Fast Forward er ingen god strategi

Sammen med over 30 andre foredragsholdere hadde jeg stor glede av å holde en deilig kort 8 minutters presentasjon på Chateu Neuf Tirsdag 14. desember. En samlet norsk digital bransje (for å overdrive litt) var tilstede og konferansen ga en utmerket oversikt over såkalte trending topics.


Når jeg ser at en av få norske markedsføringsbloggere i sin oppsummering av konferansen bedriver synsing av det uvettige slaget måtte jeg vekke opp Norvegiasyndromet fra dvalen.
Ole Petter Nyhaug er en flink analysemann, men det er ikke alltid at morgendagen skal spoles til i dag. Om 8 Minutes konferansen til INMA skriver han følgende i sin oppsummering:

Det som kanskje overrasker - og skuffer litt - er at det fortsatt er utrolig mange som har ett eller flere av følgende hovedpoenger:  Sosiale medier krever toveis dialog - vi må bli en del av samtalen. Snakk mindre og lytt mer (i sosiale medier). Vit hva du vil, ha en strategi før du satser i, ja,igjen: sosiale medier.

Jeg velger å sitere en annen foredragsholder fra konferansen, Helge Tennø. "Det er utrolig at innholdet jeg har skrevet i presentasjoner for 3 år siden oppleves som aktuelt fortsatt av mange i dag." Med dette bakteppet blir jeg mildt forundret over at OP kan finne på å komme med disse ytringene.
Hvis det er slik at norske kommunikatører var så veldig flinke til å lytte hadde det garantert vært et ikketema.
Hadde vi sett at de fleste merkevarer tydelig hadde gode strategier for sin sosiale tilstedeværelse hadde det ikke vært et tema.
Og hadde "toveis" dialog ("enveis" dialog heter forøvrig monolog...) vært utbredt hadde ikke det heller vært et tema.


Det å tro at man kan spole forbi det å gjøre noe så grunnleggende som å etablere en strategi basert på forståelse av kundens hverdag er jo lettere hysterisk. Jeg kan bare håpe for Nyhaug sin del at denne oppsummeringen ble skrevet i hastverk og derfor bærer preg av lasteverk.
Når han i samme post stiller seg undrende til det gjøres for lite analyse så kan jeg meget godt svaret på denne problemstilling. Uten at man lytter er det vanskelig å gjøre en analyse. I hvert fall så lenge vi snakker om nettet i dag. Som er sosialt. Langt forbi de såkalte sosiale media. 

Hellstrøm om å bygge merkevarer

Eyvind Hellstrøm har imponert mange med sitt TV program Hellstrøm rydder opp på TV3. Meg inkludert, men ikke på grunn av antall seere eller hans kvaliteter som leder av programmet. Derimot blir jeg umåtelig imponert over hans knallharde disiplin i forhold til å tørre å stå for noe.
Hellstrøm er ikke som nordmenn flest. Han har ikke behov for å bli likt av alle, noe som paradoksalt nok har resultert i at svært mange liker han. Hans evne til å forstå hvordan man skaper solide merkevarer er noe man kan lære av langt utover restaurantbransjen.

Her er en grov gjendikting fra en tidligere episode.
Hellstrøm: Hvorfor i all verden skal du servere pasta? Du driver en pizzarestaurant!
Eier: Flere av kundene har sagt at de vil ha det.
Hellstrøm: Men vil du ha det? Vil ikke du lage den beste pizzaen i byen?
Eier: Jo, men jeg må jo høre på kundene.
Hellstrøm: Hvis du skal høre på hva alle vil, er det umulig å gjøre alle tilfreds. Sørg for at pizzaene dine er best, så kommer folk på grunn av de. Ikke alle skal like deg. De som vil ha god pizza skal like deg.

Denne lettere arrogante og frekke herremannen med Michelin stjerner har så rett. Og alikevel "glemmer" vi det hele tiden. For å lykkes må du gjøre noe eksepsjonelt bra (i hvert fall hvis du har tenkt å få bra betalt). Ikke jag etter å gjøre alle til lags.
Spesielt hvis du brenner for noe må du ha trua. Ikke la andre bestemme hva du skal gjøre. Feiler du så lærer du. Det er slikt nyvinning skapes av. Og noe vi kan lære mye av amerikanere om.

Hadde jeg hatt tid skulle jeg satt meg ned og funnet gullkorn fra Hellstrøm og laget en føljetong. Eller ennå bedre satt meg ned med mannen selv og laget en annerledes bok om gründerkultur og merkevarebygging. I så fall hadde det blitt hans femte bok i år...

Nuvel.

Synsing om TV lytting og evnen til å holde kjeft

I forbindelse med at jeg holdt et foredrag for HEG Invitational i regi av Farojournalen i september intervjuet bransjemagasinet for underholdningsbransjen meg basert på hva jeg snakket om.

I fare for å fremstå selvopptatt har jeg lagt ut intervjuet under. Les forøvrig Farojournalen på nett her.

Vi bruker mer og mer tid på sosiale medier, og dette går på bekostning av våre tradisjonelle medievaner.

Mens TV-reklamene kjører i bakgrunnen, oppdaterer vi Facebook eller chatter med venner. Vi «lytter» til TV mens vi er aktive på sosiale medier. For å nå forbrukerne må bedriftene inn på den sosiale arenaen, og Niedzwedzki er overbevist om at en rekke gamle markedsførings- paradigmer må vike for å lykkes.

Han mener utfordringen ligger i å oppnå troverdighet hos forbrukerne, og at bransjen må lære seg å forankre markedsstrategien sin i kundenes liv. Empati er veien til troverdighet på sosiale plattformer. Videre mener han at bedriftene trenger å studere brukerne av sosiale plattformer, og utvikle en intern forståelse av hva det sosiale nettet medfører av konsekvenser for merkevaren, før man kan sette opp en langsiktig strategi for å nå målene sine.

- I altfor stor grad legger vi digitale planer basert på teknologi i stedet for genuin forståelse av adferd. Det er enklere å si at «vi trenger en Facebook-side» enn å stille seg selv spørsmålet «hvorfor skal jeg være på Facebook?». Har du ingenting å si, er det bedre å holde kjeft, mener Niedzwiedzki.

Det er imidlertid ingen formel i bunn for en vellykket digital strategi. Niedzwiedzki under- streker viktigheten av å være fleksibel, og at man er avhengig av å justere og modifisere innhold og kommunikasjon for å oppnå ønsket effekt.
Intervju slutt.

Ganske opplagt dette, men det kan ikke gjentas for ofte om dagen. Alt for mange bedrifter har en alt for høy tro på egne kunnskaper rundt det sosiale nettet. Kostnaden ved å utvikle en god strategi i samråd fageksperter betales raskt tilbake når man begynner å se kostnadene ved å repare grunnleggende feil.


Kilde: Farojournalen Uke 36, 2010.

Uffda. Best Practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.

La det være klinkende klart. Folk snakker om merkevarer og bedrifter. Og det har vi alltid gjort. Med det sosiale nett har vi fått en megafon og ikke minst en meget effektiv spreder i form av enkel deling via Facebook, Twitter og så videre.

Så til den konkrete saken. KSL Matmerk som eier Nyt Norge truer en norsk blogg med søksmål grunnet uheldig bruk av deres logo. Selvsagt har KSL Matmerk rett til å beskytte sin merkevare, men alt har sin pris.
I mine foredrag for bedrifter i Norge poengterer jeg alltid viktigheten av at bedrifter må fremstå med en genuin menneskelig side. Brevet Christoffer Biong (“Krav om umiddelbar fjerning av urettmessig bruk av logoen NYT NORGE") mottok er ikke av den menneskelige sorten. Så i stedet for en hyggelig personlig mail om kanskje Christoffer kunne sluttet å bruke Nyt Norge logoen på en uheldig måte, har de nå klart å vekke megafonen og spredningens makt opp av dvale. 
Bakgrunn for Matmerk sin advokatmat (pun intended) finner du på Christoffer sin blogg. Synlige mennesker i den sosiale nettsfæren som Karl Philip Lund har plukket opp saken, og jeg regner med at dette vil bli et diksusjonstema i flere sammenhenger i tiden som kommer blant digeratien.
Dette dreier seg ikke om hvorvidt logoen har blitt brukt feil, men om hvordan respondere på det sosiale nettet. Matmerk og Nyt Norge har et nettverk som burde reddet de fra denne uheldige episoden.

Hva mener du? Tar jeg feil. Burde alle bloggere saksøkes i det de trykker på publiser knappen? Eller kan de fleste problemer løses med dialog?


CC lisens bilde Cow Mania av Turbotoddi

PS Fremover vil jeg publisere en del artikler på Suddenly Oslo sine hjemmesider. Men som en tjeneste til faste lesere (RSSére av norvegiasyndromet) vil det meste av dette inhholdet reprise publiseres her, dog med mindre visuell bravur enn originalene.

Yes, we can be motivated

Dan Pinks new book Drive ‘the surprising truth about what motivates us’ has been published. If you don´t know his writings I urge you to place your order after you have read this.

Here are his own take on what motivates in a short burst:

There’s a myth in business that the only way to get people to perform at a high level is with carrots and sticks. But that’s just wrong – not wrong morally, but wrong scientifically. Forty years of science tells us that those sorts of motivators – If you do this, then you’ll get that – do work, but only in a surprisingly narrow band of circumstances. And for creative conceptual work, those if-then motivators usually make things worse.

The better approach – more enduring and more effective – is motivation built around three ingredients: Autonomy (the desire to direct our own lives), Mastery (the urge to get better at things that matter), and Purpose (the desire to do what we do in the service of something larger than ourselves.)

It´s quite easy to agree with Mr.Pink. The social web will enhance these elements in our lives beyond business. The boundaries between our private social sphere and business sphere has been removed. We live for love and passion, not just doing.

So ask yourself:

What´s your passion? What´s my colleagues passions? Can our products and services generate passion among our customers? Or is it something we can do beyond that (products and regular service) to spark that passion? And as a result, get some luve back.

Now, go an order a copy of Drive.

Still here? Check out this superb presentation on the subject.

En ekte statusoppdatering

Et tema jeg ofte nevner i foredrag er funksjonen til såkalte statusoppdateringer vi foretar oss på nettsamfunn. Den mest utbredte funksjonen er å sørge for at våre omgivelser ikke skal glemme oss. Når vi skriver om hva et av barna våre gjorde til frokost er det ikke fordi vi bevisst tror at alle vil si "jøsses for et unikt barn og for en spennende familie", men for å sørge for å være Top Of Mind.
Det er en hard kamp som utspilles daglig hvor ingen er vinnere, men noen blir mer lagt merke til. Mennesker liker å bli lagt merke til, det er et bevis på vår eksistens at vi er deltakere i samfunnet rundt oss.

Nuvel. Denne posten er en litt, bare litt, annerledes oppdatering. Jeg har skiftet jobb. Fra nå av er jeg å finne på det digitale byrået Suddenly Oslo.
Dette har flere konsekvenser. Jeg kommer til å begynne å skrive en del på Suddenly Oslo. Sannsynligvis vil jeg reprodusere mye av dette også her så foreløpig vil ikke denne bloggen forsvinne. I så fall vil jeg si i fra om dette slik at abbonenter på denne bloggen (takk for at du følger forresten) har mulighet til å gjøre endringer på sin leseliste. Punkt to er at det er fare for mer engelske poster. Tror ikke dette vil plage deg nevneverdig.

Ny jobb betyr også nye utfordringer, ergo vet jeg ikke helt om frekvensen på poster kommer til å være spesielt jevn i sommer. Beklager dette, hvis noen skulle finne dette rystende.
Når høsten kommer forventer jeg at livet vil være relativt normalt (ikke at jeg vet helt hva det betyr). Personlig har jeg et sterkt ønske om å fortsette å dele tanker og erfaringer på nett.
Håper dette settes pris på.

Takk for din tid.
Aimar

Publisert under Creative Commons lisens. Du finner originalen på Flickr av Javier Pais.

Sitter du i et ekkokammer?

Det føles godt når alle er enige om noe. Det føles riktig at vi alle er "ombord". Det er behagelig å omgåes personer som støtter vårt eget syn. Dessverre fører dette oss rett til ekkokammeret.

Når de vi omgåes og tar avgjørelser sammen med til stadighet deler vår verdensoppfatning ender vi opp med at de kritiske og viktige spørsmålene ikke blir stilt. Det er behagelig, men farlig.

Vi trenger kritiske stemmer rundt oss. Vi trenger folk som stiller de vanskelige spørsmålene. Vi trenger rett og slett og omgåes personer som vi kanskje finner vanskelige.

Ekkokamre kan oppstå sakte men sikkert i en avdeling ved at de ansatte begynner å likne hverandre stadig mer. Dette skjer spesielt ofte hvis lederen til enhver tid påpeker viktigheten av at alle er enige.
Er det virkelig slik at vi må være enige for at jobben skal bli gjort? Det kan fort bli feil jobb gjort.

Sørg alltid for å ha noen kritikere i nærheten av deg. Ikke fiender, men kritikere. Personer som stiller vanskelige spørsmål. De du selv har hoppet bukk over fordi du ikke vil ta knekken på ditt nyeste hjertebarn.

Tviler du på at du har sittet i et ekkokammer? Tenk tilbake på prosjekter eller avgjørelser som er gjort i din bedrift eller spesifikk avdeling. Er det virkelig ingen av de som bærer preg av at likesinnede har oversett viktige sider som burde vært belyst og sannsynligvis endret i forhold til gjennomført plan?

Si etter meg. Jeg vil ikke, ikke, ikke sitte i ekko-o-o-o-kammer.

Bilder er gjengitt under CC lisens og du finner opphavet her.

Kongstanker fra Gulltaggen 2010

Nordens beste konferanse om digital markedsføring, Gulltaggen, har nettopp blitt gjennomført. Bortsett fra de vanlige skuffelsene, som at maten var variabel og at det forventede høydepunktet (Richard Branson denne gang) ikke innfridde, var det mye inspirerende tankegods i år.

Her er noen høyst subjektive og strengt selekterte notater.

Guy Kawasaki fortalte at Dell outlet på twitter solgte nesten like mye varer med 2500 tilhengere som når de hadde 1,5 millioner tilhengere. Det er ikke antall tilhengere som betyr noe, men kvaliteten på disse og ikke minst innholdet ditt som betyr noe.
Paradoksalt nok ble dette ytret av Kawasaki som kanskje spammer mer enn noen annen twitterkjendis.
Mannen poengterte klokt at det er noe galt med tankegodset til kundeservice når de responderer mer aktivt på nett enn i en konkret fysisk kundesituasjon. Med andre ord ender den utvidede kundeservicen med å bli brannslukking som følge av at grunnprinsippene (verdiene om du vil) i disse bedriftene ikke etterleves.

Mike Walsh (fantastisk foredragsholder!) poengterte at det bare er å se opp for kollisjonen mellom vesten og BRIC landene. De svenske  herrene Ridderstråle og Nordström tok også opp dette, men delte ikke innovasjonstroen til Walsh for disse nye stormaktene. De var sikre på at disse landene i lang tid ville mangle oppfinnsomhet. Uansett, sjekk boken til Walsh Futuretainment for å bli begeistra.

Doug Guthrie (en av flere professorer i år) var opptatt av soft skills og soft information. Igjen, de svenske professorene penset også inn på dette i form av å snakke om verdien av kvinnelig adferd (i bedriftsammenheng). Guthrie var nærmest manisk opptatt av indre kultur. Ekte kultur, ikke slike som en CEO har skrevet og hengt på døra. Men sånne som blir etterlevd, Zappos er et godt eksempel.

Gunter Sonnenfeld gjorde mange nysgjerrig på Transmedia begrepet. Advarsel. Hvis en kreativ dude banker på døren din snart og forteller at du må lage noe transmedia greier bør du vise forsiktighet. En times foredrag er ikke nok til å begripe kompleksiteten i dette emnet. Les Henry Jenkins sin bok Convergence Culture for å få et innblikk i hva transmedia virkelig er. Når det er sagt. Gunter sine tanker rundt temaet (for komplekse til å nevnes i en kort post) er virkelig fasinerende. Utsagn som Media isnt fragmented, content is, og Extract daily mythology & Create legacy fordrer jo litt tunge planer i bånn. Inspirerende.

Kanadiske Mitch Joel er underholdende og rett på sak om sosiale medier. "Dont benchmark online against TV, but electricity." Joda, slikt blir det tankegods av. Eller at negative omtaler selger produkter de også fordi de skaper tillit. Høres kanskje merkelig ut, men det er logisk. Og ikke glem Intrinsic Connectivity. Herlige to ord. Joel poengterte at nettet ikke lenger er bredbånd med mobiler og iPad men enhver form for tilkobling (wifi, 4g, blåtann osv). Ergo kan vi snart være i konstant bevegelse og være sømløst tilkoblet.

Tilbake til svenskene Ridderstråle og Nordström. Følgende utsagn fra de om verden i dag sier egentlig mye om situasjonen i nye medier og markedsføring også. "If you dont know, you believe instead." I en tid med større kollektiv informasjonstrøm enn vi klarer å konsumere som enkeltindivider, blir individet dummere, og trenger å ty til tro i stedet for kunnskap.

Det er kanskje derfor historiefortelling vil være ennå viktigere de neste ti årene enn hva det noensinne har vært. Og at myke verdier har intatt den kalde bedriftskulturen. At innhold og kultur er nødvendige bestandeler i en merkevare. At åpenhet er absolutt krav til dagens bedrifter.

Vi må begrense egoets mulighet til å tro for mye om oss som ikke er en del av det kollektive nettverkets sannhet.

Før jeg glemmer det. Gulltaggen er en konferanse om digital markedsføring. Jeg antar at du fra mine noter ser hvor lite teknologi har å si i denne sammenheng.

Da har vi blitt inspirert, og kan gå tilbake til å lage årets feiteste konkurranse. "Svar på ett dumt spørsmål og vinn en iPad." Sommerens slager er allerede her...

Var du på Gulltaggen i år? Har du noen kommentarer eller spørsmål. Fyr løs enten med en kommentar eller en epost. Takk for din oppmerksomhet.

http://www.flickr.com/photos/gulltaggen/ / CC BY 2.0

3,2,1 Why counting down matters

Have you ever taken part in the wonderful "Get the fifth free" scheme? Off course you have. Or in my case, diapers. Every forth purchase is "free". Off course it´s not free, but that is beyond the (present) point.

Which is: I´m wondering why so few marketeers don´t "get" the simple fact that it´s so much harder to get satisfaction from counting up than counting down.

Here is an example. Your regular java supplier (mine being Stockfleths if you should wonder) has a bonus card with the tenth coffee for free. You´re at 7. You have bought seven mugs and still have a long way to 10. If the same scheme were a countdown the same coupon would tell you that you´re 3 from free. Clearly a much smaller and in this case attractive number.

This is simple, very simple, behavioral economics. There is no excuse for not indulge in this very interesting topic. I have mentioned Dan Ariely before, and will do so again. His book Predictably Irrational is a must read.

In the meantime. Stop making count ups and start making countdowns. 3, 2, 1. Free coffee coming my way.

Chatroulette og hvordan ri bølgen

Du har lest om Chatroulette ikke sant? Kanskje prøvd det også. Blitt utsatt for en pervo eller to? Chatroulette er for de uinvidde vårens fenomen på nett hvor du møter tilfeldige personer via webcamera. Anonymt, tilfeldig og fasinerende. Rart at ikke Paradise Hotel mister flere seere.

Skulle du lure er ikke Chatroulette årets Facebook dødare. Det er et fenomen. Et fenomen vi kommer til å elske å hate. I ikke alt for fjern fremtid. Akkurat nå har noen vært smartere enn deg og meg og sett muligheten til å ri på roulette bølgen.

For noen dager siden diskuterte Jan Omdahl (fra Dagbladet) og jeg sosiale media med en gruppe nærlingslivsledere. Jan trakk fram en video av en rulettspiller som improviserte pianomelodier og sang derogda komponerte strofer til sine "motspillere". Merton var hans navn, og kunne på mange vis minne om Ben Folds (smart popper). Spekulasjonene har gått, og Ben Folds så sitt snitt til å ri bølgen. Han besvarte Merton sin ekstremt populære youtube video live på konserter.



Dette eksemplet fikk meg til å tenke. Ben Folds har blitt sett av flere (millioner) mennesker via Chatroulette klippene enn noen av hans plater har klart å selge. Hans fans har fått noe ekstra å snakke om, og er i disse dager ambassadører med stor A. Ben Folds selger sannsynligvis plater og konserter som følge av å ha forstått et fenomen og ri bølgen.

Via Adweek fant jeg flere referanser til merkevarer med sterk innovasjonsvilje, spesifikt i Chatroulette. Travelocity har en gnom som holder opp tekstplakater (I would rather be in Rio o.l) og har blitt sett av over 100 000 mennesker. Burger King puttet selve King inn i ruletten og reklamerte for en rabattside. Nei, ikke spesielt sexy, men noen ganger er evnen til å snu seg rundt å handle vikigere enn å være kløktig.

Så da er det store spørsmålet for deg og meg. Er vi flinke til å ri bølgen? Eller sitter vi i ettertid og berømmer andre for deres kløktighet. 

For egen del bruker jeg stadig mer tid på digital meteorologi. Kan nevnes at Foursqaure er så godt som fortsatt urørt for norske markedsinitiativ. Og det til tross for at det har vært en snakkis i flere måneder.

Nok snakk. Ut og let. Lykke til.

Dagen da kundeservice kom tilbake

Jeg er ikke sikker nøyaktig hvilken dag det var, men det var en typisk a-ha/ eureka dag. En sånn dag hvor du går og irriterer deg over butikkskilt av typen "vi har ekte kundeservice". En sånn dag du bare vet at disse påstandene er latterlige jo mer tydelige de er plassert. En sånn dag hvor markedsavdelingen har drukket litt for mye dårlig kaffe og bare gitt opp og lære "disse ansatte folka" hva kundeservice handler om (som om de fleste av de vet det selv). Hvor de resignerer på sitt merkverdige vis ved å ty til ekstra oppmerksomhet på et område kjeden virkelig ikke mestrer.

På en slik dag slo det meg at de butikkene hvor jeg i størst grad har opplevd ekte genuin 100% troverdig faktisk service, sånn service som ikke bare er ordene skrevet men opplevd, er på nett. Hvordan i all verden kan det være mulig at butikker som ikke har fysisk kontakt med sine kunder banker livskiten ut av sine fysiske konkurrenter? Fordi de ikke har noe valg. Og fordi de har sett et mulighetsrom til å gjøre kundeservice til et fortrinn.

Netthandel er nødt til å gå den ekstra mila for å trygge kjøpet ditt. Fortsatt er vi litt usikre når vi ikke kan ta og føle på en vare. (Obs. Dette vil forandre seg raskt.) Nettopp dette føle og ta på problemet gjorde at jeg for noen år siden var skeptisk til salg av klær på nett. Så skammelig feil kan man ta. Er det en netthandel sektor som blomstrer er det nettopp klær.

Skobutikken Zappos er et praktfullt eksempel. Deres på grensen maniske holdning til kundservice har gjort de til USA sin største skobutikk. Nå bruker de til og med sin ekstremservice som hovedbudskap i TV reklame.



Bonobos selger bukser til menn, laget av menn. De har "kundeservice ninjaer" og "any pant, any time, any reason" returpolitikk. Ikke uventet driver ryktebørsen salget for de. 20% av nye kunder kommer via Facebook.

Den engelske nettgiganten Asos er også ekstreme i sin service. Selvopplevd kan jeg bekrefte at en skjorte ble returnert og motatt i riktig størrelse på bare noen få dager, samtidig som jeg mottok eposter med statusoppdateringer på byttet.

Det er selvsagt mange nettbutikker hvor denne type service ikke forekommer. Alikevel er det en klar nok trend til at det er vanskelig å komme utenom det faktum at service endelig er tilbake som et begrep med innhold.

Spørsmålet akkurat nå er når motsvaret kommer fra fysiske butikker og hvilken form dette svaret vil ha. Uansett er vi, kundene, vinnere i digitaliseringen av varehandel. Forbrukermakten har aldri vært sterkere, takket være sosiale medier. Det er opp til deg å bruke den som kunde, og ikke minst forholde deg til den som selger.

PS Har du gode eller dårlige eksempler på service og netthandel er du velkommen til å dele med en kommentar eller sende meg en epost.

Hvorfor har du alltid et bilde i postene dine?

Forleden fikk jeg et spørsmål om hvorfor jeg ofte har et bilde (på slutten) av postene mine. Og siden det faktisk er flere gode grunner til at jeg har prøvd å gjøre det til en vane, deler jeg noen tanker omkring dette.

Disse bildene er slettes ikke fyllstoff (i mine øyne), de er derimot med av følgende årsaker:

Illustrasjon
De hjelper til å tydeliggjøre poenget i tekstene. De lar i det minste meg få dvele litt før jeg haster videre for å lese noe helt annet ute på verdensveven.

Interesse
Det ligger et håp i å skape en interesse for selve bildet. Føre deg som leser ut på en jakt etter interessante bilder. Personlig er jeg blitt kjempeglad i Flickr og håper at bildene skal vekke en interesse til å utforske de mange fantastiske fotografene som deler av sin kreative rikdom. Tips. Få deg en konto uavhengig om du har tenkt å poste bilder. Bli venn med tullinger som meg og se hva sånne som jeg har merket som mine favoritter. Mye eyecandy.

Inspirasjon
Jeg holder veldig mange foredrag. Så godt som ukentlig. For at disse presentasjonene skal fungere både på et faglig og underholdende nivå er jeg avhengig av at de ser bra ut. Svært mange av de bildene jeg bruker på bloggen er også bilder jeg bruker i presentasjoner. Mitt personlige ønske er at du også (hvis du lager presentasjoner) skal bli inspirert til å benytte denne magiske visuelle floraen.

Ikke minst er de en slags takk for at du gidder å lese disse postene. Liker du de, håper jeg du anbefaler andre likesinnede å gjøre det også. Å dele er å glede.

Takk for din tid.

http://www.flickr.com/photos/jenosaur/ / CC BY-NC-ND 2.0

8 tips for å ha glede av Tumblr

Det har slått meg at Tumblr i skrivende stund fortsatt er et relativt begrenset fenomen i Norge. Dette vil forandre seg i løpet av 2010. Hvorfor? Tumblr kombinerer gode elementer fra bloggsfæren og Twitter på en elegant og intuitiv måte.
Tumblr er for både innholdsprodusenter og ikke minst for folk som bare er på jakt etter å lese/ se godt innhold. I forhold til Twitter og blogger da spør du?
Twitter sender deg på lenkejakt på annenhver post, og i mange tilfeller er lenkene ikke helt hva du hadde forventet. Det er utfordrende å formidle god informasjon på 140 tegn. Blogger på den andre siden er i stor grad enkelstående sider du må finne på egenhånd, og ikke minst krever en del kyndighet av innholdsprodusenter.
Tumblr er et sett et sted mellom disse. Tumblr har et intuitivt brukergrensesnitt som gir deg mulighet til å innholdsfylle både lenker, tekst, film og bilder særdeles enkelt. Mange sier at det er noe apple´sk ved tjenesten, kanskje noe forenklet, men Tumblr er utvilsomt lettfattelig.

Her er 8 tips for best mulig utbytte av Tumblr.

• Opprett en profil og velg et navn for din Tumblr side. For egen del valgte jeg mitt eget navn, aimar.tumblr.com men du kan like gjerne lage et unikt navn (basert på innhold eller pseudonym). Har du planer om å være en aktiv bidragsyter på innholdsiden bør du vurdere navnet nøyere enn hvis du skal bare følge med. Du kan også bruke unike domenenavn som refererer til din Tumblr side.

• Har du planer om å skape innhold selv er det en fordel å velge et passende tema (bakgrunn, fonter osv). Det finnes tusenvis å velge fra. Du kan forandre dette når du måtte ønske, så til å begynne med anbefaler jeg å starte med et design som er relativt enkelt og lettleselig.

• Har du planer om å bli Tumblr stjerne? I så fall bør du på samme måte som med en vanlig blogg begrense deg rent innholdsmessig. Hvis du skriver om alt fra katta di, til siste innen vitenskap er det fare for at mange potensielle beundrere synes du blir litt for mye av det gode. Velg deg interesser du brenner for. Opprett heller en ekstra profil hvis det blir for schizo. Du kan gå så hardcore som denne om kunder fra hel....

• Start med å følge noen få personer. Disse vil kunne garantert sende deg videre i Tumblr universet slik at du gradvis oppdager nye fasinerende sider/ personer å følge. I motsetning til Twitter hvor det er utbredt at "alle følger alle", så er det ikke like utbredt å følge tilbake på Tumblr. Fokuset er innhold, ikke personer.

Du trenger ikke delta aktivt som produsent av innhold for å ha glede av Tumblr. Å lese andres poster er mer enn nok for å være en del av Tumblr sfæren. Følgende er spesielt bra med Tumblr fra et leserperspektiv:

• Leser du noe du liker og vil spre det videre, trykker du på reBlog knappen. Posten kopieres da til din egen side og kan da leses av evt følgere av deg. 

• Leser du noe du liker, og vil gjerne samle på det, trykker du på Like knappen (hjerte). Denne gjør at den blir arkivert på ditt dashboard. Du får etterhvert en ganske morsom BestOf liste på denne måten.

• Du trenger ikke bare å følge personer, du kan følge temaer. La oss si at du er hekta på sosiologi. Da kan du søke opp taggen Sociology og kun følge poster som inneholder referanser til dette temaet. Disse vil ikke legge seg i strømmen av poster til de du følger, men ligge på en egen knapp på Dashboard som du kan kikke innom etter eget ønske.

• Det er et eget Directory hvor Tumblr har samlet highlights fra Tumblr sfæren, og hvor du kan søke opp innhold i diverse temaer (alt fra design til film til manga). Bruk dette aktivt for å finne dine favoritter.

Gi Tumblr et par uker, og jeg tror du blir begeistret. Har du ikke fått noe kick da, er det mest sannsynlig ikke din greie. Ikke noe galt i det. Move along, det er alltid noe nytt og spennende rundt neste sving. Lurer du på hva jeg skriver om er denne tagclouden fra wordle beskrivende.

Skulle du ha spørsmål om Tumblr eller tips selv, er du som alltid hjertelig velkommen til å poste en kommentar.

Lær mer enn mat av Jamie Oliver

Målsettinger har lenge vært en av grunnsteinene i markedsføring. Alt for ofte er de tomme ord eller ennå værre, salgsmål ikledd litt verbal sminke. Enkle men tydelige målsettinger er vanskelig å formulere, men enkle å forstå.

Så uten videre sidesprang. Jamie Oliver har startet et prosjekt for å endre unge sine matvaner i USA. Et ganske hårete mål. Kanskje umulig, men som Oliver selv sier, hvis vi ikke gjør noe vil den oppvoksende generasjon være den første som lever kortere liv enn foreldregenerasjonen. I denne forbindelse har denne unge og kloke matentusiasten opprettet en organsisasjon for å endre matvanene. Dette er deres målsetting.

To create a strong, sustainable movement to educate every child about food, inspire families to cook again, and empower people everywhere to fight obesity.

Les denne både to og tre ganger. Dette er en ekte og genuin målsetting. Har du skrevet en som har like mye sjel, som er like tydelig og med så klare visjonære mål? I så fall bøyer jeg meg i dyp beundring.

For oss andre er det bare en ting å gjøre. Bli inspirert.

Faste lesere av denne bloggen erindrer kanskje at jeg skrev for noen måneder siden om at selskaper som skal lykkes i dag må være Like menneskelig som selskap som de menneskene vi prøver å omgåes. Dette er ikke en målsetting, men en visjon, noe å strekke seg mot. Jamie Oliver gjør det med bravur.

Er det ikke rart at en ung vimsete kokk fra England tydeligvis forstår mer om grunnleggende markedsføring enn mange av oss andre? Svaret er ekthet. Og der ligger nøkkelen for at vi andre skal klare å finne målsettinger som er mer enn tomme ord.

Mer om Jamie Oliver sin bevegelse kan du høre og se i hans brilliante TED talk, alt det andre Jamie driver med kan du lese om på Jamie Oliver.

Bonus. Management by Objectives av Peter drucker fra 1954 regnes som den første referansen til dette temaet. Mer på wikipedia. I tilfellet du skulle ha lyst til å mimre.

Bildet er gjengitt med CC lisens. 

http://www.flickr.com/photos/dhammza/ / CC BY-NC-ND 2.0

Er du produktsentrisk eller kundesentrisk?

I dataverdenen finnes det to systemer. Systemsentrisk og brukersentrisk. Overforenklet kan vi skille mellom PC systemer og Apple. Å jobbe på en maskin hvor systemet er viktigere enn brukeren kan oppleves frustrerende.  Systemet krever at du tilpasser deg til en modell. Modellen krever at du må godta dets regler. Disse er tross alt større enn både deg og maskinen. En brukersentrisk maskin gjør mer eller mindre det samme fra et teknisk perspektiv, men den er tilpasset dine behov, løser dine oppgaver som om den jobber for deg og ikke systemet. Du trenger ikke vente på at den skal finne "ny enhet for menneskelig grensesnitt (USB)". Den brukersentriske oppleves som laget for deg.


Dette skillet finnes også i markedsføring. Vi har produktsentrisk markedsføring og kundesentrisk markedsføring.
Produktsentrisk markedsføring lærer man blant annet på BI. Ved å plotte diverse faktorer inn i et regneark, gjør noen kalkuasjoner og følger en modell jeg noe overforenklet kaller her "fra fabrikk til forbruker". Oss, kundene, er anonymisert. Vi er bare et middel for avsenderen.
Kundesentrisk markedsføring bryr seg fint lite med modeller. Kundesentrisk betyr å vise empati, ha evnen til å kommunisere med oss på et individnivå. Rett og slett ikke høres ut som en lærebok, men som oss.


For å eksemplifisere. Her er tekst fra en tilfeldig stor merkekjede sin plakat ved inngangen til en av deres butikker: 
Ukens aktivitet. Punktum.
Her er teksten fra en mindre urban streetwear butikk sin plakat (den kundesentriske): 
Dagens gåte, To mødre og to døtre går inn på en buss men kjøper bare tre billetter. Hvorfor det? Vet du svaret kan du få 15% rabatt på en valgfri vare.


Regneark og standariserte modeller har sin funksjon på makronivå, men ikke på kundenivå. Jag är et individ. Behandle meg som et er du snill. Vet du svaret på gåten er det forøvrig Whitewater du kan henvende deg til. Bra butikk det.

http://www.flickr.com/photos/seeminglee/ / CC BY-SA 2.0

Den enestående Polymaten

Misliker å være den som påpeker dette, men det du gjør dag ut og dag inn holder ikke lenger. I hvert fall hvis du stort sett gjør det samme hele tiden uten å hente ekstern inspirasjon.
Du kan lære noe av postmenn. Noen av de vil ha en noenlunde streit jobb fordi da har de bedre tid og rom i hodet til å dyrke hobbyen sin. En hobby som kan være Frank Zappa. Postmann Zappa kunne garantert gitt deg verdifull inspirasjon og kunnskap basert på sin sannsynlig ekstreme og unike kunnskap om en brilliant kunstner.

Så hva har du å skilte med? Hva har du gjort i det siste som har gjort at kolleger sier Dæven det var inspirerende, eller flyttet ditt eget perspektiv på noe du oppfatter som viktig? Lært deg noe helt nytt?

Den enestående Polymaten (sånne som Leonardo DaVinci) må bringes tilbake. Vi har blitt alt for spesialisert og opptatt av vårt lille univers til å se helheten. Markedsføring uten helhetlig perspektiv blir aldri langvarig bra. Design for designet skyld gavner sjelden flere enn designere. Slank koding har ingenting å si for en nettside hvis ingen har lyst til å besøke den. Det er når vi prøver å begripe Det hele mennesket at vi kan skape noe med varig betydning.

Hva gjør at vi liker et musikkstykke, eller ennå bedre hvorfor kan et stykke musikk provosere? Hvorfor kan internettet sammenlignes med cellestrukturen i mennesket? Hvorfor kan en så stygg side som Amazon bli så populær? Hva er det med Apple?

For å få til dette kreves inspirasjon. Det er naivt å tro at du alltid finner den innen samme fagfelt eller blant andre fagidioter (ikke vondt ment). Det er ved å høre om Zappas tilnærming til inspirasjon (eksemplifisering dette med Zappa altså) du kanskje skjønner hvordan arbeidsprosessene dine må forandres for å få sving på skaperkraften.

Å være en fagidiot eller repetere gårsdagens metodikk er ikke gunstig. Det er sneversynt og hindrer deg i å bli inspirert til å se nye muligheter.
Bli en polymat du også. Livet blir mer moro da.

Måtte bare få sagt dette.

http://www.flickr.com/photos/paigedestroy/ / CC BY-NC 2.0

Dreaming in Mono, thinking in stereo

My left brain says yeah, my right brain is puzzled. I´m thinking in stereo, about something best described as a transmedia attempt from McDonalds. And before I continue with my thoughts on this, I would be really happy if you would be so kind as to share your thoughts on this effort from McD in the comments section after reading this post. Anyhow.


This winter McD are "everywhere", partnerships with multiple movies, standard adverts and Dreaming In Mono. Dreaming in Mono has it´s centre on a website were a story develops over several episodes that will "air" through the coming weeks. The synopsis:
The long lost cousin of the snowboard is once again hitting the slopes, when Alain and his Team Monoski conquer the north in their pursuit to break the dream record. But in the end is the record really all that matters?

The footage is created by Jens Jonsson for McD.  "McDonald’s has basically given me a free hand to tell my story about a crazy group of characters set around a McDonald's restaurant in the far north of Sweden somewhere on the borders with Finland and Norway. The briefing was not to show how good it is with hamburgers, but rather to create content that is entertaining and fun. 14 pages of manuscript suddenly grew to 70, and now it is time to share it with the Nordic region.“ says Jens Jonsson.


Or at least that´s what he says on the homepage. The quality of the production is excellent. It is entertaining, it´s fun. They have made iPhone apps based on a specific character from "the movie", minigames and off course a fanpage on Facebook, and then some more. Oh, the episodes will also air on national TV stations.


But why? Why create this extensive universe? Are really McD into making expensive productions just for fun? Last time I checked there were a big no after that specific question. So this must be a real attempt to try a brave new direction. 


The Dreaming in Mono campaign was developed at digital creative agency Perfect Fools, Stockholm. 





I really do salute McDonalds for their Transmedia attempt. But has the campaign real depth to pull it off? Or is this just a very expensive gimmick? Your thoughts on this are appreciated. 

Når ankeret er godt plassert på bunnen

Når ankeret er godt plassert på bunnen skal det godt gjøres å flytte seg nevneverdig. Ankere er noe vi omgir oss med hele tiden. Vi plasserer verdier med ankere, oppfattelser av omgivelser (Blått er styggere enn grønt, men ikke så fint som rødt osv). Adferdsøkonomer elsker ankere, ikke så rart siden de påvirker utfallet av svært mange avgjørelser.

Forleden fikk jeg følgende beskjed på et notis fra entrepenøren som pusset opp balkongen vår:
Etter å ha skiftet deres dører og vinduer ber vi om en tilbakemelding på evt feil eller mangler.

Det er ingenting galt i å spørre om noen er fornøyd med en utført jobb, men det er definitivt galt å plassere vårt anker rett i den dypeste bunn. Der hvor vi starter med alt som er galt. For det om jobben da er utført etter beste evne vil vårt fokus være på feilene.

Hvor pleier du å plassere dine ankere? Er din kommunikasjon positivt ladet? Er den troverdig, eller overselger du? Skal du selge dyr kaffe, ikke si det. Selg heller opplevelsen kaffe da den er mye mer verdt enn innholdet i koppen. Og se, plutselig sitter prisankeret ganske høyt, uten at kunden mener kaffen er dyr. Nei, det er ikke noe jeg finner på, det var slik Starbucks en periode lagde gull av kaffe.

http://www.flickr.com/photos/scottx/ / CC BY-NC 2.0

Et eple om dagen - Langsiktig og helhetlig

Overhørt utenfor Eplehuset. "Er det Apple som lager iPhone? Hø." Verdens mest solgte mobil i 2009. Og en ung mann i beste målgruppe var ikke klar over hvem som laget mobilen han hadde hørt så mye om.

Vi TV annonserer musikkalbum i 14 dagers puls, for at artisten skal få en lang karriere.
Vi lanserer "ny og forbedret" lenge før noen egentlig var klar over at den originale var utdatert og tydeligvis ikke god nok.

Kanskje det ikke er varen det er noe i veien med, men måten vi gjør den kjent og tilgjengelig på? Hvis iPhone konversasjonen er noe å gå etter, er det opplagt at en historie eller vare skal gjenfortelles, foredles og dyrkes lengre enn vi hva vi oftest tror. Hvis fokuset er på varen og ikke reklamen i seg selv vil dette være en bærekraftig strategi.

Langsiktig og helhetlig. Det kan være anstrengende, ja direkte slitsomt. Fungerer det? Ta deg en coca-cola og tenk på det.

http://www.flickr.com/photos/fixe/ / CC BY 2.0

Ideas for thriving in business (as a person) 2010 edition

This presentation is available as a download over at Slideshare. I wanted to publish it here in a slightly different setup because the notes at Slideshare can easily be missed and this presentation is worthless (more or less) without them. Actually, nor can you emded presentations with notes. Hope the dudes at Slideshare will sort that out soon.
Enjoy.

This presentation will hopefully inspire you to have more fun in your work. If you believe that there are elements missing, please do comment or send me an email. I do handle negative and positive comments equally well. So shoot. Other than that, I hope that this is worth 10 minutes (should take less) of you´re time. Thank you for reading.

KILL TIMEBANDITS
Behaviour analysts have proven that open deadlines makes us postpone the matter in question (the lack of immediate reward). Too often, we rush after tasks with (short) deadlines. It gives us a sense of completion. But breakthrough ideas, the difficult tasks, the big new thoughts are usually not commanded by deadlines . So, who have said that you must reply all emails asap. Who have said it´s urgent? Who have said that meetings last an hour? Who didn´t demand a detailed invite to the meeting and replied “I will only attend first half since the second does not include matters within my control or knowledge”. The timebandits will kill all your surplus time if you don´t stop their ambush early on. Read email only every second hour. Skip some meetings. The world will go on, and you will have created time to do more of the subjects on the following slides.

PLAY
All work and no play makes Jack a dull boy. Have kids? Play with them. Or even better, steal their LEGO and make your own unique grown up creations (see mine in a couple of slides). Happy and single? Brave soldier, power up the game console or a little iPhone game. Some girls say it is childish. It´s not. Research show that games are a timeout from the serious world for adults. Our mind let go of worries. In other words, games create room for new ideas in our great braintank. Play is too serious for our mental health to deny ourself the liberty to explore. Or as Matt Thompson (mthomps.com) puts it: Students of play will not only learn to exploit cultural forces, they’ll unlock the cheat codes for the games that underpin everything—language, politics, science, faith, art. They’ll figure out how to approach goals as game designers—how to engineer systems of rules, scores, simulations and wagers that can transform everything from tax preparation to house-cleaning into recreation. They’ll discover how to tap our innate affinity for play to improve education, our communities, and our quality of life.

START A JOURNAL
Yes, it might feel a bit teenage angst girl, but don´t worry. Many great thinkers were excellent at writing journals and that might have been key to their success. Ideas and important thoughts have a tendency to arrive with bad timing. By having a journal (available at hand) you will be able to capture your thougts. Most importantly. Be tedious. Make it a habit. A good one. Once you get the flow, this will release a rush from mind to pen. Think how great you´ll feel when you stop asking yourself what that funny thing you thought of last night were. Look it up in your journal. Write, draw, silly, funny or serious. Doesn´t matter. Just make it a habit. Oh, and make sure the journal have no lines and are pocket sized (at least handy).

DO SOMETHING DIFFERENT
Do you have a hobby? If so explore it further. No hobbies? But like coffee? Try different blends from your local roaster, learn how to taste the distinction between them. Congrats, you are now a certified owner of a hobby. Do your read books? If not, start now. Books fuel your train of thoughts (imagine all the wonderful quotes in your journal). Try mixing between bizbooks and fiction. Biz only makes you a dull boy. Moby Dick can be a better companion for finding inspiration than another sexy spreadsheet book. Point being: You will not become better at your field by focusing all energy on that specific subject.

PLAY THAT FUNKY SYMPHONY
To see the big picture is imperative. Too often we become idiots of our own unique crafts. If we´re not able to play together with experts of other fields we will be out of tune. It is also of great importance to be curios and have an understanding of related (and unrelated) fields. Think of the renaissance man (the polymath). For them science, culture and society as a whole were closely connected. By having a broader view (holistic approach to life if you like) you´ll become better at your own unique “idiot” field of work.

MAKE MISTAKES
The path to mediocricy is built by avoiding risks. Doing acceptable is not a great conversation starter nor funny. Greatness is achieved by learning from mistakes. If you´re scared, start by making small ones (not deliberate but by trying new approaches, stuff etc). It´s fun.
Mistakes can be great for disruptive business. Mistakes can be your killer app. Hard to believe? Google “inventions that happened by mistake” and get some comfort factor on your journey.

THAT SOCIAL WEB
Dear, it can be cold outside. Find your friendly fireplace conversation on the web. By following advise from this presentation you should have more time to explore that social web. And I´m not talking about Facebook (nice but you need more). You will have texts that you can publish, have found confidence in commenting hobbies of likeminded, joined groups on LinkedIn, perhaps played with the thought of making a silly presentation like this (it took me only 6 hours because most material was existing notes and images were mostly from my iPhoto library or my favs on Flickr. Embrace the social web, be open and helpful and you will be rewarded. Oh, and even if you figure out that painting minifigures is “your thing” there are others out there with the same passion.

DO IT NOW
Remember the timebandits? Don´t wait. There are allways a reason for why “the fun stuff” have to wait. Urgent requests, LOL cats, a interesting news story in NYT or something something on TV. Stop. Play, journal, take timeouts, explore, learn, be curious. Now. What´s the point in becoming good at something when you retire, when you can be great at it now. And best of all, make your daily job so much more fulfilling.

Markedsføringstrender 2010

Aller ydmykst har jeg skrevet noen punkter, basert på akkumulert lesing i 2009, som sannsynligvis vil prege bedrifter/ merkevarer jeg tror vil gjøre det uvanlig bra i 2010. Egentlig er det ikke trender. Det er bare råd for å trives med jobben du gjør og gjøre det uvanlig godt i den.

De fleste tankene her kommer altså fra andre. Kopiering er forøvrig en dyd du kan ha stor glede av i år. Det kommer forøvrig lesetips fra andre på slutten.

Tenk smått. Small is the new Big som Seth Godin sier. Forandringer skjer i stadig høyere tempo. Det sosiale nettet synliggjør krav til endring i produkter. Uten evnen til å snu seg/ gjøre forandringer i et tempo som småbedrifter klarer vil de store lide. Dette er litt som piratene sin lek med store skip (uten sammenligning forøvrig). Kan du ikke gjøre stadige og raske endringer basert på krav/ tilbakemeldinger fra verden rundt deg vil kjøperne finne andre og/ eller bedre.

Tør å feile, Go Beta. Tiden er over for å satse alt på et kort. Det er på tide å begynne å feile, og lære av feilene. Start lovin that Beta stage. Å feile og ikke minst forsiktig teste produkter gjennom f.eks Crowdsourcing vil være avgjørende for å vinne nye kunder. Konkret eksempel? Hva med Google Wave (beta)?

Vedtatte sannheter er løgn. Hvis alt var som før og gårsdagen var fasit, er det knapt noe poeng å stå opp i dag. Det finnes ikke noe ved det du gjør som ikke kan forandres eller dramatisk forbedres. Det virkelig smertefulle er at noen yngre og mer sulten enn deg vedtar sannheter i et tempo man knapt kan følge. Rengjøringsprodukter uten kjemikalier? Sjekk Method. Å si noe andre har interesse av på 140 tegn...

Jobb mindre. Dette høres vel deilig ut? Dessverre er du nødt til å forske og studere mer. Mye mer. Jag är nyfiken. Ved å sette av tid til å utforske nye perspektiver vil ideene og mulighetene blomstre. Hver gang vi låser oss i tradisjonelle plikter (e-post m..m) legger vi ennå en stein på muren som hindrer oss i å fornye oss. Har du noen gang vært på en session på hotell eller konferanserom som har medført radikale forandringer i arbeidet eller produktene du jobber med? Neppe. Sett av daglig tid til å se nye muligheter.

Vær brutalt ærlig (og åpen). Det finnes ingen hemmeligheter i et nettverksamfunn for å referere The Cluetrain Manifesto. Gjør du feil må du ta et offentlig ansvar for disse. Det er ikke så vanskelig. Det som krever mer er at denne ærligheten og åpenheten må gjennomsyre en organisasjon. Åpenhet betyr rett og slett og ønske å ha en dialog på godt og vondt med både venner og uvenner.

Føles det som om du har lest noe lignende før? Det er nok riktig, men det gjør ikke ovenstående punkter mindre viktige, snarere tvert i mot. Dette er mer avgjørende for suksess enn noensinne. Mange mener at det er uproblematisk å fortsette som før, med noen mindre overfladiske forandringer. Å bremse sakte opp når bilen nærmer seg stupet er ikke gunstig. Dramatiske endringer krever dramatiske handlinger.

Nuvel. Allerede i 1998 skrev Bruce Mau Design The Incomplete Manifesto For Growth. Sjokkerende å se at dette har forblitt en hemmelighet for så mange.

På slutten av 2009 samlet Seth Godin essays fra en rekke dyktige folk i presentasjonen What Matters Now. Skulle ikke være så vanskelig å finne likhetstrekk med Bruce Mau sitt manifest. Har du ennå ikke lest What Matters Now kan du ta en titt under.
Og lykke til med dette tiåret.

What Matters Now