning har gjort for å redusere dramatisk utslippene.)
Det andre spørsmålet verdt å stille som markedsfører ved denne kampanjen er hvorvidt en merkevare kan ta eierskap i en verdi som ikke er selve produktet? Dagligvarekjempen REMA har gått sammen med vaskemiddelprodusenten ARIEL og markedsfører eksakt samme budskap og pronto var markedsføringseffekten til OMO minimal. Miljøet blir en vinner her, men det er tvilsomt at det var OMO sin intensjon.
Markedsføring og merkevarebygging kan være farlig hvis ikke produktet er unikt, og vi markedsførere prøver å bygge verdier rundt det som ingen kan eie (på det beste være deleiere i). Forbrukere tillater ikke å bli snakket ned til, de vil snakke med. Ha en dialog. Kunne ikke OMO opprettet et nettsted hvor alle kunne skrevet inn sine små miljøtips? Et sted hvor de i aktiv dialog med forbrukere prøvde å gjøre kloden litt grønnere. Det hadde gitt en varm god følelse med menneskelig temperatur.
I mellomtiden kan du se mitt miljøtiltak under, EcoBalls. Naturlig vaskekuler som kan brukes hele 3000 ganger. Kjøpt på Natural History Museum i London. Det er å ta en helt ny vri på klesvask og ikke minst er det unike merkevareverdier i disse vaskeballene.

Godt grønt og norsk - fra Storebrand?!

Hurra! Endelig en norsk kampanje hvor grønn markedsføring er integrert på en fornuftig måte. Og sjokkerende nok fra et forsikringselskap, Storebrand. Norske Screenplay har levert en kampanjeside som hjelper oss forbrukere å lære om Økokjøring.

Godkjente viralelementer, klart og tydelig fokus og ikke patetisk overdreven fokus på merkevaren Storebrand.
Testen tar bare et par minutter (godt er det), gir deg en reell feedback på hvorvidt du kjører miljvennlig og er lærerik. I hvert fall slik jeg ser det. Ta testen, finn ut om du er en økokjører og se om du er enig i at dette er en god kampanjeside du også.
Mmmm, grønn glede.
Pinlig nok har jeg glemt å legge til på listen over blogger jeg leser den norske reklameboggen Helge Tennø fra Screenplay bl.a skriver på. Vil du lese om reklame fra et norsk perspektiv sjekk ut Endreblogg.

Honda - Gleden ved å løse problemer sammen

Tre forskjellige kampanjer for Honda i en og samme blogg. Norvegiasyndromet imiterer Kinderegget. Les videre og se hvilken del av egget du liker best.
I en årekke har Honda arrangert en Civic Tour I USA hvor populære artister holder konserter, samtidig som Honda Civic promoverer seg selv og utvalgte gode formål. På 2007 turneen var det fokus på miljøet og hybridteknologi, og den naturgassdrevne Honda Civic GX.
Så langt så greit. Legg til Øko-landsby, promotering av Carpooling og info om alternativ energi på resirkulert papir så begynner dette å ligne på noe riktig vakkert.
Men kan virkelig en bil være så grønn? Vil fansen til en av headlinerne Fall Out Boy virkelig omfavne budskapet til Honda for det om bassisten i bandet sier at Civic GX er den grønneste bilen på jord (som han faktisk gjorde i en offisiell pressemelding)? Personlig lurer jeg på om Honda i dette tilfellet har tatt det ett skritt for langt. Det går da en grense for hvor grønn vi tror en bil kan være, og da hjelper det ikke med de beste intensjoner.
Da er heller deres engelske brødre sine løsninger atskillig mer troverdig og engasjerende for en miljøvennlig, men realistisk ung mann. Tidligere har jeg snakket om deres Hondamentalism (årets bilkampanje i UK 2007) hvor de virkelig omfavner nettet som et sted hvor engasjerte brukere kan komme nærmere merkevaren på premisser som ikke på noen måte oppleves som påtrengt. Siden er fortsatt åpen for publikum og anbefales et besøk.

Nå har deres byrå W+K (Global Agency of the Year 2007) laget en ny kampanje som går ut på å løse problemer. For eksempel reduksjon av CO2 utslipp fra biler. I stedet for å mase i vei om alt det fine man kan gjøre bortsett fra selve bilen har de valgt å fokusere på problembarnet, og voila så blir problemet ikke fullt så problematisk. The Joy of Problems. Hæ?
Problem Playground heter kampanjesiden og til tross for at jeg skriver om den er den egentlig ikke åpnet i skrivende stund. Den komplette siden lanseres først 4. februar, men i mellomtiden har ivrige surfere hatt muligheten til å legge en puslebrikke i 20 000 biter stort puslespill. Selvsagt kunne jeg ikke dy meg og er herved med i trekningen av en Honda Hybrid. Og dette er brilliant, for er det en ting som er sikkert så er det at folk setter i gang å spre rykter om en side hvor du kan vinne en bil. Simpelt triks, stor effekt, og ganske sikkert en side hvor det blir et bra besøk etter den komplette åpningen.

Det er mye mer ved denne kampanjen enn selve siden som for eksempel de ekstremt kreative utendørsreklamene, men først og fremst bør du ta turen innom deres kampanjeside for enten å vinne en bil eller lære litt mer om hvordan en skikkelig god landingside skal utformes. (Red: markedsførere kaller gjerne siden du blir henvist å gå til i forbindelse med en reklamekampanje for landingside. Denne siden bør etterstrebe å ha et tydelig budskap og ta deg raskt til kjernen i budskapet.)

Glitrende grønn markedsføring fra BP

Ikke alt er like enkelt å måle i penger. Omdømme er et av disse områdene. Bare spør StatoilHydro. BP har i motsetning til vår norske kjempe valgt å stille seg lagelig til for hugg ved å ta et ansvar for forbruk av grønnere energi, og så langt ser det ut til at de klarer seg utmerket.
Jeg har tidligere snakket om grønn markedsføring og stilt spørsmålet ved hvorfor ikke flere selskaper med fokus på teknologi tar ansvar. Det er derfor gledelig å se hvordan spillselskapet EA har inngått samarbeid med BP i forbindelse med utgivelsen av PC spillet SimCity Societies. Spillet sin intensjon er å bygge drømmebyen slik du ser den. Enten det måtte være diktatur eller en grønn by. Det er sistnevnte bytype dette samarbeidet fokuserer på. For EA har i samarbeid med BP laget funksjoner hvor du blir belønnet for å tenke grønt. Vindmøller i stedet for atomkraftverk, blokker med solenergi på taket og så videre. Resultatet av din innsats vises i form av at du til enhver tid kan se hvor store karbonutslipp byen din skaper. Har du ikke lyst til å kjøpe spillet, men allikevel prøve ut hva dette går ut på skal det komme en demo på denne siden tidlig neste år.

Det er alltid fristende å spørre om hensiktene bak slike prosjekter. I BP sitt tilfelle virker det troverdig da dette er bare et av deres mange tiltak for å sette søkelys på grønn energi. Her finner du mer om BP sitt grønne initiativ, deriblant en karbonkalkulator. Ikke helt presis å bruke i Norge, men den er uansett et eksempel til etterfølgelse og verdt å prøve. Hafslund kunne enkelt lånt konseptet og lagt det inn på sin nettside. Og hvor er den sårede kjempen StatoilHydro? Fredsprisvinnere sier at Norge har masse å ta tak i. Det er på tide at teknologer i Norge er på nett med resten av verden. Hvem kjenner du som kan påvirkes til å ta ansvar?
Tilbake til dette med omdømme. Hvem tror du av nevnte selskaper har profilert seg best i forhold til å plukke opp nyutdannete fra universiteter? Hvem har skapt seg et mer positivt omdømme? BP vet nok hva de driver med.

Grønn markedsføring på Øyafestivalen

Etter å ha hatt gleden av å være tilstede på Øyafestivalen de siste årene lar jeg meg imponere over deres miljøprofil. August er den måneden jeg kanskje spiser mest økologisk mat og resirkulerer bortimot alt jeg bruker. Grunnen er såre enkel. Festivaledelsen har sørget for at det er enkelt å være miljøvennlig.
Spørsmålet som da dukker opp er hvorfor er dette tydeligvis så vanskelig å overføre til teknologibransjen? Mennesker er ikke kompliserte dyr. For at et budskap skal trenge inn er vi nødt til å få det repetert gjentatte ganger, og det er nettopp det som skjer på Øyafestivalen. Budskapet blir hamret så tydelig inn at det blir naturlig å tenke miljøvennlig, så godt at jeg fortsatt har det i tankene siden jeg skriver dette nå. Å tenke grønt i markedsføring vil bare bli viktigere i årene som kommer. Men tydeligvis ikke i teknologibransjen. En bransje som bidrar til stort strømforbruk og unødig papirsløsing. Blant de mange softwareselskaper som sender meg oppdateringsmailer er det kun det prisbelønte Uniblue som har klart å legge til et avsnitt om strømsparing i posten sin. De ga tips til hvordan man kan redusere strømforbruket til en PC på enkle vis. For eksempel at ikke bare selve maskinen skal slåes av, men også printer og annet utstyr når du er ferdig med en økt. Samtidig påpekte de at deres software ville hjelpe maskinen å jobbe raskere slik at arbeidsøkten tok kortere tid og som også reduserte strømforbruket. Kanskje ikke verdens beste markedsføringsargument, men de fikk definitivt et pluss i boka mi.
Hvorfor kan ikke software for eksempel kun ha kortversjoner av manualen i trykt form og at den komplette kommer kun i elektronisk form? Og at selskapene gjør det enklere å skrive ut akkurat den delen av manualen du trenger? Eller hvorfor påpeker ikke printerselskaper hvor enkelt det er å bruke baksiden av utskrifter som ikke ble som de skulle på første forsøk? Det er veldig mange enkle grep som reduserer opplagt forbruk som strøm og papir, men for at dette skal komme inn i vår bevisthet må utgivere og produsenter eksponere oss for et slikt budskap hele tiden. Det er nøkkelen for at den grønne profilen på Øya fungerer, og det er også nøkkelen på den teknologiske arenaen. Har du forresten lagt merke til at du har begynt å bli mer bevisst på å ikke skrive ut mailer etter at flere benytter en signatur om at du ikke bør skrive ut posten såfremt du virkelig ikke må? Jeg har.
Min personlige overbevisning er at selskaper som tar grep rundt grønn markedsføring vil tjene på dette, det er ikke uten grunn at Apple jobber hardt med å redusere miljøsvinerier i maskinene sine etter at det ble satt søkelys på at de var blant de verste i klassen.
Kjenner du til spesielt norske teknologibedrifter eller eventuelt internasjonale som har gjort et grønt markedsføringsbidrag setter jeg pris på en kommentar/ tips om det.