Hvem skal få lov å lage TV på nett?

Jeg leste nylig en spennende blogg om TV via internett på Kuttisme. De hadde testet ut programmet Joost som gjør det mulig å se TV i relativt god kvalitet via nettet. Det fikk meg til å tenke på hvordan norske firmaer benytter seg av TV mulighetene på nett til å markedsføre sine varemerker.
At viralitetelementet i markedsføring kan være effektivt er hevet over enhver tvil, men det er ikke ensbetydende med å få dine brukere til å lage en videosnutt. Dette har blitt en gjenganger i norske virale kampanjer. Smash TV fra Nidar har endog gått til innkjøp av en programleder for sin TV kanal. Det er slettes ikke dumt og jeg tror definitivt at det er et skritt i riktig retning. Det jeg derimot mener de ansvarlige for kampanjen bør se grundig på er hvorfor den mest populære snutten er en egenproduksjon hvor Howie O. programlederen gjør et sprøtt stunt i kledelig lavkoststil. Det vil si mest populære etter reklamene for Smash.
Konklusjonen kan ikke bli annet enn at forbrukere gjerne vil se levende bilder på nett, men ikke nødvendigvis dårlige filmer laget av andre brukere.
Jeg kontaktet derfor et reklamebyrå jeg har god dialog med, Wieden+Kennedy, og spurte om de kunne gi meg et eksempel fra deres portefølje på god bruk av TV på nett. Svaret var Honda i England og kampanjen Hondamentalism. W+K hadde sendt et team ut for å filme korte dokumentarer av motorfrelste engelskmenn. Gressklipperrace og båtrace er kanskje ikke det første man tenker på med Honda, men filmene viser entusiasmen og kjærligheten motor kan skape. Hondamentalism er et strålende eksempel på hvordan nettet kan knytte et varemerke og dets forbrukere nærmere gjennom felles entusiasme for et tema. Du slipper å se pinlig dårlige filmer laget av tenåringer, du får kun kvalitet. Norske markedsførere er pent nødt til å snarest mulig finne ut hvordan levende bilder best kan utnyttes, uten at det blir en kopi av hva vi allerede ser på TV. Ellers kan vi like godt se standard 30 sekunders reklame på Joost.