OK, dette er dagen for årets første agurknyheter fra Norvegiasyndromet, men det er et par hendelser jeg har kommet over siste uken som rett og slett fortjener litt oppmerksomhet. Mener du dette var bortkastet tid så skriv en kommentar.
Første sak ut er en amerikansk designkonkurranse. Har du hørt om det norske kildevannet Utla Valley? I så fall kan jeg informere at det er en dal i Norge som heter Utla og at en kildevannprodusent i USA nå skal markedsføre dette nasjonalt. I den forbindelse har de en Redesign konkurranse av forpakningen til vannet. Konkurransebidragene må være levert inn nå så det er ikke noe poeng å finne fram designeren i deg. Det berømte poenget er at du kan vinne en eksotisk 4 dagers tur til Norge for å komme opp med et nytt design for et varemerke?! Det er klart at mange unge spirer selger seg billig for en plass i varehyller, men en tur til Norge? Hvis du ønsker virkelig seriøse bidrag i en slik konkurranse tror jeg det lønner seg å tilby noe mer konkret i forhold til å skape ekte engasjement. What you pay is what you get gjelder også i konkurranser.
Uansett skal jeg monitorere det videre forløpet til Utla Valley Water, og rapportere hvis det skjer noe spennende med disse amrikanerne som stæler vannet vårt.
Ukens andre nestenagurk er Weezer. For de som ikke kjenner bandet: Skam deg. Flinke, ironiske, humoristiske rockere som har levert varene på gjentatte album. Nå er ny singel og video lansert. Og denne er et sjarmtroll for alle som har jaktet på viralvideoer de siste årene. Weezer har på snedig vis klart å legge inn elementer fra fingerfilmene til DaftPunk, DietCoke og Mentos, Evolution of Dance, Leave Britney Alone og mange flere. Tror kanskje jeg skal begynne å bruke denne i presentasjonene mine når jeg skal forklare hva viralfilmer er.
Videoen har for lengst passert 3 millioner visninger på YouTube og på sin egen kanal har de lagt ut flere småklipp fra innspillingen. Dette er ikke bare morsomt, dette er et virkelig bra markedsføringseksempel.
Det var kanskje ikke starten på agurksesongen alikevel?
Oppdatering: Her er lenken til Weezer kanalen på YouTube.
tirsdag 27. mai 2008
tirsdag 20. mai 2008
Ord & uttrykk: Ut i vår Hage
Vi har tatt en Adam og og litt av hvert annet i Ord & uttrykk serien, og i dag skal vi se litt på hagespråket vi bruker i markedsføring. For en del år siden deltok jeg på en markedsføringskonferanse hvor de mest brukte ordene var Air War, Carpetbombing, Guerillamarketing.
Så kom Irak krigen (det er i hvert fall min teori) og plutselig begynte vi å snakke om grassroot marketing, og det høres da mye triveligere ut. Å drive krig mot kundene var kanskje tillat i gamle dager, men nå til dags er dette høyst upassende. Begrepene som har utviklet seg rundt vår hage har etterhvert blitt mange. Her er noen av de du må lære deg for å ha grønne markedsføringshender:
Grasrotmarkedsføring - Kommunikasjon direkte mot kjernen av dine kunder, utenom tradisjonelt massemediareklame.
Seeding/Frøsetting - Legge ut informasjon som fans/kunder selv kan spre videre blant sine venner/fanbase. Denne informasjonen må være av en så god kvalitet at dine potensielle kunder opplever at den er med på å styrke deres posisjon ved å spre den videre. Husk at frø formerer seg og trenger plass. Vær derfor forsiktig med hvor mange frø du sprer.
Gartnere - Dette er personer som administrerer vekst av vanligvis virale kampanjer. Det kan for eksempel være hagentusiaster som meg selv eller betalte profesjonelle som Louder. Byråer spesialisert på virale kampanjer.
Gjødsling - Dette er skummelt. Gjødsling er når du er så redd for at grasrotsmarkedsføringen ikke skal fungere at du dytter på med tradisjonelle mediakjøp med eksakt samme budskap. Dette kan medføre drukning av frøene, ergo ingen blomstring. Tradisjonelle mediakjøp kan etterfølge en periode med grasrotkampanje, eller ha et helt annet budskap. Ta for eksempel Sony sine Like No Other kampanjer.
Kjenner du til flere hageuttrykk som fortjener plass? Kommenter i vei. I mellomtiden kan du se hvordan en terrasse kan blomstre med økologisk gjødsling og forsiktig foredling. Veldig stolt av urtene mine.
Så kom Irak krigen (det er i hvert fall min teori) og plutselig begynte vi å snakke om grassroot marketing, og det høres da mye triveligere ut. Å drive krig mot kundene var kanskje tillat i gamle dager, men nå til dags er dette høyst upassende. Begrepene som har utviklet seg rundt vår hage har etterhvert blitt mange. Her er noen av de du må lære deg for å ha grønne markedsføringshender:
Grasrotmarkedsføring - Kommunikasjon direkte mot kjernen av dine kunder, utenom tradisjonelt massemediareklame.
Seeding/Frøsetting - Legge ut informasjon som fans/kunder selv kan spre videre blant sine venner/fanbase. Denne informasjonen må være av en så god kvalitet at dine potensielle kunder opplever at den er med på å styrke deres posisjon ved å spre den videre. Husk at frø formerer seg og trenger plass. Vær derfor forsiktig med hvor mange frø du sprer.
Gartnere - Dette er personer som administrerer vekst av vanligvis virale kampanjer. Det kan for eksempel være hagentusiaster som meg selv eller betalte profesjonelle som Louder. Byråer spesialisert på virale kampanjer.
Gjødsling - Dette er skummelt. Gjødsling er når du er så redd for at grasrotsmarkedsføringen ikke skal fungere at du dytter på med tradisjonelle mediakjøp med eksakt samme budskap. Dette kan medføre drukning av frøene, ergo ingen blomstring. Tradisjonelle mediakjøp kan etterfølge en periode med grasrotkampanje, eller ha et helt annet budskap. Ta for eksempel Sony sine Like No Other kampanjer.
Kjenner du til flere hageuttrykk som fortjener plass? Kommenter i vei. I mellomtiden kan du se hvordan en terrasse kan blomstre med økologisk gjødsling og forsiktig foredling. Veldig stolt av urtene mine.
tirsdag 13. mai 2008
Gleden ved å Jette avgårde med JetBlue
Noen ganger skjer det hendelser som virkelig forandrer oppfattelsen vår av hva som er bra og dårlig i merkevareverdenen. I 2000 skjedde en slik hendelse. En (vi må anta halvgal) mann mente det var på sin plass å starte et flyselskap som skulle gjøre alle sine passasjerer til vinnere. Bedre seteplass, bedre service, bedre kaffe og snacks, ja strengt tatt skulle vi vel egentlig sendes tilbake til den sagnomsuste servicen på 70-tallet. Bortsett fra røykingen...
Selskapet er amerikansk og heter Jet Blue og det virker som nesten alle som flyr med de blir småforelska i måten de gjør ting på. JetBlue har lansert en ny kampanje, Happy Jetting, og dermed fikk jeg unnskyldningen jeg har lengtet etter for å kunne skrive om disse superfolka. De er så freidige at de nærmest harselerer med alle flyselskaper. Ikke andre, fordi de er ikke et flyselskap. Jet Blue driver med Jetting og har egen klasse for alle passasjerer som heter Jet Class. Så helt ublu (tok den?) går de historisk igjennom The Rise, Decline & Re-rise of Aviation. Du finner den som en usedvanlig morsom PDF historie på kampanjesiden, Happy Jetting.
Hva kan sies om siden? Jeg liker den. En kort test for å finne ut om jeg er en Jetter eller ei er effektfult for å understreke poenget uten å bli en tidstyv. Spill til å laste ned for å ta med på flyturen. Liker det. Og ikke minst finne ut hva mitt pilotnavn er. Som du kan se på bildet under er jeg nå Aimar Whoosh Niedzwiedzki. Liker det også. Eller hva med at de nesten gikk for å kalle sin nye terminal på JFK “Bloggy Blogtown”. Herlig.
Til enhver webdesigner og programmerer av kampanjesider har jeg en ting å si. Legg merke til hvor fort du tar poenget på Happy Jetting og ikke minst null lastetid. Ingenting uberfancy, bare forbasket underholdende.
Jeg kunne skrevet en lang casestudy om JetBlue (takk til Seth Godin som har banket inn titalls poenger om hvor dyktige de er i bloggen og bøkene sine), men avslutter med to små ekstra historier.
1 La du merke til noe kjent med mannen på 1979 bildet? Han er også å finne på et cover til superflinke Ralph Myerz & The Jack Herren Band fra Bergen.
2 At Jet blue innførte umiddelbart The Customer Bill of Rights etter at de fikk et problem med et fly som ble stående katastrofalt lenge på bakken, etterfulgt av en snøstorm som lammet flytrafikken massivt. Og samtidig valgte sjefen sjøl å legge ut en svært troverdig beklagelsesfilm som har noen hundre tusen visninger på YouTube alene. Det skader ikke å si unnskyld. Hvis du mener det. Lytt og lær.
Det er ikke verst å skape slik entusiasme hos en kunde før han i det hele tatt har flydd med de. Happy Jetting.
Selskapet er amerikansk og heter Jet Blue og det virker som nesten alle som flyr med de blir småforelska i måten de gjør ting på. JetBlue har lansert en ny kampanje, Happy Jetting, og dermed fikk jeg unnskyldningen jeg har lengtet etter for å kunne skrive om disse superfolka. De er så freidige at de nærmest harselerer med alle flyselskaper. Ikke andre, fordi de er ikke et flyselskap. Jet Blue driver med Jetting og har egen klasse for alle passasjerer som heter Jet Class. Så helt ublu (tok den?) går de historisk igjennom The Rise, Decline & Re-rise of Aviation. Du finner den som en usedvanlig morsom PDF historie på kampanjesiden, Happy Jetting.
Hva kan sies om siden? Jeg liker den. En kort test for å finne ut om jeg er en Jetter eller ei er effektfult for å understreke poenget uten å bli en tidstyv. Spill til å laste ned for å ta med på flyturen. Liker det. Og ikke minst finne ut hva mitt pilotnavn er. Som du kan se på bildet under er jeg nå Aimar Whoosh Niedzwiedzki. Liker det også. Eller hva med at de nesten gikk for å kalle sin nye terminal på JFK “Bloggy Blogtown”. Herlig.
Til enhver webdesigner og programmerer av kampanjesider har jeg en ting å si. Legg merke til hvor fort du tar poenget på Happy Jetting og ikke minst null lastetid. Ingenting uberfancy, bare forbasket underholdende.
Jeg kunne skrevet en lang casestudy om JetBlue (takk til Seth Godin som har banket inn titalls poenger om hvor dyktige de er i bloggen og bøkene sine), men avslutter med to små ekstra historier.
1 La du merke til noe kjent med mannen på 1979 bildet? Han er også å finne på et cover til superflinke Ralph Myerz & The Jack Herren Band fra Bergen.
2 At Jet blue innførte umiddelbart The Customer Bill of Rights etter at de fikk et problem med et fly som ble stående katastrofalt lenge på bakken, etterfulgt av en snøstorm som lammet flytrafikken massivt. Og samtidig valgte sjefen sjøl å legge ut en svært troverdig beklagelsesfilm som har noen hundre tusen visninger på YouTube alene. Det skader ikke å si unnskyld. Hvis du mener det. Lytt og lær.
Det er ikke verst å skape slik entusiasme hos en kunde før han i det hele tatt har flydd med de. Happy Jetting.
tirsdag 6. mai 2008
Da Little Britain kom til Drammen
Forleden var jeg i Drammen for å selge noen familiemøbler lagt ut på Finn (som nå fungerer for Safaribrukere). På visningen kom to herlige tykkfalne damer i lekre velourjoggedresser og studerte møbelet inngående. Det vil si, de lurte på hvorvidt det var plass til en 50 tommers TV på seksjonen. Hu ene hadde en 42 tommer og hu andre en litt større (litt som de selv).
For en fan av Little Britain var det umulig å ikke få assosiasjoner til den fantastisk ærlige Vicky. Skulle du ikke kjenne henne får du ta en titt på denne snutten.
I lengre tid har jeg grublet på hvem som klikker mest på reklamebannere og hvem som ser flest TV reklamer, og nå stod svaret rett foran meg. Markedsførere glemmer lett dette, men det er de jordnære damene som vil underholdes og de vil finne tilbud uavhengig av hvorvidt merkevaren er fancy eller ei. Det er ikke uten grunn til at de klapper seg på stumpen når de går ut fra en Elkjøp. Til sammenligning var 20% av iPhone brukerne i Norge (basert på data fra skjønnhetsinstituttet i Bern eller skribent, du velger) samlet på internettreklameprisen Gulltaggen forleden i Oslo Spektrum og sannsynligheten for de at de klikker på noe annet (bannere altså) enn de selv har laget er lav.
En studie utført av comScore og Starcom indikerer at tunge klikkere representerer kun 6% av nettets befolkning men står for 50% av klikkene.
Disse er ofte mellom 25 og 44 år og lavtlønnede. Jakten på gode tilbud og lettjente penger understrekes av at det er høyere sannsynlighet for at de oppsøker auksjoner, gambling og karrieresider på nettet enn snittsurferen.
Videre poengterer de at det ikke er noen sammenheng mellom klikk og merkevarebygging. Å optimalisere en kampanje for høyest mulig klikkrate vil ikke nødvendigvis forbedre kampanjens effekt. Selvsagt er det fortsatt masse reklame som er direkte responsbasert og i disse tilfellene vil klikkene fortelle om et potensielt kjøp har blitt innledet eller ei.
Både Nielsen/NetRatings og comScore har begge innført nye begreper for en “visning” og i sistnevnte sitt tilfelle er dette minimum 30 minutter. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi visning er en annen fallgruve vi kan gå i i forhold til verdisetting. Både annonsør, reklamebyrå og mediabyrå bør bli mer bevisste på hva de skal måle i en kampanje hvor merkevarebyging er hovedmålet. For eksempel hvor lenge budskapet er sett, i hvilken situasjon og ikke minst interaksjon med annonsen i form av at musen beveger seg over den eller at man ruller nedover i vinduet og så videre.
Her er noen nøkler jeg mener vi kan bruke:
Situasjon = engasjement. Er budskapet tilpasset stedet? Snakker du til en person som er i reisemodus hvis annonsen er for eksempel på Aftenposten/reise?
Situasjon = resolusjon. Kan det være mulig å vise forskjellige annonser til forskjellige lesere? En person som surfer på 800x600 ser et helt annet bilde enn en med 1440x900.
Situasjon = støy. Vet du forskjellen i antall annonseflater på forsiden av VG versus NY Times? Ca. 15. Jeg sier ikke at den ene er et smartere valg enn den andre, men at budskapet selvsagt ikke kan være det samme i forhold til annen påvirkning.
I praksis er dette ensbetydende med høyere produksjonskostnader og mer rådgiving. Er det verdt det? Spørsmålet er heller om du har råd til å la være?
Foreløpig finnes det ingen vedtatte sannheter desto viktigere er det å ha et bevisst forhold til hva man prøver å oppnå med reklamen. Hvis da ikke velourdamene i Drammen var de du skulle nå. Da trenger du bare skrive Klikk her, få en gratis sjokolade. Nam, nam gimme sum!
For en fan av Little Britain var det umulig å ikke få assosiasjoner til den fantastisk ærlige Vicky. Skulle du ikke kjenne henne får du ta en titt på denne snutten.
I lengre tid har jeg grublet på hvem som klikker mest på reklamebannere og hvem som ser flest TV reklamer, og nå stod svaret rett foran meg. Markedsførere glemmer lett dette, men det er de jordnære damene som vil underholdes og de vil finne tilbud uavhengig av hvorvidt merkevaren er fancy eller ei. Det er ikke uten grunn til at de klapper seg på stumpen når de går ut fra en Elkjøp. Til sammenligning var 20% av iPhone brukerne i Norge (basert på data fra skjønnhetsinstituttet i Bern eller skribent, du velger) samlet på internettreklameprisen Gulltaggen forleden i Oslo Spektrum og sannsynligheten for de at de klikker på noe annet (bannere altså) enn de selv har laget er lav.
En studie utført av comScore og Starcom indikerer at tunge klikkere representerer kun 6% av nettets befolkning men står for 50% av klikkene.
Disse er ofte mellom 25 og 44 år og lavtlønnede. Jakten på gode tilbud og lettjente penger understrekes av at det er høyere sannsynlighet for at de oppsøker auksjoner, gambling og karrieresider på nettet enn snittsurferen.
Videre poengterer de at det ikke er noen sammenheng mellom klikk og merkevarebygging. Å optimalisere en kampanje for høyest mulig klikkrate vil ikke nødvendigvis forbedre kampanjens effekt. Selvsagt er det fortsatt masse reklame som er direkte responsbasert og i disse tilfellene vil klikkene fortelle om et potensielt kjøp har blitt innledet eller ei.
Både Nielsen/NetRatings og comScore har begge innført nye begreper for en “visning” og i sistnevnte sitt tilfelle er dette minimum 30 minutter. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi visning er en annen fallgruve vi kan gå i i forhold til verdisetting. Både annonsør, reklamebyrå og mediabyrå bør bli mer bevisste på hva de skal måle i en kampanje hvor merkevarebyging er hovedmålet. For eksempel hvor lenge budskapet er sett, i hvilken situasjon og ikke minst interaksjon med annonsen i form av at musen beveger seg over den eller at man ruller nedover i vinduet og så videre.
Her er noen nøkler jeg mener vi kan bruke:
Situasjon = engasjement. Er budskapet tilpasset stedet? Snakker du til en person som er i reisemodus hvis annonsen er for eksempel på Aftenposten/reise?
Situasjon = resolusjon. Kan det være mulig å vise forskjellige annonser til forskjellige lesere? En person som surfer på 800x600 ser et helt annet bilde enn en med 1440x900.
Situasjon = støy. Vet du forskjellen i antall annonseflater på forsiden av VG versus NY Times? Ca. 15. Jeg sier ikke at den ene er et smartere valg enn den andre, men at budskapet selvsagt ikke kan være det samme i forhold til annen påvirkning.
I praksis er dette ensbetydende med høyere produksjonskostnader og mer rådgiving. Er det verdt det? Spørsmålet er heller om du har råd til å la være?
Foreløpig finnes det ingen vedtatte sannheter desto viktigere er det å ha et bevisst forhold til hva man prøver å oppnå med reklamen. Hvis da ikke velourdamene i Drammen var de du skulle nå. Da trenger du bare skrive Klikk her, få en gratis sjokolade. Nam, nam gimme sum!
fredag 2. mai 2008
Digital portrettsamling med Nokia
Mer Nokia mas. Strengt tatt er dette om deres nye reklamebyrå W+K som håndterer deres butikkorienterte kampanjer.
Nokia (W+K) har bedt london sine innbyggere om hjelp til å lage den største portrettsamlingen i London noensinne i forbindelse med åpningen av sin flaggskipbutikk i Regent Street.
Portrettene er selvsagt til en viss grad mulig å se i butikken men det er kampanjesiden du må oppleve. Hos W+K har de en kreativ leder med en lettere besettelse for Kansei. Kansei referer til sensoriske opplevelser et sted mellom intuisjon og vitenskap. Sånn cirka (veldig tunge japanske teorier bak dette). Dette kan overføres til en kampanjeside for et produkt som for eksempel en Nokia butikk. Kjenner du en lettere skepsis? Når du besøker Meet Your City siden vil du legge merke til at noen av nøkkelfunksjonene ikke er beskrevet med ord, men med bilder og at interaksjon med disse gir deg tilgang til redigering og informasjon. Altså at dine aktive handlinger basert på intuisjon og logikk synliggjør mulighetene på nettsiden. Personlig er jeg begeistret for Tag boksen.
Deltakelsen har vært strålende (som du får et inntrykk av på bildet under), og det er en smart integrasjon mellom merkevare og kunde. Hvem tar ikke bilder med mobilen i 2008? Personlig har jeg blitt inspirert av å se mange av bildene og ser at jeg har et stort fototeknisk forbedringspotensiale. Verdt å merke seg er hvor lite push det er rundt kampanjen. Her er det glede og deling uten en million i premie eller at Nokia fratar deg rettigheter på bildene dine. De ønsker bare å vise de fram. Bra!
Hva butikken angår har jeg ikke sett den, men kommentarer rundt på nettet indikerer at den kunne være litt mer personlig og mindre "butikk". Siden de bare har åpnet 2 så langt er det fortsatt muligheter for justeringer i konseptet og de er uansett velkommen til Norge. Vi trenger flere lekebutikker. Ikke minst hadde det vært utrolig morsomt å se nordmenn sin deltakelse på en slik side, for den følger med på lasset i forbindelse med åpningene.
Uansett om du er en webdesigner eller ei, er kansei et verktøy med nytteverdi. Tenk mer på hvordan du kan skape intuitiv interaksjon som trigger emosjoner i oss opplevere. Det blir straks mer underholdende og engasjerende å utforske et nettsted. Det får være dagens lærdom.
Nokia (W+K) har bedt london sine innbyggere om hjelp til å lage den største portrettsamlingen i London noensinne i forbindelse med åpningen av sin flaggskipbutikk i Regent Street.
Portrettene er selvsagt til en viss grad mulig å se i butikken men det er kampanjesiden du må oppleve. Hos W+K har de en kreativ leder med en lettere besettelse for Kansei. Kansei referer til sensoriske opplevelser et sted mellom intuisjon og vitenskap. Sånn cirka (veldig tunge japanske teorier bak dette). Dette kan overføres til en kampanjeside for et produkt som for eksempel en Nokia butikk. Kjenner du en lettere skepsis? Når du besøker Meet Your City siden vil du legge merke til at noen av nøkkelfunksjonene ikke er beskrevet med ord, men med bilder og at interaksjon med disse gir deg tilgang til redigering og informasjon. Altså at dine aktive handlinger basert på intuisjon og logikk synliggjør mulighetene på nettsiden. Personlig er jeg begeistret for Tag boksen.
Deltakelsen har vært strålende (som du får et inntrykk av på bildet under), og det er en smart integrasjon mellom merkevare og kunde. Hvem tar ikke bilder med mobilen i 2008? Personlig har jeg blitt inspirert av å se mange av bildene og ser at jeg har et stort fototeknisk forbedringspotensiale. Verdt å merke seg er hvor lite push det er rundt kampanjen. Her er det glede og deling uten en million i premie eller at Nokia fratar deg rettigheter på bildene dine. De ønsker bare å vise de fram. Bra!
Hva butikken angår har jeg ikke sett den, men kommentarer rundt på nettet indikerer at den kunne være litt mer personlig og mindre "butikk". Siden de bare har åpnet 2 så langt er det fortsatt muligheter for justeringer i konseptet og de er uansett velkommen til Norge. Vi trenger flere lekebutikker. Ikke minst hadde det vært utrolig morsomt å se nordmenn sin deltakelse på en slik side, for den følger med på lasset i forbindelse med åpningene.
Uansett om du er en webdesigner eller ei, er kansei et verktøy med nytteverdi. Tenk mer på hvordan du kan skape intuitiv interaksjon som trigger emosjoner i oss opplevere. Det blir straks mer underholdende og engasjerende å utforske et nettsted. Det får være dagens lærdom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)