Det er liten tvil om at mitt innlegg om musikkåret 2007 har vært populært, og jeg er takknemlig for at mange av mine venner i musikkbransjen valgte å se på min utradisjonelle oppsummering med et smil.
Og som en liten inspirasjon til hvordan man kan tenke nytt anbefaler jeg at man tar en titt på den spanske reklamen for skrekkfilmen REC. I stedet for klisjeen av en dyp stemme som snakker om frykten og djevelskapen, har de i stedet valgt å sette kameraet på publikum under en festivalvisning. Personlig tror jeg dette er den filmreklamen jeg har skvettet mest av, og det uten å se ett eneste klipp av filmen!
Rett og slett et strålende eksempel på nytenking i en underholdningsektor som sliter med å komme seg ut av gamle spor.
Takk til tidligere kollegaer på EA for tipset om denne reklamen.
torsdag 20. desember 2007
tirsdag 18. desember 2007
Musikkåret 2007 oppsummert
Det er ikke snilt å henge ut enkeltpersoner. Derfor har jeg nisett på TV i høst for å se alle reklamene til musikkbransjen (jo da, det er litt sært). Her er et utdrag av årets største utgivelser. I følge deres egne reklamer.
Du har minnene. Vi har musikken. (en eller annen Absolute)
Stemmen som har berørt hele verden. En musikalsk gavepakke til deg. (Celine Dion. Med bytterett takk.)
Amerikas aller største band leverer 20 tidløse låter. Høstens største nyhet har kommet. (Eagles. Størrelse betyr ikke alt. Det hadde holdt med 10 låter.)
Endelig er den her. Her får du 11 knallsterke låter. Ny musikk i salg nå. (Idol. Gammel musikk sunget av uferdige talenter.)
Årets vakreste album fra Vidar Johnsen & Peter Nordberg (ikke så rart siden det er det eneste de har gitt ut.)
Her er årets vakreste juleplate. (Josh Groban. Nuff said)
Klina du på 80-tallet? Da husker du denne…og denne…denne?...Ooog dette. Dobbel CD, så får du klina litt lenger (klinelåter. Skeptisk..og flau…og holder meg langt unna)
Kurt Nilsen er tilbake i musikalsk toppform. 10 fantastiske låter fra norges største popartist. Ny musikk i salg nå. (Kurt. Var litt sliten og manglet pust på forrige plate.)
Årets julegave... Med monsterhiten Brief & beautiful. I salg nå. (Maria Arredondo. Årets vakreste monster.)
Her er sanger du kan synge med på. Norske allsangfavoritt, nå er den ute i butikken gitt. (teksten var fremført syngende til en Ole Ivars låt gitt…)
Norske og internasjonale artister gir deg en dobbel CD med stemningsfulle julesanger (P4 juleminner. Jeg lurer på hvem av de som kommer på døren min?)
Hele norges Rein Alexander. 10 fantastiske låter og 2 vakre duetter. I salg nå (Rein. Kan vi sende han til Sverige?)
Har du fått med deg Shock Value? Timbaland leverer rett og slett alle de beste poplåtene. Skaff deg Shock Value. En genistrek fra Timbaland. Kongen av hitlistene. (Snittscore 54 av 100 hos Metacritic. En heller dårlig dårlig genistrek med andre ord.)
Gjør deg klar for Tokio Hotel. Nytt suksessband som erobrer hele Europa. Tøff rock du må høre. (Tokio Hotel. Nei, jeg må ikke høre dette sølet.)
Venke Knutson overbeviser stort på sitt nye album. Crush inneholder 10 nye superfengende låter. Overalt hvor musikk selges. (Venke overbeviste såå mye at plata ble utsatt)
Nå er den her. Årets rocksamling. (Led Zeppelin. Jada, bare fjern magien fra et kjært minne)
Magic er Springsteen på sitt aller beste. (The Boss. Tilbake etter noen smådårlige plater?)
Et av årets beste norske album. Endelig skal vi danse…Til Madcon. (Noen billigere?)
Her er brevteksten musikkbransjen bør sende til julenissen: Kjære nissen. Kan du være så snill å sende oss en tekstforfatter? Vi har fått beskjed om at hele Norge har blitt litt lei klisjeene våre. Noen har til og med sagt at dette kan være en av mange grunner til at vi sliter med dalende salgskurver.
Årets mest overbevisende nissebrev. God jul.
P.S Det er lov å tenke nytt også. Kanskje være litt på nett. Der er jo allerede kunden og musikken.
Du har minnene. Vi har musikken. (en eller annen Absolute)
Stemmen som har berørt hele verden. En musikalsk gavepakke til deg. (Celine Dion. Med bytterett takk.)
Amerikas aller største band leverer 20 tidløse låter. Høstens største nyhet har kommet. (Eagles. Størrelse betyr ikke alt. Det hadde holdt med 10 låter.)
Endelig er den her. Her får du 11 knallsterke låter. Ny musikk i salg nå. (Idol. Gammel musikk sunget av uferdige talenter.)
Årets vakreste album fra Vidar Johnsen & Peter Nordberg (ikke så rart siden det er det eneste de har gitt ut.)
Her er årets vakreste juleplate. (Josh Groban. Nuff said)
Klina du på 80-tallet? Da husker du denne…og denne…denne?...Ooog dette. Dobbel CD, så får du klina litt lenger (klinelåter. Skeptisk..og flau…og holder meg langt unna)
Kurt Nilsen er tilbake i musikalsk toppform. 10 fantastiske låter fra norges største popartist. Ny musikk i salg nå. (Kurt. Var litt sliten og manglet pust på forrige plate.)
Årets julegave... Med monsterhiten Brief & beautiful. I salg nå. (Maria Arredondo. Årets vakreste monster.)
Her er sanger du kan synge med på. Norske allsangfavoritt, nå er den ute i butikken gitt. (teksten var fremført syngende til en Ole Ivars låt gitt…)
Norske og internasjonale artister gir deg en dobbel CD med stemningsfulle julesanger (P4 juleminner. Jeg lurer på hvem av de som kommer på døren min?)
Hele norges Rein Alexander. 10 fantastiske låter og 2 vakre duetter. I salg nå (Rein. Kan vi sende han til Sverige?)
Har du fått med deg Shock Value? Timbaland leverer rett og slett alle de beste poplåtene. Skaff deg Shock Value. En genistrek fra Timbaland. Kongen av hitlistene. (Snittscore 54 av 100 hos Metacritic. En heller dårlig dårlig genistrek med andre ord.)
Gjør deg klar for Tokio Hotel. Nytt suksessband som erobrer hele Europa. Tøff rock du må høre. (Tokio Hotel. Nei, jeg må ikke høre dette sølet.)
Venke Knutson overbeviser stort på sitt nye album. Crush inneholder 10 nye superfengende låter. Overalt hvor musikk selges. (Venke overbeviste såå mye at plata ble utsatt)
Nå er den her. Årets rocksamling. (Led Zeppelin. Jada, bare fjern magien fra et kjært minne)
Magic er Springsteen på sitt aller beste. (The Boss. Tilbake etter noen smådårlige plater?)
Et av årets beste norske album. Endelig skal vi danse…Til Madcon. (Noen billigere?)
Her er brevteksten musikkbransjen bør sende til julenissen: Kjære nissen. Kan du være så snill å sende oss en tekstforfatter? Vi har fått beskjed om at hele Norge har blitt litt lei klisjeene våre. Noen har til og med sagt at dette kan være en av mange grunner til at vi sliter med dalende salgskurver.
Årets mest overbevisende nissebrev. God jul.
P.S Det er lov å tenke nytt også. Kanskje være litt på nett. Der er jo allerede kunden og musikken.
torsdag 13. desember 2007
Firebrand har åpnet
Tidligere nevnte Firebrand har åpnet. Firebrand er en Web TV kanal/side/samfunn (jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hva dette er for noe) dedikert ene og alene til reklame. Så hva er førsteinntrykket?
De legger ut nye daglige episoder med programleder som lett og ledig gir deg små infobiter om reklamene og veileder deg gjennom hva som finnes av andre funksjoner på siden. Det er klart at for en som jobber med markedsføring er det ikke vanskelig å bli fasinert og sittende fast med å titte på reklame en halvtime, men gjør studenten det samme? Verden er heller ikke fylt til randen med unikt god reklame så hva skal de gjøre om ett år? Enten blir dette kjedelig i lengden, eller så har Firebrand lagt en smart plan for nytt innhold.
Gledelig er det også å melde at første norske selskap har lagt ut en TV spot. Litt synd at det var Telenor sin svenske avdeling og ikke hovedkontoret på Fornebu. Regner med at de norske reklamene også snart finner veien til Firebrand. Det er verdt å ta en titt hvis du synes det er gøy å se god reklame, og så kan du selv vurdere om dette konseptet har livets rett.
De legger ut nye daglige episoder med programleder som lett og ledig gir deg små infobiter om reklamene og veileder deg gjennom hva som finnes av andre funksjoner på siden. Det er klart at for en som jobber med markedsføring er det ikke vanskelig å bli fasinert og sittende fast med å titte på reklame en halvtime, men gjør studenten det samme? Verden er heller ikke fylt til randen med unikt god reklame så hva skal de gjøre om ett år? Enten blir dette kjedelig i lengden, eller så har Firebrand lagt en smart plan for nytt innhold.
Gledelig er det også å melde at første norske selskap har lagt ut en TV spot. Litt synd at det var Telenor sin svenske avdeling og ikke hovedkontoret på Fornebu. Regner med at de norske reklamene også snart finner veien til Firebrand. Det er verdt å ta en titt hvis du synes det er gøy å se god reklame, og så kan du selv vurdere om dette konseptet har livets rett.
søndag 9. desember 2007
Glitrende grønn markedsføring fra BP
Ikke alt er like enkelt å måle i penger. Omdømme er et av disse områdene. Bare spør StatoilHydro. BP har i motsetning til vår norske kjempe valgt å stille seg lagelig til for hugg ved å ta et ansvar for forbruk av grønnere energi, og så langt ser det ut til at de klarer seg utmerket.
Jeg har tidligere snakket om grønn markedsføring og stilt spørsmålet ved hvorfor ikke flere selskaper med fokus på teknologi tar ansvar. Det er derfor gledelig å se hvordan spillselskapet EA har inngått samarbeid med BP i forbindelse med utgivelsen av PC spillet SimCity Societies. Spillet sin intensjon er å bygge drømmebyen slik du ser den. Enten det måtte være diktatur eller en grønn by. Det er sistnevnte bytype dette samarbeidet fokuserer på. For EA har i samarbeid med BP laget funksjoner hvor du blir belønnet for å tenke grønt. Vindmøller i stedet for atomkraftverk, blokker med solenergi på taket og så videre. Resultatet av din innsats vises i form av at du til enhver tid kan se hvor store karbonutslipp byen din skaper. Har du ikke lyst til å kjøpe spillet, men allikevel prøve ut hva dette går ut på skal det komme en demo på denne siden tidlig neste år.
Det er alltid fristende å spørre om hensiktene bak slike prosjekter. I BP sitt tilfelle virker det troverdig da dette er bare et av deres mange tiltak for å sette søkelys på grønn energi. Her finner du mer om BP sitt grønne initiativ, deriblant en karbonkalkulator. Ikke helt presis å bruke i Norge, men den er uansett et eksempel til etterfølgelse og verdt å prøve. Hafslund kunne enkelt lånt konseptet og lagt det inn på sin nettside. Og hvor er den sårede kjempen StatoilHydro? Fredsprisvinnere sier at Norge har masse å ta tak i. Det er på tide at teknologer i Norge er på nett med resten av verden. Hvem kjenner du som kan påvirkes til å ta ansvar?
Tilbake til dette med omdømme. Hvem tror du av nevnte selskaper har profilert seg best i forhold til å plukke opp nyutdannete fra universiteter? Hvem har skapt seg et mer positivt omdømme? BP vet nok hva de driver med.
Jeg har tidligere snakket om grønn markedsføring og stilt spørsmålet ved hvorfor ikke flere selskaper med fokus på teknologi tar ansvar. Det er derfor gledelig å se hvordan spillselskapet EA har inngått samarbeid med BP i forbindelse med utgivelsen av PC spillet SimCity Societies. Spillet sin intensjon er å bygge drømmebyen slik du ser den. Enten det måtte være diktatur eller en grønn by. Det er sistnevnte bytype dette samarbeidet fokuserer på. For EA har i samarbeid med BP laget funksjoner hvor du blir belønnet for å tenke grønt. Vindmøller i stedet for atomkraftverk, blokker med solenergi på taket og så videre. Resultatet av din innsats vises i form av at du til enhver tid kan se hvor store karbonutslipp byen din skaper. Har du ikke lyst til å kjøpe spillet, men allikevel prøve ut hva dette går ut på skal det komme en demo på denne siden tidlig neste år.
Det er alltid fristende å spørre om hensiktene bak slike prosjekter. I BP sitt tilfelle virker det troverdig da dette er bare et av deres mange tiltak for å sette søkelys på grønn energi. Her finner du mer om BP sitt grønne initiativ, deriblant en karbonkalkulator. Ikke helt presis å bruke i Norge, men den er uansett et eksempel til etterfølgelse og verdt å prøve. Hafslund kunne enkelt lånt konseptet og lagt det inn på sin nettside. Og hvor er den sårede kjempen StatoilHydro? Fredsprisvinnere sier at Norge har masse å ta tak i. Det er på tide at teknologer i Norge er på nett med resten av verden. Hvem kjenner du som kan påvirkes til å ta ansvar?
Tilbake til dette med omdømme. Hvem tror du av nevnte selskaper har profilert seg best i forhold til å plukke opp nyutdannete fra universiteter? Hvem har skapt seg et mer positivt omdømme? BP vet nok hva de driver med.
søndag 2. desember 2007
Grunnleggende feil i markedsføring.
Denne bloggsiden har fokus på digital markedsføring, men noen ganger er det lov å ta seg noen friheter, spesielt når temaet er alment viktig innen markedsføring. En kort spasertur på Carl Berner en lørdag avslørte to eksempler på grunnleggende markedsføringstabber. I hvert fall slik jeg ser det.
Det første er Brun & Blid. Finn en feil på dette bildet.
Daglig leder hos Elixia må ha tenkt at kampen om å vinne kundene i dette tøffe markedet baseres på ballonger. Sats har en ballongsøyle. Noe må gjøres... La oss ha to søyler! Da skal vi nok kapre kunder i et sykt tempo. Det er ikke noe galt i selve ballongene, men som markedsfører stusser jeg over at de ikke fokuserer på innhold. Som kunde ennå mere. Hva med å vinne kampen om kundene med faktisk ha et virkelig unikt innhold. Ikke antall ballonger, skarp bakgrunnsfarge i logo eller vervekampanje, men med faktisk ha noe unikt å tilby kunden. Det kan da ikke være så vanskelig?
Det første er Brun & Blid. Finn en feil på dette bildet.
En gang var nok navnet til solariumkjeden Brun & Blid passende. Det passet med tidsånden. Tidene forandrer seg, men navnet blir du ikke kvitt. Hva skjer da i dette tilfellet når bruning plutselig skal ha likheter med det generelle motebildet og du skal ha moderne motebilder til å markedsføre kjeden? Du får da et reklamebilde som ville passet bedre for et kjedenavn som Brun & Mutt. Bør Brun & Blid rett og slett forandre navn snarest til noe som ikke opptar tidsånd men alikevel uttrykker innholdet eller er simpelthen bare fengende? Zara sier for eksempel ikke mye om innholdet i kjeden. Det er alikevel svært få som ikke vet hva innholdet bak navnet er?
Det er en islandsk lueprodusent som også har gått i humørfella. Hufur sem hleija, eller Luer som ler på godt norsk lager barneluer av den muntre typen. Vanskelig å tro på bildene av barna de bruker i reklamene sine, for de ser ut som bortskjemte sutreunger. "Nei, jeg vil ikke smile til kameraet."
En annen grunnleggende markedsføringsfeil jeg fant på Carl Berner er fra trimsenterbransjen.
I samme gate ligger 2 forskjellige kjeder med relativt likt innhold. Hvis du noensinne har gått forbi et slikt senter har du helt sikkert lagt merke til ballongene de bruker for å signalisere at "her er vi". I utgangspunktet koselig det. Så hva er forskjellen fra foregående bilde til dette?
Daglig leder hos Elixia må ha tenkt at kampen om å vinne kundene i dette tøffe markedet baseres på ballonger. Sats har en ballongsøyle. Noe må gjøres... La oss ha to søyler! Da skal vi nok kapre kunder i et sykt tempo. Det er ikke noe galt i selve ballongene, men som markedsfører stusser jeg over at de ikke fokuserer på innhold. Som kunde ennå mere. Hva med å vinne kampen om kundene med faktisk ha et virkelig unikt innhold. Ikke antall ballonger, skarp bakgrunnsfarge i logo eller vervekampanje, men med faktisk ha noe unikt å tilby kunden. Det kan da ikke være så vanskelig?
søndag 25. november 2007
Programmet SUV blir presentert av Greenpeace
For en tid tilbake i Dagbladet var det en helsides artikkel om mijøverstingene i bilsektoren. Naturlig nok ble det påpekt at SUV biler generelt sett har større utslipp av CO2 enn mindre biler. En tidstypisk artikkel og ingenting i veien med den. Det som var litt flaut var annonsen på den andre siden av oppslaget for Toyota, og vi snakker ikke om en Prius annonse, derimot for en av de større bilene fra produsenten.
Personlig fant jeg dette ekstremt underholdende og viste fram sidene til flere kolleger og tror ikke jeg var alene om å se humoren. Toyota tror jeg derimot satte kaffen i vrangstrupen når de så plasseringen sin.
Og for noen få uker siden på en særdeles pinlig passiv kveld gikk den tunge dokumentaren om Verdens største gutt på TV Norge (hvis jeg husker rett kanal). Igjen, ikke noe galt med programmet for det om det strengt tatt er for flaut å se slikt. Denne stakkars uberfeite gutten fra Øst-Europa peste seg fram på skjermen før han fikk et behagelig reklameavbrekk. Og skjermen talte til meg; ”programmet blir presentert av barneklærprodusenten Polarn O.Pyret”. Kanskje det bare er meg og husfruen som reagerte, men jeg hadde klikka som barneklærprodusent for denne uheldige assosiasjonen.
Egentlig synes jeg bare dette er litt morsomt, men markedsføreren i meg stiller også spørsmålet om ansvar og hvordan slike tabber skal unngåes. Mediebyråer har tracking verktøy, men så vidt meg bekjent klarer de ikke å tracke slike blemmer. Hvordan måle eventuelt negativ opplevelse av merkevaren som følge av plasseringen? Kanskje er dette en bagatell, i så fall en som gir oss noen utilsiktede humorinnslag i hverdagen. For Toyota og Polarn O.Pyret tror jeg ikke de ser helt den samme humoren.Kanskje de lener mer i retning av: I want my money back!
Personlig fant jeg dette ekstremt underholdende og viste fram sidene til flere kolleger og tror ikke jeg var alene om å se humoren. Toyota tror jeg derimot satte kaffen i vrangstrupen når de så plasseringen sin.
Og for noen få uker siden på en særdeles pinlig passiv kveld gikk den tunge dokumentaren om Verdens største gutt på TV Norge (hvis jeg husker rett kanal). Igjen, ikke noe galt med programmet for det om det strengt tatt er for flaut å se slikt. Denne stakkars uberfeite gutten fra Øst-Europa peste seg fram på skjermen før han fikk et behagelig reklameavbrekk. Og skjermen talte til meg; ”programmet blir presentert av barneklærprodusenten Polarn O.Pyret”. Kanskje det bare er meg og husfruen som reagerte, men jeg hadde klikka som barneklærprodusent for denne uheldige assosiasjonen.
Egentlig synes jeg bare dette er litt morsomt, men markedsføreren i meg stiller også spørsmålet om ansvar og hvordan slike tabber skal unngåes. Mediebyråer har tracking verktøy, men så vidt meg bekjent klarer de ikke å tracke slike blemmer. Hvordan måle eventuelt negativ opplevelse av merkevaren som følge av plasseringen? Kanskje er dette en bagatell, i så fall en som gir oss noen utilsiktede humorinnslag i hverdagen. For Toyota og Polarn O.Pyret tror jeg ikke de ser helt den samme humoren.Kanskje de lener mer i retning av: I want my money back!
lørdag 17. november 2007
Hurra, MySpace vil la meg leke
Det er lett å glemme MySpace her oppe på oljeberget ene og alene fordi Facebook og enkelte andre lokale sosiale nettsamfunn har tatt all oppmerksomhet. Men tar vi av oss nisselua et øyeblikk og sjekker tallenes klare tale forteller de oss at på verdensbasis er MySpace fortsatt giganten med sine 100 millioner brukere. Google sitt eget nettsamfunn, Orkut, er for øvrig det raskest voksende nettsamfunnet i Asia, men dette er et innlegg om MySpace.
For i første kvartal 2008 vil de lansere MySpace Games i samarbeid med spillselskapet Oberon Media. I mine øyne er dette veldig spennende. Brukerne vil få tilgang til hundrevis av minispill (tenk Tetris), og disse kan spilles alene eller sammen med andre brukere, det vil være chattefunksjoner og ikke minst kan de deles/ tipses via ens egen profil. Og de er gratis. Personlig har jeg opplevd MS som et sted jeg først og fremst oppsøker for å oppdage nye musikkartister, og nå gir News Corp oss ennå en underholdningsplattform. Kan MySpace bli nettsamfunnet for underholdning? Altså vår one stop shop for musikk, film og spill.
Det er andre aspekter ved dette som vinner en markedsførers interesse. Nettstedet Pogo.com har en av de lengste gjennomsnittelige brukertidene du finner på nettet, og det eneste du kan gjøre der er å spille minispill og chatte med medspillere. (For ikke å komme i interessekonflikt vil jeg nevne at i skrivende stund jobber jeg for eieren av dette nettstedet.) Vi kan altså anta at også MySpace vil kunne oppleve at deres brukere vil utvide sin påloggingstid når de introduserer minispill.
Ser vi på hvem som spiller blir ikke dette mindre spennende. De to hovedgruppene av spillere er tenåringer og ennå viktigere kvinner i alderen 30-45 år. Med tanke på at MySpace er i ferd med å introdusere nye måter å kjøpe målgrupper på er det utvilsomt gunstig hvis de kan tiltrekke seg nye segmenter. Så vidt meg bekjent betyr dette potensielt økte annonseinntekter noe News Corp helt sikkert er fullstendig klar over.
Det tredje elementet i dette er at samtidig som selskapet lanserer minispill på nett satser nå Fox Interactive på nytt i å etablere seg i den tradisjonelle spillindustrien med å utvikle spill til konsoller. Er det noen grunn til å tro at ikke eieren vil bruke MySpace som et verktøy til å få oss til kjøpe disse for bruk på vår PS3?
Jack Myers Mediareport påstår at annonsering knyttet til spill vil seksdoble seg fram til 2009. Har han rett ligger forholdene til rette for at News Corp posisjonerer seg godt for fremtidige inntekter. Det blir spennende å se om norske nettsamfunn er i stand til å posisjonere seg i forhold til å levere relevante produkter for deres brukere, utover å diskutere om Stratos er bedre enn Mars. Fremtidens suksessfulle nettsamfunn vil bestå av mer enn sladder og finne igjen tapte venner. Når vi oppdager at de er tapt for en grunn vil vi ha noe mer (Nils er fortsatt bare opptatt av radiobiler). Så fritt for å kjøpe 123spill.no og implementere de i mitt sosiale nettsamfunn. Hadde jeg hatt et. Forresten hadde jeg kjøpt Filmweb i samme slengen.
For i første kvartal 2008 vil de lansere MySpace Games i samarbeid med spillselskapet Oberon Media. I mine øyne er dette veldig spennende. Brukerne vil få tilgang til hundrevis av minispill (tenk Tetris), og disse kan spilles alene eller sammen med andre brukere, det vil være chattefunksjoner og ikke minst kan de deles/ tipses via ens egen profil. Og de er gratis. Personlig har jeg opplevd MS som et sted jeg først og fremst oppsøker for å oppdage nye musikkartister, og nå gir News Corp oss ennå en underholdningsplattform. Kan MySpace bli nettsamfunnet for underholdning? Altså vår one stop shop for musikk, film og spill.
Det er andre aspekter ved dette som vinner en markedsførers interesse. Nettstedet Pogo.com har en av de lengste gjennomsnittelige brukertidene du finner på nettet, og det eneste du kan gjøre der er å spille minispill og chatte med medspillere. (For ikke å komme i interessekonflikt vil jeg nevne at i skrivende stund jobber jeg for eieren av dette nettstedet.) Vi kan altså anta at også MySpace vil kunne oppleve at deres brukere vil utvide sin påloggingstid når de introduserer minispill.
Ser vi på hvem som spiller blir ikke dette mindre spennende. De to hovedgruppene av spillere er tenåringer og ennå viktigere kvinner i alderen 30-45 år. Med tanke på at MySpace er i ferd med å introdusere nye måter å kjøpe målgrupper på er det utvilsomt gunstig hvis de kan tiltrekke seg nye segmenter. Så vidt meg bekjent betyr dette potensielt økte annonseinntekter noe News Corp helt sikkert er fullstendig klar over.
Det tredje elementet i dette er at samtidig som selskapet lanserer minispill på nett satser nå Fox Interactive på nytt i å etablere seg i den tradisjonelle spillindustrien med å utvikle spill til konsoller. Er det noen grunn til å tro at ikke eieren vil bruke MySpace som et verktøy til å få oss til kjøpe disse for bruk på vår PS3?
Jack Myers Mediareport påstår at annonsering knyttet til spill vil seksdoble seg fram til 2009. Har han rett ligger forholdene til rette for at News Corp posisjonerer seg godt for fremtidige inntekter. Det blir spennende å se om norske nettsamfunn er i stand til å posisjonere seg i forhold til å levere relevante produkter for deres brukere, utover å diskutere om Stratos er bedre enn Mars. Fremtidens suksessfulle nettsamfunn vil bestå av mer enn sladder og finne igjen tapte venner. Når vi oppdager at de er tapt for en grunn vil vi ha noe mer (Nils er fortsatt bare opptatt av radiobiler). Så fritt for å kjøpe 123spill.no og implementere de i mitt sosiale nettsamfunn. Hadde jeg hatt et. Forresten hadde jeg kjøpt Filmweb i samme slengen.
søndag 11. november 2007
Sol tar en Rema
Det er lett å se seg blind på innovasjon og glemme at det viktigste i markedsføring fortsatt er budskapet. I Sol.no sin siste nettkampanje har de valgt noen morsomme løsninger som i hvert fall jeg opplever som både synlige og troverdige.
Sist helg logget jeg meg på nettet på min faste startside Aftenposten (liker å starte med norske oversiktlige nyheter hvis du lurer på hvorfor) og ble nesten slått ut over hvor tydelig en banner snakket til meg. Toppbanneren var hvit med rød kladdete skrift og beskrev at hvis jeg ville vite mer om det spesifikke innholdet i toppsaken til Aftenposten ville jeg finne det på Sol. Etter å ha klikket meg inn på flere andre saker la jeg merke til at Sol hadde flere slike bannere og de fleste var tilpasset det redaksjonelle innholdet, enten det var reise eller global oppvarming. Det første som slo meg var at det måtte da være dyrt å ha tekstforfattere 24/7 til å lage tekster basert på nyheter, men dette så nok mer nyhetspreget ut enn det virkelig var. Dessuten koster Gif produksjon en brøkdel av animerte flashbannere så kanskje det uansett ikke ble så dyrt?
Det er flere elementer ved denne kampanjen som er verdt å merke seg. Det første er utformingen. Ren hvit bakgrunn med rød kladdeskrift. På Aftenposten som har såpass rent oppsett på sine sider trekker dette oppmerksomheten på en effektiv måte mot bannerne. Det andre var innholdet i tekstene. De appellerte direkte til nysgjerrighet ved å påpeke at mer info om innholdet i den redaksjonelle saken du leste var å finne på Sol. Det tredje var at de også delvis nevnte at det var noe nytt på gang hos Sol og vips så var banneren blitt ganske så klikkbar. AIDA anyone?
Litt senere så jeg samme annonseutforming på en av tabloidavisene sine nettsider og da slo det meg hvor viktig utforming kan være i forhold til hvor annonsen plasseres. For mens Aftenposten bruker lite farger så er for eksempel VG nett preget av tabloide virkemidler hvor farge og bevegelse skal ta oppmerksomheten din rundt om i deres nettunivers. Og i et slikt miljø kom ikke kampanjen like godt til sin rett. Det rene statiske utrykket ble nærmest kvalt av aktiviteten rundt på siden og mistet noe av sjokkeffekten. Jeg har ikke statistikken til Sol på kampanjen, men jeg blir forundret hvis deres klikk per visning er den samme på tabloidmarkedsføringen som hos Aftenposten.
Sol viste kreativ bruk av enkle virkemidler med denne kampanjen, og det skal de ha skryt for. For det om jeg ikke blir en fast bruker av deres tjeneste har de i det minste klart å fortelle meg om deres ansiktsløft. Under ser du et eksempel på deres bannere, dessverre et eksempel på en av de få hvor forfatterne var slitne eller gått tom for ideer, men det er ikke vanskelig å se at den er synlig på Aftenposten sine nettsider.
Sist helg logget jeg meg på nettet på min faste startside Aftenposten (liker å starte med norske oversiktlige nyheter hvis du lurer på hvorfor) og ble nesten slått ut over hvor tydelig en banner snakket til meg. Toppbanneren var hvit med rød kladdete skrift og beskrev at hvis jeg ville vite mer om det spesifikke innholdet i toppsaken til Aftenposten ville jeg finne det på Sol. Etter å ha klikket meg inn på flere andre saker la jeg merke til at Sol hadde flere slike bannere og de fleste var tilpasset det redaksjonelle innholdet, enten det var reise eller global oppvarming. Det første som slo meg var at det måtte da være dyrt å ha tekstforfattere 24/7 til å lage tekster basert på nyheter, men dette så nok mer nyhetspreget ut enn det virkelig var. Dessuten koster Gif produksjon en brøkdel av animerte flashbannere så kanskje det uansett ikke ble så dyrt?
Det er flere elementer ved denne kampanjen som er verdt å merke seg. Det første er utformingen. Ren hvit bakgrunn med rød kladdeskrift. På Aftenposten som har såpass rent oppsett på sine sider trekker dette oppmerksomheten på en effektiv måte mot bannerne. Det andre var innholdet i tekstene. De appellerte direkte til nysgjerrighet ved å påpeke at mer info om innholdet i den redaksjonelle saken du leste var å finne på Sol. Det tredje var at de også delvis nevnte at det var noe nytt på gang hos Sol og vips så var banneren blitt ganske så klikkbar. AIDA anyone?
Litt senere så jeg samme annonseutforming på en av tabloidavisene sine nettsider og da slo det meg hvor viktig utforming kan være i forhold til hvor annonsen plasseres. For mens Aftenposten bruker lite farger så er for eksempel VG nett preget av tabloide virkemidler hvor farge og bevegelse skal ta oppmerksomheten din rundt om i deres nettunivers. Og i et slikt miljø kom ikke kampanjen like godt til sin rett. Det rene statiske utrykket ble nærmest kvalt av aktiviteten rundt på siden og mistet noe av sjokkeffekten. Jeg har ikke statistikken til Sol på kampanjen, men jeg blir forundret hvis deres klikk per visning er den samme på tabloidmarkedsføringen som hos Aftenposten.
Sol viste kreativ bruk av enkle virkemidler med denne kampanjen, og det skal de ha skryt for. For det om jeg ikke blir en fast bruker av deres tjeneste har de i det minste klart å fortelle meg om deres ansiktsløft. Under ser du et eksempel på deres bannere, dessverre et eksempel på en av de få hvor forfatterne var slitne eller gått tom for ideer, men det er ikke vanskelig å se at den er synlig på Aftenposten sine nettsider.
tirsdag 30. oktober 2007
Er ikke Gillette det beste for mannen?
I Norge har vi menn hatt den delte gleden av å bli assosiert med biler styla med grønne neonlys når vi skal bli påvirket til å kjøpe nye barberblad. Ikke at jeg skjønner helt hva dette har med barbering å gjøre men i en nærmest monopolsituasjon kunne vel strengt tatt Gillette sunget julesanger så lenge de slutten avsluttet med å si at det har kommet en ny versjon.
I Frankrike er situasjonen annerledes for der er det konkurranse. Utfordreren heter Wilkinson Sword og i høst lagde de en forfriskende ny kampanje hvor fokus ikke gikk på antall blader men om hvorfor vi menn bør barbere oss.
Fight For Kisses heter kampanjen som noe uventet har innført krig mellom husbonden og den myke deilige babyen. For alle vet at når babyen har kommet til verden har ubarberte far lite å stille opp med. Det første sjokket kampanjen ga meg var at det i reklamefilmen ikke er ett eneste levende bilde, alt er animert. Her er to minutter pur underholdning.
Denne filmen har fått godt over en million visninger på YouTube og er herved vedtatt som en suksess utenom det vanlige, men det stopper ikke med det. For filmen leder deg inn på kampanjesiden Fight For Kisses hvor du (på fransk) blir oppfordret til å spille et Beat’Em Up spill som baby eller pappa. Vinneren av kampene får ganske riktig kyss av mor i huset. En imponerende gjennomført kampanje som tar mannen på alvor på en forfriskende ny måte, og hvor Wilkinson Sword slipper å terpe inn budskap om nye blad i megatitan eller lignende. De bare oppfordrer til å barbere seg oftere for å få mer klinings. En sannhet jeg i hvert fall kan kjenne meg igjen i.
Det er dessverre en detalj ved kampanjen som ikke er helstøpt og det er den tekniske løsningen for spillet. Du må laste det ned til din egen maskin og størrelsen er sjokkerende 100MB. For mange vil dette være en turn off da dette krever en sterk interesse og overbevisning om at noe godt venter i enden av nedlastingen. Spillet er morsomt det, men personlig tror jeg dette kunne vært løst ved hjelp av enten en java applikasjon eller flashbasert programmering.
Uansett, i dag skal jeg barbere meg inspirert av kampen for mer kyss på hjemmebane.
I Frankrike er situasjonen annerledes for der er det konkurranse. Utfordreren heter Wilkinson Sword og i høst lagde de en forfriskende ny kampanje hvor fokus ikke gikk på antall blader men om hvorfor vi menn bør barbere oss.
Fight For Kisses heter kampanjen som noe uventet har innført krig mellom husbonden og den myke deilige babyen. For alle vet at når babyen har kommet til verden har ubarberte far lite å stille opp med. Det første sjokket kampanjen ga meg var at det i reklamefilmen ikke er ett eneste levende bilde, alt er animert. Her er to minutter pur underholdning.
Denne filmen har fått godt over en million visninger på YouTube og er herved vedtatt som en suksess utenom det vanlige, men det stopper ikke med det. For filmen leder deg inn på kampanjesiden Fight For Kisses hvor du (på fransk) blir oppfordret til å spille et Beat’Em Up spill som baby eller pappa. Vinneren av kampene får ganske riktig kyss av mor i huset. En imponerende gjennomført kampanje som tar mannen på alvor på en forfriskende ny måte, og hvor Wilkinson Sword slipper å terpe inn budskap om nye blad i megatitan eller lignende. De bare oppfordrer til å barbere seg oftere for å få mer klinings. En sannhet jeg i hvert fall kan kjenne meg igjen i.
Det er dessverre en detalj ved kampanjen som ikke er helstøpt og det er den tekniske løsningen for spillet. Du må laste det ned til din egen maskin og størrelsen er sjokkerende 100MB. For mange vil dette være en turn off da dette krever en sterk interesse og overbevisning om at noe godt venter i enden av nedlastingen. Spillet er morsomt det, men personlig tror jeg dette kunne vært løst ved hjelp av enten en java applikasjon eller flashbasert programmering.
Uansett, i dag skal jeg barbere meg inspirert av kampen for mer kyss på hjemmebane.
tirsdag 23. oktober 2007
Firebrand - en reklamekanal
Et nytt spennende og merkelig konsept er i ferd med å etableres. Firebrand, en ny nettjeneste hvor eneste innhold er TV reklame. Et slags nettets svar på MTV men i stedet for musikkvideoer er det kun reklamefilmer.
Firebrand er bygd opp med flere elementer man kjenner fra andre nettsamfunn som deling og kommentering. Filmene kan spilles av både via web og mobil og skal inneholde de varemerker med det lille ekstra i reklamene sine.
Det er hevet over enhver tvil at reklame er populært på YouTube, men å lage et kommersielt samfunn rundt reklame høres dristig ut. Spørsmålet blir derfor om reklame er vår tids musikkvideoer og at Firebrand er den nye MTV?
For å holde deg oppdatert på hva Firebrand er i ferd med å skape klikker du her.
Jeg må personlig innrømme at jeg er veldig nysgjerrig.
Firebrand er bygd opp med flere elementer man kjenner fra andre nettsamfunn som deling og kommentering. Filmene kan spilles av både via web og mobil og skal inneholde de varemerker med det lille ekstra i reklamene sine.
Det er hevet over enhver tvil at reklame er populært på YouTube, men å lage et kommersielt samfunn rundt reklame høres dristig ut. Spørsmålet blir derfor om reklame er vår tids musikkvideoer og at Firebrand er den nye MTV?
For å holde deg oppdatert på hva Firebrand er i ferd med å skape klikker du her.
Jeg må personlig innrømme at jeg er veldig nysgjerrig.
mandag 15. oktober 2007
Realitycheck = storecheck på Rema
Notis til alle markedsførere. Det er ekstremt lett å lede seg selv til å tro at alle har fått med seg at grønnsaksjappa på hjørnet er bedre enn Rema på grønt. At økologisk er på alles lepper. At Grandis er helt ut. Når du begynner å falle skikkelig av folkelasset er det beste du kan gjøre å oppsøke nærmeste Rema butikk etter arbeidstid å se hva folk faktisk handler. Ikke folk flest for de fins ikke, men en majoritet kan vi i det minste snakke om. 2 pizza, 4 pack cola, 6 pack billigøl, foliert pakke epler, løkstrømpe, en pose gulrøtter og en pakke kjøttdeig. Du kan tilbringe mye tid på å lese undersøkelser på kontoret men en halv time køtitting på Rema gir deg utrolig god valuta for pengene. Og melk må man jo ha uansett. De har til og med økologisk. Har sjekka og kjøpt.
lørdag 6. oktober 2007
Brukervennlighet Vs kundeservice
Et tema verdt å forstå hva nettet angår er kundeservice og hva det i prakis innebærer. Jeg har i det siste brukt mye tid på å surfe rundt for å lære mer om temaet og har blitt litt overrasket over hvor lite info det finnes om temaet. Hvis du derimot søker etter informasjon om brukervennlighet fosser det over av kilder. Kanskje ikke så rart da brukervennlighet i større grad kan selges. Selges til bedrifter som gjerne vil gi kunden en optimal opplevelse av siden sin og trenger hjelp med å ta i bruk gode tekniske løsninger. Og dette bekymrer meg litt, for slik jeg ser det er brukervennlighet et av mange tema som berører kundeservice og alene kan det medføre distanse mellom leverandør og kunde.
For å eksemplifisere hva jeg mener ser vi nærmere på to firmaer i malingsbransjen. Norske Jotun og det internasjonale selskapet Dulux.
For å eksemplifisere hva jeg mener ser vi nærmere på to firmaer i malingsbransjen. Norske Jotun og det internasjonale selskapet Dulux.
Jotun har i utgangspunktet en bra side hvis vi kun ser på brukervennlighet. Det er klare rubrikker med tydelig tematikk, og det er liten tvil om at du lett vil finne fram til produktet du letter etter.
Dulux har akkurat de samme kvalitetene som Jotun hva brukervennlighet angår, men de har også en mye klarere profil for kundeservice. Opplevelsen av en personlig service hvor du som kunden står i fokus er mye klarere. Ikke bare produktene er trukket fram, men dine behov. For hos Dulux er det opplagt at du skal kunne ha funnet ut både hva slags farger du bør ha og ha fått med deg inspirasjon til hvordan bruke de. Du kan altså ha blitt utsatt for et digitalt mersalg før du i det hele tatt oppsøker en malerforretning.
Følelsen av personlig service og kunnskapsdeling også på nettet tror i hvert fall jeg vil være en nøkkel for en total kundeserviceopplevelse. Må det være slik at det kun fins konsulenter som kan hjelpe en stakkar med fornuftig utforming av nettsteder? Det bør snarest rettes et søkelys mot hele kundeserviceopplevelsen. Det er nå min høyst personlige mening.
I mellomtiden skal jeg søke rundt på nettet etter flere kilder til å bli klok av dette temaet og dele etter beste evne med deg.
torsdag 27. september 2007
Botox er ikke den nye kvisekremen
Aften skrev mandag 24. september om de nye ungdommene, de over 30 uten barn, med et liv proppfullt av venner, reiser, fest og moro. I artikkelen beskriver fremtidsforsker Jesper Bo Jensen ungdomstiden som ekspanderende i tid og at den i 2020 vil vare fra man er 11 til man blir 38 år. Min ungdomstid er altså ikke over?
I et markedsføringsperspektiv tror jeg det er livsfarlig å kalle personer på 30 for ungdom og at det er viktig at vi er klare på defineringene av begrep rundt ordet ungdom. Forskjellen på å føle seg ung og det å være ungdom er dramatisk. Mens en vellykket karrierekvinne kvinne vurderer å få fyldigere lepper med hjelp av Botox er en 15 år gammel jente sin bekymring å unngå kviser. Er det for eksempel slutt på å føle seg ungdommelig når man får barn? I min sosiale krets er det mange barnefedre med nyeste Ipod og PS3 fullt oppdatert på hva som er hot eller not.
Sannsynligheten for at vi forenkler og dermed lurer oss selv i målgruppedefineringer ved å utvide ungdomsbegrepet er derfor stor. Demografi er verktøyet vi tyr til for å løse dette. Det forteller oss at inntekten til en 18 åring er dramatisk forskjellig til den nye ungdommen på 38. Begge liker PS3, den ene kan kjøpe den bekymringsløst i morgen, mens den andre må gå noen runder med avisa på døra mi for å få råd. Siden interessene kan være like men livene dramatisk forskjellig vil demografiske grupperinger være nok? Personlig tror jeg at det er på sin plass å utvikle et verktøy som ser på emosjonell demografi. I forbindelse med undersøkelser jeg har vært involvert i rundt spill oppdaget vi for eksempel at gutter reduserte tiden de brukte på spill når de var mellom 16 og 20 år. Hvorfor, fordi de var mer opptatt av å kline. Hormonene satte rett og slett stopper for en viktig hobby. Når de flyttet inn i kollektiv noen år senere, så dukket gruppementaliteten opp med fornyet selvsikkerhet. De hadde fått litt klinings og kunne dermed i større grad bruke tid med gutta noen timer på Fredag kveld til å spille for deretter å få seg litt klinings.
Botox er ikke den nye kvisekremen for ungdom, botox er et produkt for de som ønsker å se ungdommelige ut. Har du verktøyene i din kasse som klarer å skille ut de forskjellige fasene av ungdommelig livsstil og de tradisjonelle ungdommene? Sannsynligheten er stor for at det er på tide med større verktøykasse.
Å dele er å glede. Har du selv noen erfaringer rundt temaet, del de gjerne med en kommentar her.
I et markedsføringsperspektiv tror jeg det er livsfarlig å kalle personer på 30 for ungdom og at det er viktig at vi er klare på defineringene av begrep rundt ordet ungdom. Forskjellen på å føle seg ung og det å være ungdom er dramatisk. Mens en vellykket karrierekvinne kvinne vurderer å få fyldigere lepper med hjelp av Botox er en 15 år gammel jente sin bekymring å unngå kviser. Er det for eksempel slutt på å føle seg ungdommelig når man får barn? I min sosiale krets er det mange barnefedre med nyeste Ipod og PS3 fullt oppdatert på hva som er hot eller not.
Sannsynligheten for at vi forenkler og dermed lurer oss selv i målgruppedefineringer ved å utvide ungdomsbegrepet er derfor stor. Demografi er verktøyet vi tyr til for å løse dette. Det forteller oss at inntekten til en 18 åring er dramatisk forskjellig til den nye ungdommen på 38. Begge liker PS3, den ene kan kjøpe den bekymringsløst i morgen, mens den andre må gå noen runder med avisa på døra mi for å få råd. Siden interessene kan være like men livene dramatisk forskjellig vil demografiske grupperinger være nok? Personlig tror jeg at det er på sin plass å utvikle et verktøy som ser på emosjonell demografi. I forbindelse med undersøkelser jeg har vært involvert i rundt spill oppdaget vi for eksempel at gutter reduserte tiden de brukte på spill når de var mellom 16 og 20 år. Hvorfor, fordi de var mer opptatt av å kline. Hormonene satte rett og slett stopper for en viktig hobby. Når de flyttet inn i kollektiv noen år senere, så dukket gruppementaliteten opp med fornyet selvsikkerhet. De hadde fått litt klinings og kunne dermed i større grad bruke tid med gutta noen timer på Fredag kveld til å spille for deretter å få seg litt klinings.
Botox er ikke den nye kvisekremen for ungdom, botox er et produkt for de som ønsker å se ungdommelige ut. Har du verktøyene i din kasse som klarer å skille ut de forskjellige fasene av ungdommelig livsstil og de tradisjonelle ungdommene? Sannsynligheten er stor for at det er på tide med større verktøykasse.
Å dele er å glede. Har du selv noen erfaringer rundt temaet, del de gjerne med en kommentar her.
onsdag 19. september 2007
På bærtur
I mitt innlegg om Lerum sin TV reklame lovte jeg å se nærmere på hvilke muligheter den digitale verden kan by på for Lerum. Interaktivitet er stikkord fordi jeg mener at de har en gylden mulighet til å komme nærmere sine kunder med slike hjelpemidler. Ved å bruke verktøy av interaktiv karakter kan du gjennom handling synliggjøre direkte for kunden hva ditt varemerke står for og ikke minst knytte en sterkere relasjon.
En opplagt vinner i mine øyne er Frukt & Bær testen: Finn din favoritt. Hjelp meg å kjøpe deg kan man godt si. I markedsføring er det av ytterste viktighet å finne rett produkt til rett person. Med en test i form av spørsmål knyttet til frukt og bær kan Lerum enkelt kartlegge en kunde sine smakspreferanser. Konklusjonen for en kunde når man tar testen er opplagt at man finner en spesiell bær eller frukt som utpeker seg som Den rette hvorpå produsenten kan lede deg med link inn til produkter inneholdende dette. Gjøres dette riktig er det underholdende og lærerikt, samtidig salgsutløsende og ikke minst gir mulighet til å samle inn data. Med andre ord kan dette brukes til å bygge både database og kunnskap om aktive kunder.
Mitt andre forslag er en såkalt Mash Up. For de som ikke er kjent med begrepet er det når man forandrer funksjonene i en applikasjon ved som oftest å legge til funksjoner fra en annen. Begrepet er også mye brukt blant DJ’s når de lager en ”ny” sang ut av å blande elementer fra to forskjellige.
Siden jeg har en god porsjon polsk blod rennende i årene er jeg en racer på å plukke bær. Til fortvilelse der og da, men til volumiøs glede etterpå. Men til og med for en dyktig plukker er det ikke alltid like enkelt å finne de virkelig gode stedene. Her kommer Lerum inn. Sett fokus på gleden med bær gjennom å lage en mashup av et norgeskart (Google maps kan funke) og gode bærplasser. La brukerne plotte inn tips om hvor det er bra områder. Å dele er å glede. Å ta eierskap for bærsesongen til mange hobbyplukkere vil garantert medføre en lojalitet til varemerket når de går på butikken for å kjøpe ferdigvare.
Jeg sitter med et distinkt inntrykk av at mange bedriftsledere ser på slike løsninger som farlige. At de kan resultere i for eksempel at folk slutter å kjøpe en vare fordi du gir de et verktøy til å skaffe det på en annen måte. Synd for de, for dette er en helt nødvendig del av marketingmiksen for mange bedrifter i årene som kommer. Tror dette er et tema for et senere blogginnlegg.
Skulle noen fra Lerum komme til å lese dette og ønske å benytte seg av mine ideer ville jeg satt pris på å bli kontaktet først. Til alle andre håper jeg de er en spire til inspirasjon og ikke glem at en kommentar i ny og ne kanskje kan føre til spennende debatter.
En opplagt vinner i mine øyne er Frukt & Bær testen: Finn din favoritt. Hjelp meg å kjøpe deg kan man godt si. I markedsføring er det av ytterste viktighet å finne rett produkt til rett person. Med en test i form av spørsmål knyttet til frukt og bær kan Lerum enkelt kartlegge en kunde sine smakspreferanser. Konklusjonen for en kunde når man tar testen er opplagt at man finner en spesiell bær eller frukt som utpeker seg som Den rette hvorpå produsenten kan lede deg med link inn til produkter inneholdende dette. Gjøres dette riktig er det underholdende og lærerikt, samtidig salgsutløsende og ikke minst gir mulighet til å samle inn data. Med andre ord kan dette brukes til å bygge både database og kunnskap om aktive kunder.
Mitt andre forslag er en såkalt Mash Up. For de som ikke er kjent med begrepet er det når man forandrer funksjonene i en applikasjon ved som oftest å legge til funksjoner fra en annen. Begrepet er også mye brukt blant DJ’s når de lager en ”ny” sang ut av å blande elementer fra to forskjellige.
Siden jeg har en god porsjon polsk blod rennende i årene er jeg en racer på å plukke bær. Til fortvilelse der og da, men til volumiøs glede etterpå. Men til og med for en dyktig plukker er det ikke alltid like enkelt å finne de virkelig gode stedene. Her kommer Lerum inn. Sett fokus på gleden med bær gjennom å lage en mashup av et norgeskart (Google maps kan funke) og gode bærplasser. La brukerne plotte inn tips om hvor det er bra områder. Å dele er å glede. Å ta eierskap for bærsesongen til mange hobbyplukkere vil garantert medføre en lojalitet til varemerket når de går på butikken for å kjøpe ferdigvare.
Jeg sitter med et distinkt inntrykk av at mange bedriftsledere ser på slike løsninger som farlige. At de kan resultere i for eksempel at folk slutter å kjøpe en vare fordi du gir de et verktøy til å skaffe det på en annen måte. Synd for de, for dette er en helt nødvendig del av marketingmiksen for mange bedrifter i årene som kommer. Tror dette er et tema for et senere blogginnlegg.
Skulle noen fra Lerum komme til å lese dette og ønske å benytte seg av mine ideer ville jeg satt pris på å bli kontaktet først. Til alle andre håper jeg de er en spire til inspirasjon og ikke glem at en kommentar i ny og ne kanskje kan føre til spennende debatter.
fredag 14. september 2007
Ikkje oye øye bra Lerum
Tone Damli Berge kjem frå ei saftbygd. Flott. Lerum er livsnerven i saftbygda. Kvifor ikkje gjere eit idol frå bygdå til talskvinne for denne steike gode saftbygdi? La henne synge med noen japanske turister om hvor øye eller oye bra Lerum syltetøy er i ren Grandiosa Light stil. I TV reklamen får Tone turistene med på en sognefloke (mitt navn på dansen) som ikke er noe annet enn pinlig. Reklamefilmen ble produsert våren 2007 men siden den fortsatt kjøres på TV i høst mener jeg det er relevant å analysere den og Lerum sin posisjon i markedet. For de må da tro at dette er god reklame siden de kjører den over et så langt tidsrom?
Skulle du ikke har sett reklamen har jeg lagt den ut nederst i artikkelen. Se den og vurder hvordan den eksponerer følgende kvaliteter Lerum innehar:
Lerum har levert saft og syltetøy i 4 generasjoner
Lerum er 100 år i 2007
Lerum har hatt en utalt målsetting å redusere sukkerbruken, noe de har klart
Lerum har fornyet sin innpakning
Lerum er en troverdig leverandør av varene de produserer
Lerum er dyktige på å synliggjøre sin lokale forankring
Med andre ord er Lerum en bedrift som tar vårt kosthold på alvor, bruker delvis lokale råvarer som reduserer CO2 forbruket på varene deres (grønn profil er bra) og ser bra ut i hylla.
Hvordan klarer man da å komme fram til at kjøpesenterstjerna Tone i en pinlig dans kan få frem de mange positive verdiene til Lerum? Så vidt meg bekjent er det fortsatt slik at matvarene dessverre i stor grad blir kjøpt av fruen i hjemmet (burde vært likestilling her også). Innkjøperen står da vitterlig ikke ved butikkhylla og vifter med armene og grynter Oye,Oye? Maslow sin behovspyramide definerte mat som en nødvendighet men den har i sterkere grad også blitt en del av vår identitet som forbrukere. Lerum var veldig nære å ha en identitetstatus hos meg. Bestemor Lerum tok meg et skritt nærmere naturen.
Er du en markedsfører/reklameutvikler med et så sterkt merkenavn som Lerum i porteføljen skal du gjøre følgende enkle grep.
Varen din har i utgangspunktet en sterk merkevareverdi. Ved å pakke den inn i fjollete floker devaluerer du verdien.
I Norge elsker vi bygda om enn noe ambvivalent. Bruk gjerne dialekta men bruk forståelige ord.
Når du fornyer innpakning er det viktigste du kan gjøre å la kundene dine bli kjent med den. Lag derfor reklame med fokus på den fysiske varens nye utseende. Gi oss tid til å takle forandringer ved å eksponere dette mye i reklametiden.
Det er fortsatt plass til reklamer om hvorfor klimaet i Hardanger gir så spesielt god frukt. Eller hvor vanskelig det er å finne de gode ville blåbærene. Og hvorfor sukkerkutt er viktig for andre ting enn bare vekta. Lerum, neste kampanje må planlegges rundt følgende enkle prinsipp. Søk etter den emosjonelle tangenten hvor merkevare og kunde er identisk. La ikke personlige emosjonelle verdier komme i veien for merkevarens. Jeg mistenker at nettopp det har skjedd her. Noen så hvor pop en dans er, noen tenkte at bygda har ei steike fin jente. Synd at ingen av delene får Bestemor sitt syltetøy til å smake bedre. Hvis man trodde at dette ville øke populariteten blant ungdom (kjøper de syltetøy?) anbefaler jeg å ta en titt på kommentarene under filmen på YouTube. Pinlig.
Bedre lykke neste gang, det fortjener dette stolte merkenavnet.
PS Vil om kort tid følge opp dette med eksempler på hvordan verdiene til Lerum kan implementeres i interaktiv digital markedsføring.
Skulle du ikke har sett reklamen har jeg lagt den ut nederst i artikkelen. Se den og vurder hvordan den eksponerer følgende kvaliteter Lerum innehar:
Lerum har levert saft og syltetøy i 4 generasjoner
Lerum er 100 år i 2007
Lerum har hatt en utalt målsetting å redusere sukkerbruken, noe de har klart
Lerum har fornyet sin innpakning
Lerum er en troverdig leverandør av varene de produserer
Lerum er dyktige på å synliggjøre sin lokale forankring
Med andre ord er Lerum en bedrift som tar vårt kosthold på alvor, bruker delvis lokale råvarer som reduserer CO2 forbruket på varene deres (grønn profil er bra) og ser bra ut i hylla.
Hvordan klarer man da å komme fram til at kjøpesenterstjerna Tone i en pinlig dans kan få frem de mange positive verdiene til Lerum? Så vidt meg bekjent er det fortsatt slik at matvarene dessverre i stor grad blir kjøpt av fruen i hjemmet (burde vært likestilling her også). Innkjøperen står da vitterlig ikke ved butikkhylla og vifter med armene og grynter Oye,Oye? Maslow sin behovspyramide definerte mat som en nødvendighet men den har i sterkere grad også blitt en del av vår identitet som forbrukere. Lerum var veldig nære å ha en identitetstatus hos meg. Bestemor Lerum tok meg et skritt nærmere naturen.
Er du en markedsfører/reklameutvikler med et så sterkt merkenavn som Lerum i porteføljen skal du gjøre følgende enkle grep.
Varen din har i utgangspunktet en sterk merkevareverdi. Ved å pakke den inn i fjollete floker devaluerer du verdien.
I Norge elsker vi bygda om enn noe ambvivalent. Bruk gjerne dialekta men bruk forståelige ord.
Når du fornyer innpakning er det viktigste du kan gjøre å la kundene dine bli kjent med den. Lag derfor reklame med fokus på den fysiske varens nye utseende. Gi oss tid til å takle forandringer ved å eksponere dette mye i reklametiden.
Det er fortsatt plass til reklamer om hvorfor klimaet i Hardanger gir så spesielt god frukt. Eller hvor vanskelig det er å finne de gode ville blåbærene. Og hvorfor sukkerkutt er viktig for andre ting enn bare vekta. Lerum, neste kampanje må planlegges rundt følgende enkle prinsipp. Søk etter den emosjonelle tangenten hvor merkevare og kunde er identisk. La ikke personlige emosjonelle verdier komme i veien for merkevarens. Jeg mistenker at nettopp det har skjedd her. Noen så hvor pop en dans er, noen tenkte at bygda har ei steike fin jente. Synd at ingen av delene får Bestemor sitt syltetøy til å smake bedre. Hvis man trodde at dette ville øke populariteten blant ungdom (kjøper de syltetøy?) anbefaler jeg å ta en titt på kommentarene under filmen på YouTube. Pinlig.
Bedre lykke neste gang, det fortjener dette stolte merkenavnet.
PS Vil om kort tid følge opp dette med eksempler på hvordan verdiene til Lerum kan implementeres i interaktiv digital markedsføring.
fredag 7. september 2007
Hvor er de nye produsentene?
Jeg har hatt gleden av å være tilstede på flere presentasjoner av Eirik Solheim, rådgiver for NRK sin nettsatsing og forfatter av en underholdende blogg jeg varmt anbefaler å lese. Et av temaene Erik ofte snakker om er viktigheten for fjernsynskanalene å produsere eget innhold. Uten å eie eget innhold hvordan skal du da kunne leve av levende bilder i vår nye mediehverdag?
Et høyst naturlig spørsmål til kanalsjefer, men det er flere enn de som bør tenke grundig over dette. Smash-tv viser med all tydelighet at vi forbrukere liker å se kommersielt produsert innhold minst like mye som vi liker å lage snutter selv. Nike har laget en rekke snutter (Ronaldinho Joga TV anyone?) spesielt for nettbruk og mobil som har blitt ekstremt populære og oppnådd ekstremt gode virale effekter.
Svært få bedrifter har like romslige budsjetter som Nike og hvordan kan de klare å lage levende bilder for nettet? Her mener jeg det ligger et stort marked for unge sultne produsenter. Norske reklamebyråer har i liten grad tilpasset produksjonskostnader til nettbruk. Skal du ha et 10 manns crew til å produsere blir det dyrt. For dyrt. Derfor er vi nødt til å tenke nytt. Bedrifter bør henvende seg til skolemiljøer som TV linja på Lillehammer og utfordre studentene til å lage innhold for de. Alle unge talenter vil ha glede av å sette dette på CV’en, samtidig vil det kanskje også få de til å se nye muligheter til gründervirksomhet når de er ferdig utdannet. For hvis ikke de tradisjonelle produksjonshusene og reklamebyråene er villig til å lage nye enheter basert på lavkost for nett, vil det garantert være plass til nyetableringer.
Nytenking må til, spørsmålet er bare hvem som tør. For den dristige ligger det en spennende fremtid.
Dette er et tema jeg vil komme tilbake til med ujevne mellomrom og håper å se at vi får mer debatt om i Norge.
Et høyst naturlig spørsmål til kanalsjefer, men det er flere enn de som bør tenke grundig over dette. Smash-tv viser med all tydelighet at vi forbrukere liker å se kommersielt produsert innhold minst like mye som vi liker å lage snutter selv. Nike har laget en rekke snutter (Ronaldinho Joga TV anyone?) spesielt for nettbruk og mobil som har blitt ekstremt populære og oppnådd ekstremt gode virale effekter.
Svært få bedrifter har like romslige budsjetter som Nike og hvordan kan de klare å lage levende bilder for nettet? Her mener jeg det ligger et stort marked for unge sultne produsenter. Norske reklamebyråer har i liten grad tilpasset produksjonskostnader til nettbruk. Skal du ha et 10 manns crew til å produsere blir det dyrt. For dyrt. Derfor er vi nødt til å tenke nytt. Bedrifter bør henvende seg til skolemiljøer som TV linja på Lillehammer og utfordre studentene til å lage innhold for de. Alle unge talenter vil ha glede av å sette dette på CV’en, samtidig vil det kanskje også få de til å se nye muligheter til gründervirksomhet når de er ferdig utdannet. For hvis ikke de tradisjonelle produksjonshusene og reklamebyråene er villig til å lage nye enheter basert på lavkost for nett, vil det garantert være plass til nyetableringer.
Nytenking må til, spørsmålet er bare hvem som tør. For den dristige ligger det en spennende fremtid.
Dette er et tema jeg vil komme tilbake til med ujevne mellomrom og håper å se at vi får mer debatt om i Norge.
søndag 2. september 2007
Hvem skal få lov å lage TV på nett?
Jeg leste nylig en spennende blogg om TV via internett på Kuttisme. De hadde testet ut programmet Joost som gjør det mulig å se TV i relativt god kvalitet via nettet. Det fikk meg til å tenke på hvordan norske firmaer benytter seg av TV mulighetene på nett til å markedsføre sine varemerker.
At viralitetelementet i markedsføring kan være effektivt er hevet over enhver tvil, men det er ikke ensbetydende med å få dine brukere til å lage en videosnutt. Dette har blitt en gjenganger i norske virale kampanjer. Smash TV fra Nidar har endog gått til innkjøp av en programleder for sin TV kanal. Det er slettes ikke dumt og jeg tror definitivt at det er et skritt i riktig retning. Det jeg derimot mener de ansvarlige for kampanjen bør se grundig på er hvorfor den mest populære snutten er en egenproduksjon hvor Howie O. programlederen gjør et sprøtt stunt i kledelig lavkoststil. Det vil si mest populære etter reklamene for Smash.
Konklusjonen kan ikke bli annet enn at forbrukere gjerne vil se levende bilder på nett, men ikke nødvendigvis dårlige filmer laget av andre brukere.
Jeg kontaktet derfor et reklamebyrå jeg har god dialog med, Wieden+Kennedy, og spurte om de kunne gi meg et eksempel fra deres portefølje på god bruk av TV på nett. Svaret var Honda i England og kampanjen Hondamentalism. W+K hadde sendt et team ut for å filme korte dokumentarer av motorfrelste engelskmenn. Gressklipperrace og båtrace er kanskje ikke det første man tenker på med Honda, men filmene viser entusiasmen og kjærligheten motor kan skape. Hondamentalism er et strålende eksempel på hvordan nettet kan knytte et varemerke og dets forbrukere nærmere gjennom felles entusiasme for et tema. Du slipper å se pinlig dårlige filmer laget av tenåringer, du får kun kvalitet. Norske markedsførere er pent nødt til å snarest mulig finne ut hvordan levende bilder best kan utnyttes, uten at det blir en kopi av hva vi allerede ser på TV. Ellers kan vi like godt se standard 30 sekunders reklame på Joost.
At viralitetelementet i markedsføring kan være effektivt er hevet over enhver tvil, men det er ikke ensbetydende med å få dine brukere til å lage en videosnutt. Dette har blitt en gjenganger i norske virale kampanjer. Smash TV fra Nidar har endog gått til innkjøp av en programleder for sin TV kanal. Det er slettes ikke dumt og jeg tror definitivt at det er et skritt i riktig retning. Det jeg derimot mener de ansvarlige for kampanjen bør se grundig på er hvorfor den mest populære snutten er en egenproduksjon hvor Howie O. programlederen gjør et sprøtt stunt i kledelig lavkoststil. Det vil si mest populære etter reklamene for Smash.
Konklusjonen kan ikke bli annet enn at forbrukere gjerne vil se levende bilder på nett, men ikke nødvendigvis dårlige filmer laget av andre brukere.
Jeg kontaktet derfor et reklamebyrå jeg har god dialog med, Wieden+Kennedy, og spurte om de kunne gi meg et eksempel fra deres portefølje på god bruk av TV på nett. Svaret var Honda i England og kampanjen Hondamentalism. W+K hadde sendt et team ut for å filme korte dokumentarer av motorfrelste engelskmenn. Gressklipperrace og båtrace er kanskje ikke det første man tenker på med Honda, men filmene viser entusiasmen og kjærligheten motor kan skape. Hondamentalism er et strålende eksempel på hvordan nettet kan knytte et varemerke og dets forbrukere nærmere gjennom felles entusiasme for et tema. Du slipper å se pinlig dårlige filmer laget av tenåringer, du får kun kvalitet. Norske markedsførere er pent nødt til å snarest mulig finne ut hvordan levende bilder best kan utnyttes, uten at det blir en kopi av hva vi allerede ser på TV. Ellers kan vi like godt se standard 30 sekunders reklame på Joost.
tirsdag 14. august 2007
Grønn markedsføring på Øyafestivalen
Etter å ha hatt gleden av å være tilstede på Øyafestivalen de siste årene lar jeg meg imponere over deres miljøprofil. August er den måneden jeg kanskje spiser mest økologisk mat og resirkulerer bortimot alt jeg bruker. Grunnen er såre enkel. Festivaledelsen har sørget for at det er enkelt å være miljøvennlig.
Spørsmålet som da dukker opp er hvorfor er dette tydeligvis så vanskelig å overføre til teknologibransjen? Mennesker er ikke kompliserte dyr. For at et budskap skal trenge inn er vi nødt til å få det repetert gjentatte ganger, og det er nettopp det som skjer på Øyafestivalen. Budskapet blir hamret så tydelig inn at det blir naturlig å tenke miljøvennlig, så godt at jeg fortsatt har det i tankene siden jeg skriver dette nå. Å tenke grønt i markedsføring vil bare bli viktigere i årene som kommer. Men tydeligvis ikke i teknologibransjen. En bransje som bidrar til stort strømforbruk og unødig papirsløsing. Blant de mange softwareselskaper som sender meg oppdateringsmailer er det kun det prisbelønte Uniblue som har klart å legge til et avsnitt om strømsparing i posten sin. De ga tips til hvordan man kan redusere strømforbruket til en PC på enkle vis. For eksempel at ikke bare selve maskinen skal slåes av, men også printer og annet utstyr når du er ferdig med en økt. Samtidig påpekte de at deres software ville hjelpe maskinen å jobbe raskere slik at arbeidsøkten tok kortere tid og som også reduserte strømforbruket. Kanskje ikke verdens beste markedsføringsargument, men de fikk definitivt et pluss i boka mi.
Hvorfor kan ikke software for eksempel kun ha kortversjoner av manualen i trykt form og at den komplette kommer kun i elektronisk form? Og at selskapene gjør det enklere å skrive ut akkurat den delen av manualen du trenger? Eller hvorfor påpeker ikke printerselskaper hvor enkelt det er å bruke baksiden av utskrifter som ikke ble som de skulle på første forsøk? Det er veldig mange enkle grep som reduserer opplagt forbruk som strøm og papir, men for at dette skal komme inn i vår bevisthet må utgivere og produsenter eksponere oss for et slikt budskap hele tiden. Det er nøkkelen for at den grønne profilen på Øya fungerer, og det er også nøkkelen på den teknologiske arenaen. Har du forresten lagt merke til at du har begynt å bli mer bevisst på å ikke skrive ut mailer etter at flere benytter en signatur om at du ikke bør skrive ut posten såfremt du virkelig ikke må? Jeg har.
Min personlige overbevisning er at selskaper som tar grep rundt grønn markedsføring vil tjene på dette, det er ikke uten grunn at Apple jobber hardt med å redusere miljøsvinerier i maskinene sine etter at det ble satt søkelys på at de var blant de verste i klassen.
Kjenner du til spesielt norske teknologibedrifter eller eventuelt internasjonale som har gjort et grønt markedsføringsbidrag setter jeg pris på en kommentar/ tips om det.
Spørsmålet som da dukker opp er hvorfor er dette tydeligvis så vanskelig å overføre til teknologibransjen? Mennesker er ikke kompliserte dyr. For at et budskap skal trenge inn er vi nødt til å få det repetert gjentatte ganger, og det er nettopp det som skjer på Øyafestivalen. Budskapet blir hamret så tydelig inn at det blir naturlig å tenke miljøvennlig, så godt at jeg fortsatt har det i tankene siden jeg skriver dette nå. Å tenke grønt i markedsføring vil bare bli viktigere i årene som kommer. Men tydeligvis ikke i teknologibransjen. En bransje som bidrar til stort strømforbruk og unødig papirsløsing. Blant de mange softwareselskaper som sender meg oppdateringsmailer er det kun det prisbelønte Uniblue som har klart å legge til et avsnitt om strømsparing i posten sin. De ga tips til hvordan man kan redusere strømforbruket til en PC på enkle vis. For eksempel at ikke bare selve maskinen skal slåes av, men også printer og annet utstyr når du er ferdig med en økt. Samtidig påpekte de at deres software ville hjelpe maskinen å jobbe raskere slik at arbeidsøkten tok kortere tid og som også reduserte strømforbruket. Kanskje ikke verdens beste markedsføringsargument, men de fikk definitivt et pluss i boka mi.
Hvorfor kan ikke software for eksempel kun ha kortversjoner av manualen i trykt form og at den komplette kommer kun i elektronisk form? Og at selskapene gjør det enklere å skrive ut akkurat den delen av manualen du trenger? Eller hvorfor påpeker ikke printerselskaper hvor enkelt det er å bruke baksiden av utskrifter som ikke ble som de skulle på første forsøk? Det er veldig mange enkle grep som reduserer opplagt forbruk som strøm og papir, men for at dette skal komme inn i vår bevisthet må utgivere og produsenter eksponere oss for et slikt budskap hele tiden. Det er nøkkelen for at den grønne profilen på Øya fungerer, og det er også nøkkelen på den teknologiske arenaen. Har du forresten lagt merke til at du har begynt å bli mer bevisst på å ikke skrive ut mailer etter at flere benytter en signatur om at du ikke bør skrive ut posten såfremt du virkelig ikke må? Jeg har.
Min personlige overbevisning er at selskaper som tar grep rundt grønn markedsføring vil tjene på dette, det er ikke uten grunn at Apple jobber hardt med å redusere miljøsvinerier i maskinene sine etter at det ble satt søkelys på at de var blant de verste i klassen.
Kjenner du til spesielt norske teknologibedrifter eller eventuelt internasjonale som har gjort et grønt markedsføringsbidrag setter jeg pris på en kommentar/ tips om det.
fredag 27. juli 2007
Brukergrensesnitt og dataspill
Etter å ha spilt dataspill i over 20 år er det egentlig flaut at en middelaldrende journalist og forfatter må tipse meg om noe som har vært synlig på skjermen mange av disse årene. Nemlig at dataspill er blant de beste kildene for utvikling av brukergrensesnitt. Thomas L. Friedman skriver om dette i boken The World is Flat og etter å ha lest hans påstand begynte jeg å se tilbake på mange spillopplevelser. Ta for eksempel strategispillet Command & Conquer Generals (par år gammelt), det spillet hadde en spennende nyhet i form av at mens du spilte var det knapt et ikon på skjermen, og du brukte bare musen for å styre kontrollene. Javel og så? Dette er et glimrende eksempel på at spillundustrien søker forenklinger av menysystemer og brukergrensesnitt (de lager tross alt atskillig flere enn softwareselskaper og nettutviklere) som gjør at jeg som bruker får en mer oversiktlig og intuitiv opplevelse.
Hvis en kirurg får en enklere og raskere datameny å forholde seg til hvis han skal operere har ikke jeg noe i mot at den er inspirert av spill. Nå kunne det jo være en fordel om kirurgen spilte spill også da det vistnok skal være bra for finmotorikken i hendene...
Burde kanskje flere spille spill, men i stedet for å spille for å koble av, heller tenke over de smarte brukergrensesnittløsningene? Nokia og Motora sine mobiler for eksempel hadde ikke tatt skade av en liten overhaling på den fronten. Jeg mener ikke at enhver skjerm ikke kan ha ikoner eller knapper men det er en sammenheng mellom intuitivitet og rene løsninger. Hvorfor har spill vært et foregangsområde? Fordi det har vært høyst nødvendig for å utvide antall brukere av hvert enkelt spill.
Det er bare å konkludere med at enhver person beheftiget med design i digital interaktiv form bør spille spill for å bli inspirert. Og har man ikke arbeidsgiver får man det kanskje som følge av noen smarte løsninger inspirert av nettopp spillingen. Det kan jo ikke skade?
Spill jeg har spilt (og jobbet med) med gode brukergrensesnitt:
SSX Tricky
C&C Tiberium Wars
The Sims 2
Hvis en kirurg får en enklere og raskere datameny å forholde seg til hvis han skal operere har ikke jeg noe i mot at den er inspirert av spill. Nå kunne det jo være en fordel om kirurgen spilte spill også da det vistnok skal være bra for finmotorikken i hendene...
Burde kanskje flere spille spill, men i stedet for å spille for å koble av, heller tenke over de smarte brukergrensesnittløsningene? Nokia og Motora sine mobiler for eksempel hadde ikke tatt skade av en liten overhaling på den fronten. Jeg mener ikke at enhver skjerm ikke kan ha ikoner eller knapper men det er en sammenheng mellom intuitivitet og rene løsninger. Hvorfor har spill vært et foregangsområde? Fordi det har vært høyst nødvendig for å utvide antall brukere av hvert enkelt spill.
Det er bare å konkludere med at enhver person beheftiget med design i digital interaktiv form bør spille spill for å bli inspirert. Og har man ikke arbeidsgiver får man det kanskje som følge av noen smarte løsninger inspirert av nettopp spillingen. Det kan jo ikke skade?
Spill jeg har spilt (og jobbet med) med gode brukergrensesnitt:
SSX Tricky
C&C Tiberium Wars
The Sims 2
mandag 9. juli 2007
Kvitter om Twitter
Synes du verden beveger seg for fort? Da har du ikke sjekket ut Twitter, galskap satt i fascinerende system. Kort oppsummert forteller medlemmer av Twitter resten av verden som måtte ønske å vite det (stadig flere) hva de til enhver tid gjør. Eksempel: Defunkt skriver “my business partner hades transformers and iPhones. What have I gotten myself into?” less than 5 seconds ago from Mobile web. Legg merke til skrivefeilen. Skulle selvsagt skrevet hates, men da Twitter er et kappløp med tiden har ikke skrivefeil mye å si. Mindre enn (less than) er avgjørende for Twitter og kan bergta enhver for noen minutter. Det pussige er at dette nettsamfunnet har tatt helt av. I mangel av eget innhold i livet kan nok dette føles som et sted hvor du virkelig føler at du kjører i hurtigfeltet. Kom igjen ketchup.
mandag 2. juli 2007
Facebook eller fadebook. Whatever.
Har du hørt om fadebook? Det er i hvert fall hva mange mener om facebook i Norge i dag. Egentlig litt pussig hvor fort dette skjedde. Det er ikke lenge siden (under 6 måneder) jeg leste i Aftenposten at nå var myspace var ut og facebook inn. Og noen måneder før det var Second Life et must.
Nuvel.
Myspace lever i beste velgående til tross for at mange brukere har kommet og godt. Second Life har ikke blitt mindre eller overtatt verden for den saks skyld. Kan dette ha sammenheng med at vi besøker Second Life for å koble av fra hverdagen i en verden hvor vi ikke trenger å være oss selv 100% av tiden? Eller at vi på myspace først og fremst har den store gleden av å oppdage nye band og dele info om underoldningsverdenen generelt? Så hvor står da Facebook i denne sammenheng? Jo der deler vi bilder fra virkeligheten, og avslører vår status om hvorvidt vi er single, i forhold osv mens vi prøver å oppdage kjente fra videregående som vi strengt tatt ikke har noen grunn til å ha kontakt med.("jeg har klart meg bedre enn deg så" mentalitet er patetisk ansikt til ansikt og ennå mer via internettet).
Innimellom dette så finnes det koselige sider som flickr (joda, det er ikke alle bilder som er like familievennlige:-)) som kanskje ikke er hottest men som leverer i forhold til hva vi søker etter. Nemlig tjenester som beriker oss.
Derfor håper jeg at snart noen banker på fjesdøra og sier: Oy, kan dere ikke utvide tjenesten med noe som gir mening på lang sikt a'? Jeg vil gjerne vite hvorfor jeg ikke skal drive og le i det skjulte av alle dissa folka fra videregående. Det må da være en grunn, en virkelig grunn, til at jeg opprettet denne forbaska kontoen.
Tidstyver...
Nuvel.
Myspace lever i beste velgående til tross for at mange brukere har kommet og godt. Second Life har ikke blitt mindre eller overtatt verden for den saks skyld. Kan dette ha sammenheng med at vi besøker Second Life for å koble av fra hverdagen i en verden hvor vi ikke trenger å være oss selv 100% av tiden? Eller at vi på myspace først og fremst har den store gleden av å oppdage nye band og dele info om underoldningsverdenen generelt? Så hvor står da Facebook i denne sammenheng? Jo der deler vi bilder fra virkeligheten, og avslører vår status om hvorvidt vi er single, i forhold osv mens vi prøver å oppdage kjente fra videregående som vi strengt tatt ikke har noen grunn til å ha kontakt med.("jeg har klart meg bedre enn deg så" mentalitet er patetisk ansikt til ansikt og ennå mer via internettet).
Innimellom dette så finnes det koselige sider som flickr (joda, det er ikke alle bilder som er like familievennlige:-)) som kanskje ikke er hottest men som leverer i forhold til hva vi søker etter. Nemlig tjenester som beriker oss.
Derfor håper jeg at snart noen banker på fjesdøra og sier: Oy, kan dere ikke utvide tjenesten med noe som gir mening på lang sikt a'? Jeg vil gjerne vite hvorfor jeg ikke skal drive og le i det skjulte av alle dissa folka fra videregående. Det må da være en grunn, en virkelig grunn, til at jeg opprettet denne forbaska kontoen.
Tidstyver...
onsdag 23. mai 2007
Abonner på:
Innlegg (Atom)