De 3 kapitaler

Verdensveven tvinger fram dramatiske forandringer både i våre private liv og forretningslivet. For de moderate av oss kaller vi det et paradigmeskifte, mens de modige sier rett ut at dette er en av de viktigste revolusjoner i menneskets historie. Nettet og dets teknologiske utvikling er så dramatisk at det snart kan kalles en organisme drevet fram av vår felles intellektuelle kapital. Med andre ord ganske drøye saker, og så heavy tanker at det er vanskelig å begripe konsekvensene.

Derfor er det kjekt at oss enkle sjeler kan ta tak i de mindre og nære ting. Som Kapital. Tradisjonelt har vi (i handel og vandel) forholdt oss til markedskapital. Markedskapitalen er trygg. I markedsføring betyr dette budsjetter med x kroner brukt på reklame og div som skaper SUM salg. Dette var særdeles behagelig. Dessverre også svært naivt. Adferdsøkonomien viser med all tydelighet at denne rasjonelle tilnærmingen, overser den ustabile variablen, Homo Illogica (det irrasjonelle mennesket).


Det er to andre kapitaler som direkte påvirker markedskapital (som konsekvens også markedsføring) og bør gis adskillig mer omtanke.

Sosial kapital
Intellektuell kapital

På internett er disse kapitalene av særdeles viktighet. Enkelt og greit fordi at nettet har flyttet maktbalansen fra avsender til mottaker. Eller ennå tydeligere: Selger kan ikke lenger skjule seg bak tåkeprat. Kunden vil alltid finne sannheten (eller den kognitivt opplevde sådan) på nett.

Sosial kapital (på nett) oppstår når for eksempel en person har den glede av å oppdage en film før andre og spre den til sine venner. Filmen har en verdi i form av økt sosial status.

Intellektuell kapital skapes ved at en person er med på å utvikle noe, eller løse et problem. For eksempel når Netflix arrangerte en åpen konkurranse for å forbedre deres anbefalingsalgoritme, eller når Threadless produserer plagg designet og stemt fram på deres community. Det vi gjerne trendy caller Crowdsourcing.

Faren med disse kapitalene er at de skaper forventninger. Hvis et firma velger å spre sosial kapital (f.eks en kampanje hvor de oppfordrer oss til å hilse høflig på eldre), samtidig som de helst ikke vil ha eldre kunder, rammes de gjerne hardere for dette som følge av at de har vært noe mer enn bare et AS. Starbucks skrøt av Fairtrade kaffe fra Rwanda, uten at bøndene faktisk fikk rettferdig betalt. Slikt tar vi ikke lett på. Mens deres crowdsourcing initiativ MyStarbucksidea fremstår for et forbipasserende øye som bra Intellektuell kapital.

Ergo summa summarum nemlig, er det av særdeles viktighet i helhetlig markedsføring å vurdere alle tre kapitaler. Hvis vi grunnet manglende innhold i produkt eller firma er nødt til å kun benytte markedskapitalen vil man snart være et glemt selskap/ merkevare.

Og med de herlig optimistiske ordene ønsker jeg alle faste og ujevne lesere/ venner en riktig god høytid. Høyrast.

Tunge tanker om teknologi

Kevin Kelly er en viktig tenker, spesielt hva gjelder mennesket og dets forhold til teknologi. Nylig holdt han sitt første foredrag basert på sin kommende bok på Tedx Amsterdam.

Dette er 18 minutter med tunge tanker. Til gjengjeld vil du føle deg særdeles opplyst etterpå. Kelly sier blant annet at Menneskeheten er vår største teknologiske "oppfinnelse". Og definerer hva teknologi er som noe nyttig oppfunnet av vårt sinn.

Nå som juleroen er i ferd med å innta kontorer over det ganske land burde dette være et særdeles bra tidspunkt å plukke opp selve kildekoden til hva som skjer rundt oss i vårt digitale liv.

TEDxAmsterdam: Kevin Kelly from TEDxAmsterdam on Vimeo.

Menneske, merkevare og norske klassikere

For kort tid siden skrev jeg 5 grunner til at jeg ikke vil ansette deg. I den forbindelse fikk jeg en epost fra min sjef hvor han bemerket hvor bra det var at jeg ikke skrev at du i dag er nødt til å se på deg selv som en merkevare. Et særdeles godt poeng.

Mennesker er ikke merkevarer, men unike individer. I det minste forsøker vi å være litt unike. Det er vår annerledeshet som gjør at vi blir husket. Om det er noe så simpelt som en spesiell fotballfinte, eller en morbid sommerfuglsamling. At vi går i Levis påvirker i liten grad hva våre omgivelser husker oss for. Motatt, over og ut.

La oss speile dette. Hvis ikke vi skal være merkevarer er det da slik at merkevarer bør prøve å bli mer menneskelige? Ikke 100% menneske, med dets unike individuelle kvaliteter men ha/ vise en mer human side?

I vårt kjære norske epos Peer Gynt sier Peer, "nei, jeg lyver ei", men det gjorde han og vi så det.

Keiserens nye klær var pinlig fraværende og før var vi så redd for autoriteter og naboer (keeping up with the Joneses) at vi ikke torde å si i fra (bortsett fra barn og fylliker), men i dag derimot sier vi fra, via nettet og gjennom kjøpsvalg.

Deltakersamfunnet som Helge Tennø så treffende liker å kalle det, eller folkemedia som jeg ofte benytter som term (akademisk vs populistisk, ditt valg) tvinger merkevarer og bedrifter til å bli litt menneskelige.

Å lyve har sjelden vært gunstig, hverken for Gynt eller andre, og vi tør å si våre meninger. Internett og dets sosiale dialog gjør at vi kler bedrifter nakne (og sier det til de og andre), avslører løgnere gjennom likesinnede meningsutvekslinger hvor felleskapet skaper en kraft det er vanskelig for et stakkars AS eller TM å stå i mot.

Derfor. Prøv å være like menneskelig som selskap som de menneskene du ønsker å omgåes. Passe overforenklet sagt, men regner med at du tar tegninga.

O veledige jul

I ett år har jeg lett etter den perfekte organisasjon til å motta deler av barnetrygden til Nikolas. Nå begynner det å haste med å finne noen han skal dele den norske velferden med, og med tanke på at veledighet markedsføres kraftig ved juletider burde dette ha vært enkelt. Dessverre ser det ikke så lovende ut.

Dette er noen av de mange kampanjene som er å finne på nett i desember.

Kreftforeningen har tydeligvis akseptert at privatmarkedet har for stor konkurranse og henvender seg i all hovedsak til bedrifter. I og for seg ikke dumt, men etter å ha besøkt deres kampanjeside blir man litt tom. Det virker som Kreftforeningen er så sikker på at vi vet hva de står for at de bare kan kreve donasjon sånn helt uten videre.
Leger Uten Grenser hadde en vakker kampanje i fjor hvor de ba om vår tid. Dette var smart da den fikk mange ombord og synliggjorde hva organisasjonen står for. Årets kampanje er en trist affære hvor de er tilbake til gamle synder, altså gi spenn og få bedre samvittighet i jul.
Kirkens nødhjelp fortsetter sin tradisjon med Gaver som forandrer verden. Hvorfor forandre på en kampanje som fungerer helt greit? Kanskje fordi kritikken om at geiter som ikke er geiter burde ha resultert i forandringer.
Plan prøver seg på hjerterom i stedet for husrom. Er det ikke trist når vi kjenner at det ikke gjør så vondt lenger å se triste barneøyne? Det blir rett og slett for mange av de, og da er det lett å slå av sensoren.

Unicef får hjelp av Pampers, og denne har positivt anslag. Pampers betaler for en stivkrampesprøyte ved at du klikker på en knapp. Fint. Og hvis du måtte ønske å bla opp spenn selv kan du gi bidrag eller handle julegaver i Unicef sin nettbutikk (som forøvrig stort sett var amatørmessig utsolgt allerede i November). Takk til Pampers for å redde Unicef.

Seth Godin poengterte nylig noe vi alt for ofte glemmer, og det er å følge pengene. Hvis en person som jobber for en veledig organisasjon skyr andre veledige som pesten, er ikke det et tegn på at de ikke er så rettskafne? Man kjenner andre gjennom seg selv heter det.

Hvorfor handler det i alt for stor grad om at du må gi penger? Hva får vi tilbake? Garantier, offisielle regnskap som viser hvor mye som blir brukt til faktisk veledighet, eller sosiale verdier vi kan vise/ fortelle andre? Så lenge veledige organisasjoner velger å ta i bruk markedskapitalismen sine prinsipper er det vanskelig å kun selge budskapet med følelser. Det blir alt for ofte flatt og platt i bannere og andre reklameflater i tradisjonelle medier.

Forøvrig: Har du tips til hva denne spandable sjarmøren på bildet skal bruke barnetrygden sin på så kom gjerne med forslag. foreløpig abbonerer han på Good Magazine og vurderer å begynne med utlån av mikrolån. Helgenen Nikolas har sitt navn fra, var kjent for å gi gaver. Julenissen har sitt navn fra han. Og hans gavedag er sammenfallende med publiseringsdatoen av dette innlegget, 6/12. St Nikolas er også helgen for prostiuerte og sjømenn med mer. Sammensatt fyr med andre ord. Mer om Nikolas på Wikipedia.

Finansdebatten - Wordlet til skrekk og advarsel

Dette er ikke et politisk innlegg, men derimot en eksemplifisering på viktigheten ved valg av ord.
Markedsførere, som politikere, strør om seg med ord. Mange av disse rommer en nærmest uendelig tomhet. Fantastisk, utrolig, bedre enn før, mer enn i fjor og slik kunne en fortsatt. Hvor ofte setter vi oss ned og ser grundig igjennom hvordan vi bruker språket vårt? Kunne vi vært flinkere til å få fram relevant informasjon som våre kunder hadde hatt større glede av?

Jeg gjorde et lite eksperiment ved å ta et transkript (komplett referat) av finansdebatten 26. november og Worlde denne. Det vil si at de ordene som oftest ble brukt ble trukket fram og resultatet er denne visualiseringen av debatten om statsbudsjettet for neste år. (Klikk på bildet for detaljer eller følg lenken nederst i innlegget for originalbilde.)


Ikke spesielt spenstig. La oss droppe en grundig redgjørelse for hvorfor mer innhold fører til mindre reguleringer som følge av de oppsparte midlene, og heller se på dette som en advarsel til oss selv.

Hver eneste dag kommuniserer vi med kunder, kolleger og samarbeidspartnere. La oss unngå at uvesentligheter (biodiesel, tolloven) i vår dialog blir det etterlatte inntrykk. Det har ikke markedsførere råd til.

Ordskyen er tilgjengelig for redigering på Worlde her.

5 Grunner til at jeg ikke vil ansette deg

1. Du er ikke på LinkedIn eller har en utdatert profil.
2. Din Facebook profil vitner om at du er alt for sosial til å ha tid til å gjøre en god jobb.
3. Et Google søk på navnet ditt gir ingen treff som antyder at du verken bryr deg om noen saker eller er offentlig på nettet (poster anonymt).
4. Du mener folkemedia/ deltakersamfunnet (av enkelte referert til som sosiale medier) generelt er en trendgreie og at vi snart kommer til å gå lei av alt maset.
5. Alle de andre klassiske årsakene til et "Nei Takk" brev fra HR.

Ble du skremt nå? Bra! Ikke at jeg ansetter, den slags myndighet er jeg uten. Det vil i stadig flere bedrifter bli lagt vekt på hva slags digitalt liv du lever og hvordan du deltar på nett. Vil du vente med å få orden på dette til etter at du har skjønt den manglende uteblivelsen av jobbintervjuer, eller gjøre noe med det nå?

Argumentasjonen bak påstanden

LinkedIn har blitt en virkelig spennende plass å nettverke. Personlig har dette blitt en arena som gir meg mye rent profesjonelt om dagen. Med andre ord, en profil (min, du er velkommen til å invitere til dans) der kan lønne seg lenge før et jobbintervju.

Alt for mange tror FB profilen er unndratt offentligheten. For noe tull. Jeg har konkrete eksempler på at folk har delt info på FB som tok de vekk fra førstekandidat til Takk for interesse brev. Minst like viktig. Til tross for at det er flaut at enkelte arbeidsgivere forbyr bruk av Facebook på jobb, skal man heller ikke fremstå som desperat tilkoblet. Kanskje en ide å ta en titt på profilen din og se når du er mest aktiv. Andre gjør det så hvorfor ikke du?

Anonymitet. Når det digitale livet i stadig større grad speiler vårt fysiske bør vi strebe etter å gjøre oss eksponert (på en positiv konstruktiv måte) på nettet. Mange jeg har møtt er redde for at aktiv digital deltakelse fører til noe farlig, at du skal bli "tatt" for noe. Sannheten er at ved å være snill og grei, og spre dette aktivt på nett vil eventuelle flaue Facebook/ Nettby bilder bli dyttet langt vekk fra førstesiden til Google. Nå har jeg den tvilsomme gleden av et noe spesielt navn, men ta gjerne en titt på mitt navnesøk hos Google så vil du nok se nytteverdien ved å aktivt være tilstede på nettet.

Hva gjelder trender og kortvarig hype er det ikke noe poeng å argumentere. Skulle du mene dette leser du heller ikke blogger som denne.

Måtte bare få sagt det. Lykke til med jobbsøknaden.

PS Denne listen gjelder spesielt for personer på jobbsøk delvis relatert til vårt digitale samfunn. Håndverkere f.eks er ikke like avhengig av LinkedIn profil for det om det kan bli jobber av å være tilstede der også.

Originalbildet finner du på

http://www.flickr.com/photos/photomishdan/ / CC BY 2.0

Alltid tilkoblet vs Alltid påkoblet

I dag er vi (i ferd med å bli) alltid tilkoblet. Mange tror dette betyr det samme som at alle veggposter, blogginnlegg og twittermeldinger må leses.

Det er feil. Å være alltid tilkoblet er ikke det samme som å være alltid påkoblet. Alltid påkoblet er å lese alt som dukker opp på FB veggen, ikke gå glipp av en eneste Twitter melding og så videre. Det fantastiske med at vi alltid er tilkoblet er at vi kan velge selektivt. Søk heller opp info når du trenger den i stedet for å jage alt som kommer din vei.

Å være alltid påkoblet kommer til å tappe deg for energi, og vil fjerne gleden ved dine nydelige nettverk i folkemedia.
Evnen til å absorbere data er begrenset hos mennesket. Unngå Syntax Error, balanser mellom avkoblet (resonnerende) og påkoblet (infoinnhenting).

Et resonnerende halvfundert tips fra en halvstudert røver. Og en slags respons på et innlegg av Line Skaane på Stormberg bloggen.

Interessante: Mike Walsh & Jonathan Harris

Dette kommer ikke til å bli en vane, men et par veldig smarte fyrer (mye smartere enn meg i hvert fall) har levert nytt tankegods på hver sin utradisjonelle måte.
Mike Walsh sin nye bok Futuretainment har en strålende promoside (kan det kalles det mon tro?). Verdt å se på bare for å bli inspirert til å tenke nytt i forhold til hvordan man kan lage spenstig webdesign for en bok. Mike holdt et foredrag på Gulltaggen 09 av den høyst inspirerende typen med fokus på Asia og trender innen teknologi og underholdning. Sjekk ut siden hans, deretter kjøper du boken.
Jonathan Harris, en av mennene bak det geniale We Feel Fine prosjektet, har lagt ut en slags presentasjon, World Building in a Crazy World, på Number27 org. Dette er tungtvann tanker. Men veldig inspirerende.

Each project should possess an element of play, nostalgia, or beauty to humanize it and bring it to life.

Høres ganske klokt ut i mine ører.
Gjør deg selv den gleden og sett av tid og sjekk ut disse sidene. Denne type journalkommentarer vil ikke bli en vane, men det lefles med tanken å legge ut rånotater fra relevante bøker jeg har lest. Og sånn går nå dagan. Klemz.

Økoutmattelse - Ord & uttrykk

Sitter du godt? I en bærekraftig stol? Med en kopp fairtrade kaffe? Kanskje med en økologisk bolle fra Godt Brød? I så fall kan dette innlegget være til frustrasjon. For du tilhører tydelig ikke de som mener det er for mye mas om klima og sånt.
Til og med gode saker kan bli negativt belastet. Så også med den grønne bølgen. I USA kaller de det Eco Fatigue, eller økoutmattelse på godt norsk.

La oss eksemplifisere
Du driver med produksjon av pulverkaffe. "Alle" maser om Fairtrade så du velger å gi etter, men ikke fordi du egentlig ønsker. Derfor lanserer du denne FT kaffen til dobbelt pris av vanlig pulverkaffe. Klart du kan det, disse bøndene skal jo ha så godt betalt.
Eller hva med å dra en skikkelig sleip en og lansere trestoler som er organisk produsert. Høres jo flott ut, og de dumme forbrukerne skjønner jo ikke at tre er et organisk materiale og at dette ikke har noe med begrepet Økologisk å gjøre.

Det første eksemplet er faktisk hentet fra virkeligheten og er ganske skummelt. Det undergraver tilliten til Faitradesertifisering på en rekke måter blant annet ved å fremstille den som voldsomt dyr, noe den ikke er (fra bonden). Utfordringen ved dette er at andre produsenter som tar bøndene på alvor ikke blir så godt hørt fordi noen ugress vasker ut verdien av en merking/ sertifisering. Dette er altså i nabolaget til grønnvasking (Greenwashing), og fører til at forbrukere blir økoutmattet.
I det andre eksemplet så er begrepsapparatet under angrep og skaper ikke uventet forvirring og økoutmattelse. Hver gang dette skjer undergraves redelige foretak fra å utføre noe de ser på som en viktig jobb. Uavhengig av vår personlige oppfatning av om det er klimakrise, eller om økologisk jordbruk har noe for seg, eller at vi mener at det er rett og rimelig at bønder i u-land kan leve av å produsere varer for deg og meg er dette umoralsk arbeidspraksis.
En praksis som det er overhengende fare for at blir avslørt via folkemedia. Det skal ikke så mange folk til før en liten aksjon blir født. Nidar ble hengt ut i Morgenbladet for sin naturlige sjokolade som er laget på kakaobønner av ikke spesielt god etisk standard, og slike artikler sprer seg.

Roller og hatter
Et spørsmål det er betimelig å stille er hvilken rolle PR, reklame og media-byråene har i denne saken. (Jeg stiller spørsmålet som medlem av denne bransjen). Skal man anbefale kunder å kjøre på med villedende informasjon? Eller bør det moralske kompasset fremme en ansvarlighet hvor man fraråder kunder som vil grønnvaske seg, slik at økoutmattelse unngåes hos befolkningen?
Det er lett å si at man rir den høye hest, men hvis sølvdalerne er mange nok er det lettere å drikke møtekaffen laget av barnehender. Oisann. Må runde av nå, skiltmakerne ringer på for å levere miljøfyrtårn skiltet. Snakkes.

Fairtrade Coffee bildet er publisert under Creative Commons

http://www.flickr.com/photos/paulhardy/ / CC BY-NC-ND 2.0

Sharing is caring

Har hatt gleden av å holde foredrag på Årets fagkonferanse til Mediaforum. I den forbindelse vil jeg takke ANFO for prisen som Årets foredragsholder. I denne forbindelse skal jeg innrømme at jeg har vært elendig til å dele mine foredrag tidligere. Dette skyldes ikke at jeg ikke ønsker, men at stilen på presentasjonene krever kommenterende notater.
Endelig har det lyktes undertegnede å faktisk formalisere denne prosessen slik at jeg endelig kunne poste en seriøs presentasjon på Slideshare.
Allerede nå ser jeg at det er mangler i disse notatene (en presentasjon bygger tross alt på tanker som stadig videreutvikles), derfor en liten oppsummering av innholdet først.

For å lykkes som selskap/ merkevare i folkemedia er man nødt til å være like menneskelig som de menneskene man ønsker å ha et forhold til. Dette er uhyre vanskelig for selskaper med en forhistorie, fordi de nettopp er bundet av denne. Det er således lettere for nye selskaper å lykkes på denne arenaen da de ofte har samme verdier som vår nye mediaverden er skapt på. Deling, altruisme, sammen er vi sterke og så videre. Selskaper av den gamle økonomien kan definitivt lykkes, men det krever en omfattende indre rensing hvor det å dyrke fram en åpen og inkluderende bedriftskultur er imperativt. Jupp.

Så til presentasjonen. Den er døpt GREI. Åpne spilleren i fullskjerm for å lese notatene, uten de blir den meningsløs. Og vær litt grei selv. Har du noen kommentarer, spørsmål, ris eller ros, kildekorrigering, hva som helst så vær så snill og kommenter. Det er slik både du og jeg kan bli ennå bedre.

Mediaforum FK09 GREI

View more documents from Aimar Niedzwiedzki.

Den kalde og den varme veien til kunden

En periode i livet man blir overøst med sjarmoffensiver fra diverse produsenter er når man får barn. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor innbringende merkelojalitet kan være i denne fasen. Betyr det at produsenter nærmer seg dette territoriet likt? Langt derifra.
La oss se nærmere på den markante forskjellen mellom to giganter, Procter & Gamble og Nestle (wikipedia), og deres tilnærming til kunden. Obs. Dette er matnyttig for alle markedsførere til tross for noe smal inngang.

Den kalde veien til kunden - Nestle Barnemat
Kjøp deg en utsendelse av et brev via en felles barnedatabase (Sandvik). I dette putter man en prøve av en grøt og en gratiskupong. På forsiden skriver du "her er litt lesestoff om barn og barnemat". Det høres ikke ille ut, men det er ikke generell info om ernæring og barnemat. Det er kun om Nestle produkter.
Her er det altså ikke hva Nestle kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for de. Man lokkes av ordet gratis, men det har ikke samhørighet med lojalitet. Uten videre.

Den varme veien til kunden - Pampers
Pampers tilbyr de som aktivt registrerer seg å bli med i Pampersklubben. Da får man blant annet månedlige personlige eposter basert på barnets alder om "slik lager du barnemat selv" og "hvorfor forandrer barnet soverutiner". Aldri et ord om at du må huske å kjøpe Pampers bleier.

Begge disse merkene opererer i samme univers men den ene står med foten i døra som en støvsugerselger mens den andre har blitt invitert inn og oppfører seg som en beskjeden gjest. Det er ikke vanskelig å forstå hvem sitt program som fører til økt lojalitet.

Procter & Gamble gjør ikke dette bare med Pampers produkter. Også deres intimprodukter for tenåringer bruker den varme veien til å bygge relasjoner. BeingGirl.no har profesjonelle konsulenter som hjelper å svare på typiske tenåringsjenteproblemer og et community hvor jentene kan snakke seg imellom. Om det fungerer. P&G sier selv at BeingGirl er fire ganger så effektivt som tradisjonell TV reklame (per krone investert i forhold til inntekt).

Hvis en gigant som P&G (wikipedia) klarer å gjøre dette med så stort hell hvorfor er det da så få norske selskaper (og Nestle med flere) som tør å gå den varme veien? Kanskje ordet holistisk er forklaringen. Du kan ikke bygge sosiale relasjoner med potensielle kunder på en arena for deretter å være støvsugerselger på den andre. Sosiale relasjoner har verdier i seg som fort kan slå tilbake i form av negativ opplevelse. Det er lettere å dele ut tilfeldige vareprøver, bare ikke så effektivt over tid.

Velger man den varme veien krever det minimum følgende:
Troverdighet
Langsiktighet
Helhetlig tilnærming

Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det er det. Belønningen i form av lojale kunder gjør det verdt det.

Notat. P&G er kunde av min arbeidsgiver og personlig handler jeg helst ikke Nestle produkter (det er mange på den lista forøvrig). Jeg har gjort mitt ypperste for å skrive dette innlegget objektivt uten hensyn til personlige preferanser.

Leken svensk suksess for Volkswagen

OK. Så var jeg ikke kjempeimponert over VW USA sitt Twitter stunt. Men se denne nydelige spredbare filmen for Volkswagen fra Sverige.
Dette er et prakteksempel på at ved å gjøre noe slitsomt til en lystbetont leken aktivitet så blir vi alle mere villige til å slite litt. Hvis man kan kalle det å gå i trapper slitsomt...
Jeg blir i hvert fall nysgjerrig på å besøke siden thefuntheory.com som annonseres på slutten av filmen, og ikke minst litt sjarmert av at VW gjør noe slikt i det hele tatt.
Kudos.



Synes det kan være på sin plass å sitere Mark Twain just nu. "Work consists of whatever a body is obliged to do, and play consists of whatever a body is not obliged to do." Med andre ord, det er betydelig forskjell på hva du er villig til å gjøre avhengig av om det er definert som jobb eller lek.

Finnes det greie norske selskaper?

Har du hørt begrepet Gift Economy mye i det siste? Med tanke på hvor mye det preger den digitale revolusjon ville det ikke forundre. For sikkerhets skyld, her er kortversjonen: Du gir/deler noe f.eks penger, tid eller ditt kloke hode og håper uselvisk at det vil komme noe godt ut av det. Kanskje for deg, kanskje for noen andre, kanskje for hele verden.


Et eksempel er at du lager en applikasjon for Google (med deres API verktøy) som millioner av mennesker tar i bruk. Du tjener ikke noe på det, men ditt rykte som følge av dette vil sannsynligvis medføre en eller annen gevinst.
Dette er ikke noe nytt, det har bare vært litt glemt eller fortrengt. Og det er ikke bare enkeltindivider som deltar i denne "økonomien", også bedrifter gjør aktiviteter uten tanke på umiddelbar profitt.

Kjenner du noen norske bedrifter som viser atferd av denne type? Stormberg er allerede notert (gir arbeid til folk som sliter med å komme inn i arbeidslivet, gir penger til veldighet osv). Det må ikke være bedrifter som gjør noe som passer definisjonen over helt nøyaktig, men de må gjøre noe som i det minste på kort sikt viser uselvisk holdning. Selskaper som genuint bryr seg om noe mer enn dagens salg. Finnes de i Norge?

Tips er svært velkomne, enten som kommentar på denne posten eller direkte på min gmail. aimarnb.
Tipsene vil benyttes i et foredrag jeg skal holde på årets fagkonferanse til Mediaforum 29 og 30 oktober, og du belønnes selvfølgelig med referanse i presentasjonen (passende med tanke på temaet...).

Planen er også å belyse dette her etterhvert i mer detaljer også.

Gavebildet er publisert under CreativeCommons, og er tatt av McLoy.

Vi er ikke til å stole på

Nokia sliter litt. Svaret på hvorfor får du ikke her. Men etter et besøk på deres meget gode initiativ Nokia Conversations så jeg denne spørreundersøkelsen som kanskje er en indikator.

Hva er viktigst på en kameratelefon? Et betimelig spørsmål, javel. Er det virkelig noe å forholde seg til når de fleste svarer at det viktigste ved en kameratelefon er optisk kvalitet? Det er som å si at jeg ville brukt mer tid på YouTube hvis alle filmene var i HD og kunne sees fra 2 forskjellige kameravinkler med oversetting. (Det hørtes nesten ut som pornobransjens argumentasjon for BlueRay. Nuvel.)
Vi forbrukere er ikke til å stole på. Ønsker du sakte evolusjon er vi greie nok, men ikke for innovasjon eller grensesprengende nytenking.
iPhone klarte å bli en suksess over natten uten MMS, og med et elendig kamera.
Hos Apple holder de ponni møter. Referansen peker mot det faktum at "alle" tror de ønsker seg en ponni fordi "alle" vet hva en ponni er, men det betyr ikke at du bør gi de en ponni. Litt mer epletanker. De gjør (nesten) ikke markedsundersøkelser eller fokusgrupper. De har ikke engang tradisjonelle målgrupper!
Et annet eksempel er Flip.
Grunnen til at det er blitt solgt noen millioner videokameraer av typen Flip er ikke på grunn av optisk kvalitet, det er fordi de gjorde det enkelt å ta opp/ laste opp og dele filmene. Enklere enn noen før de hadde gjort. Med syvmilsteg. Hadde Flip spurt oss om vi kunne tenke oss et helt greit kamera med innebygd USB port og med minimmalt med funksjoner hadde vi sagt nei. YouTube sitt innhold derimot tyder på noe helt annet. (Flip er dessverre foreløpig ikke tilgjengelig i Norge)
I en perfekt verden vil alt vi omgir oss med være perfekt. Bygd for oss av sånne som oss. Verden er ikke perfekt og vi vet heller ikke hva en perfekt verden egentlig er. Vi er rett og slett ikke til å stole på.

Hvis Nokia skulle velge å høre på våre meninger om hva som er viktig i detalj er det ikke rart de sliter. Heldigvis har Nokia en rekke kloke hoder, noen av de reiser verden rundt for å kartlegge teknologisk innovasjon og menneskelig adferd. Fortsett med det og del det på Nokia Conversations. Med litt flaks, bedre design og mye innovasjon kommer Nokia kraftig tilbake.

Mens vi venter kan vi vurdere om vi stiller oss og våre omgivelser de riktige spørsmålene. Eller om vi repliserer ponnier til det kjedsommelige.

Back in biz

Til faste lesere.
Etter 6 ukers pause er jeg online og klar for å være med i det vakre digitale universet igjen. Årsaken til pausen er ferie og annen moro som pappaperm. Sistnevnte tar forøvrig ikke slutt før til jul. Hepp, hepp.
I de kommende månedene vil denne bloggen muligens endre noe karakter fra å være veldig digital fokusert til å lefle mer med helhetlig markedsføring i noe større grad. Jeg tror ikke det vil være negativt, men skulle det være at du etterhvert mener jeg har mista grepet ber jeg innstendig at du sier i fra.
Nok fjas. God høst.

OOO Markedsføring

I flere år har jeg vært bitte litt oppe i ringa uten å vite det. Dette takket være et patetisk sterkt behov for stadig lek og barnlighet. Denne åpenbaringen av smarthet er relatert til OOO, eller fraværsassistent som det kalles på bokmål.

Hva? Dette er banalt, men noe å tenke på. Hver eneste gang jeg har skrevet en OOO har det blitt gjort med omhu og kjærlighet til språket og mine asynkrone venner og forretningsforbindelser (stadig oftere er disse sammenfallende). Resultatet er at folk faktisk leser teksten i fraværsassistenten.
Hurra meg rundt, hva er poenget?
Hvert eneste kontaktpunkt du har med kunder og andre relasjoner er en mulighet til å bygge bånd. Sterkere bånd betyr oftest mere forretninger. Noe så banalt som en bevisthet rundt disse små tekstene kan være med på å styrke din merkevare, og den er også en ypperlig treningsmulighet i kreativ skriveferdighet.

Eksempel: Er på fjellet. Forbedrer min evne til å se store bilder. Bilder av stor natur kommer på Flickr. Nysgjerrig på resultatet av tanketreningen? Tar gjerne en prat om temaet fra dato X.

Eksempel 2: Er på shopping i London. Økonomisk harde tider blir ikke løst ved at alle slår av handlekrana. I følge Nielsen vil hver brukte shoppingkrone genere 3 for samfunnet som helhet. Forslag til butikker å besøke kan tipses på twitter. Forslag til kampanjer for å øke shopping kan diskuteres fra dato X.

Det var vel ikke vanskelig?

Gjør dine omgivelser en tjeneste, gjør dine OOO´s mer underholdende. Det kan bli forretninger av slikt.

PS Dette høres strengt tatt ut som noe Seth Godin kan ha sagt en gang, men da jeg ikke har lest absolutt alle de millioner av ord han har publisert velger jeg å ta litt ansvar for ideen. Skulle du finne referanser til temaet et sted på veven er du velkommen til å lenke til de med en kommentar.

O'ene er forøvrig en CC remix av Leo Reynolds sine Flickr arbeider.

Hvordan få suksess på YouTube: Evian metoden

Det er sjokkerende hvor enkle sjeler vi er. I hvert fall hvis man skal dømme ut i fra videoer som klarer å tiltrekke seg oppmerksomhet på YouTube. De siste årene har vi sett at en av de sikreste måtene å skaffe spredbar effekt er å lage film hvor babyer oppfører seg voksent. Norske Kavli Kaviar filmen er jo en av de mest spredte norske reklamefilmer noensinne takket være en groovy baby. E-trade babyene i USA har jo heller ikke gått upåaktet hen.

Siste babystunt er fransk og kommer fra Evian, vannet, på flasker. Hvis du har lyst til å bli sjarmert av noen bebiser akkompagnert av Rapper's delight ta en titt under.



Over 20 millioner kan ikke ta feil. Dette er sjarmerende. 20 millioner på drøye 2 uker. Dette er garantert en av årets viralsuksesser.

Det som slår meg som virkelig bra med denne kampanjen er hvor gjennomarbeidet den er, og hvor tydelig det er at de forventet å lykkes. Ellers hadde de vel ikke laget slike ekstrafilmer som denne?



Eller hva med en making of? Og egen Evian Babies kanal på YouTube? Dette har kostet. Mye. Er det superbra? I forhold til å skape oppmerksomhet så ja. I forhold til å formidle en kvalitet på vannet? Det er tross alt relativt vanskelig å selge vann som nytt og forbedret, så det kan vanskelig ikke gis ståkarakater.
Nuvel. En kampanje med ekstreme kvaliteter innen kategorien spredbar media med andre ord. Hepp.
Det slår meg at alt for mange som lager kommersielle videoer ikke planlegger godt nok for deling av matriell i etterkant. Se på Evian som inspirasjon i så måte.

AP er viktig for AP

Arbeiderpartiet kjører en omfattende kampanje på bl.a Google sitt internasjonale annonsenettverk i sommer. Kampanjen heter "Hva er viktig for deg" og bygger opp under deres ønske om å høre våre (folkets) meninger. Helt ærlig så sliter jeg litt med troverdigheten bak det totale fremstøtet til AP i folkemedia. I utgangspunktet er det flott å se at et parti ønsker å komme nærmere oss velgere, det er bare noe med måten AP gjør det på som etterlater en følelse av at de har hoppet bukket over hvorfor. Hvorfor vi skal bry oss?


Les mer om Viktigfordeg kampanjen og annet valgstoff fra markedsføringsperspektiv på Valgpanelet.no hvor du får vite mangt og meget om årets valgkamp fra diverse synsere, deriblant undertegnede innimellom. Beklager hvis du opplever dette (delpublisering) som lureri, men synes dette var relevant info for lesere av Norvegiasyndromet.

Sunniva kjøler og forfrisker på Twitter

Til info. For de som ikke skulle ha blitt informert. Til tross for lettere mediehysteri rundt Twitter våren 09, har ikke Twitter overtatt Norge, revolusjonert verden eller reformert kirken. Sammenlignet med Facebook eller YouTube sin utbredelse har Twitter kun en tiendel så stor brukergruppe. Twitter, i sin nåværende form, vil ikke bli allemannseie.
Mens vi venter på at hysteriet roer seg og mer avansert utnyttelse av Twitter skal oppstå underholder Sunniva oss.
Sunniva? Det er juicemerket til kooperativet Tine. De med ekte hardangerepler. Og det skal de ha. Hvem ville trodd at landbruket skulle være blant de første norske merkevarene til å gjøre en svært så tydelig markedsføringsaktivitet på Twitter? Kudos for det.

Så var det innholdet da. Er det riktig, på en dialogkanal, å stille spørsmål som "Hvorfor må Sunniva juice stå kjølig?". Det er bedre måter å utnytte Twitter på. Men det er i hvert fall ikke er påtrengende. Enten deltar du, eller så ignorerer du dette. Jeg er ganske sikker på at ved å være tilstede med noe mer "levende" stil ville dette kunne tatt av mer enn det gjøre per dato. Faren akkurat nå er at dette er en jakt på en iPhone (vinn litervis av juice eller en iphone). Bare se på denne kvitremeldingen fra asbjornu som tydelig viser faren for å bli en i mengden.

Dette er helt sikkert en aktivitet ingen blir irritert av, og kostnadene bør være svært begrenset. Det skal med andre ord godt gjøres å konkludere for avsender at dette var et feilgrep. Så hvordan snu det fra skuldertrekk til ovasjoner? Mindre avsenderorienterte spørsmål. Jakt på info gjennom Twitter. Litt ARG (alternate reality game) Finn f.eks referanser til et spesielt hardangereple. Legg inn en falsk profil som har kartkoordinater du kan plotte inn i Google Maps som jeg har eksemplifisert her. (Vær snill og klikk på den blå pinnen:-)) Jakten på info skaper involvering og engasjement + lek. Det var da ikke så vanskelig?
Nuvel. Uansett bra initiativ fra Sunniva juice. Bedre innhold neste gang så blir dette riktig så morro.
Fortsatt god sommer.

Hvordan gjøre bloggsuksess? Hva 100 innlegg har lært meg.

Hva gjør en blogg suksessfull? Kvalitet, kvantitet eller en kombinasjon? Enhetlig eller kaotisk?
Etter å ha gravd meg grundig ned i folkemedia i en årrekke har jeg konkludert med at det finnes ikke standardsvar. Standardsvar fungerer bra for regnskapsavdelingen men i de fleste andre sammenhenger så er det evnen til å bruke sitt utdelte intellekt etter beste evne for å gjøre noe bedre for det felles beste som gir langvarig lykke.

Nå som denne bloggen har eksistert et par år og har rundet (trommevirvel) 100 innlegg er det på sin plass å dele fra kunnskapstreet. Rask summering indikererer klart og tydelig at denne bloggen publiserer i snitt ett innlegg i uken. Mange steder leser man at du må skrive oftere. Dette er en sannhet med mange modifikasjoner. Innhold er og forblir nøkkelen til interesse. Dette gjelder ikke bare på blogger men også twitter. Som du bør ha skjønt forlengst er svært få opptatt av alt du gjør. Skriver du om noe du brenner for (altså ikke katten min og meg) så bør du sørge for fokus på dette emnet og ikke ethvert innfall du måtte ha.

En rask titt i Google Analytics (et strålende statistikk verktøy for bloggere) avslører nådeløst hva som har skapt interesse og hvorfor på Norvegiasyndromet.

Her er Topp 5 listen over mest lest på Norvegiasyndromet (inkluderer dessverre ikke lesing fra forside).

1. Guide til blogging
2. Elf Yourself en av tidenes mest populære viralkampanjer
3. Ja til nakenbading, om aktivisime i folkemedia
4. Moods of Norway i Little Big Planet, Moods trenger hjelp snarest hva gjelder nettmarkedsføring!
5. ICA økodans, et viralt fenomen i Norge

Men Niedzwiedzki, er en guide til blogging innertier i forhold til innholdet generelt? Nei, men det innlegget var en test. Og en slags julegave. Og det hyggelige er å lese diverse ukjente bloggere takke for de gode tipsene og spre de videre. Guide til blogging beviste om ikke annet enn at gode overskrifter kan skape god organisk trafikk fra Google. Så da var det vel ikke helt skivebom alikevel.
De fire neste på topplisten er typiske norvegiainnlegg. De refererer til det jeg liker å kalle Spredbart media og folkemedia. Med andre ord er ikke tradisjonell reklame (bannere o.l) like populært. Kan det tolkes dithen at det som det snakkes mest om er også det som leses mest? Og at tradisjonell reklame ikke har samme tyngde over den digitale sladrehekken?

Nok innadventhet. I samme periode som denne bloggen har sittet på Google sitt bloggernettverk har antall lesere til dette nettverket nesten doblet seg i Norge. Vi snakker om 750 000 måndelige lesere (ref ComScore mars 09). Blogging vil ikke forsvinne med det aller første. Skulle du vurdere å benytte blogging som en del av markedsføringen av deg som individ eller merkevare er det ingen grunn til å holde igjen. Det krever bare masse innsats, tid, sterk meningsbæring, en penn med litt personlighet og stamina.

Så hvordan gjøre bloggsuksess? Først må vi bli enige om hva en katt er verdt? Den samme katten, sett med to forskjellige sett med øyne. Kan den få samme verdi? Regnskapsavdelingen vil nok hevde at det finnes en formel.

I mellomtiden takker jeg ærbødigst for din tid og håper du fortsatt finner veien til Norvegiasyndromet.

Nuvel. God sommer.

Volkswagen hjelper deg med bilvalg via Twitter

Crispin, Porter + Bogusky har laget en nytenkende bannerløsning for Volkswagen i USA. Skriv inn din Twitter ID i banneret og der og da blir dine kvitringer analysert for å finne ut hvilken Volkswagen som passer din Twitter personlighet.

Her er et par skjermdumper som viser forløpet.



Jeg er imponert over hvordan de har løst dette på en ekstremt sømløs måte. Kudos på alle tekniske og kreative områder.

Det er selvsagt et lite men...
Ikke på langt nær alle bruker Twitter. Så hvordan unngå at forbipasserende til reklamen uten Twitter konto føler seg mindreverdige?
Konklusjonen på analysen av kvitringene er ikke dyp vitenskap (i så fall hadde jeg fått en miljøbil og ikke sportsbil anbefalt). Det hadde jeg ikke forventet heller (kynisk som jeg er). Men uansett hva nå dette hadde vært reklame for, kan det være at mottaker hadde trodd at en slik "analyse" skulle være riktig.

Dette er en bannerløsning hvor jeg er tror at de som velger å delta opplever det som morsomt og sitter igjen med et positivt inntrykk av merkevaren.

Og før Grandiosa løper ut og lager banner for å finne riktig Grandis pizza til deg kan du sjekke løsningen hos Eyeblaster eller her.

Lek, en introduksjon til interaksjonsprinsipper (Del 1)

Dette er første post i en serie hvor jeg ser nærmere på lek og bruken av dette i markedsføring. Det er delt opp i flere poster for at det ikke skal bli for langt og kjedelig men være en kort spire til inspirasjon. Håper det faller i smak.

All work and no play makes Jack a dull boy. Dette gamle uttrykket gjort kjent gjennom The Shining av Jack Nicholson bærer en sannhet i seg som de lærde har funnet nedtegnet første gang lenge før kristus. Med andre ord er adspredelse og lek essensielt i forhold til menneskets behov. I nyere tid finner vi dette også referert i Abraham Maslows behovspyramide.
Så hvorfor er det da slik at i en digital hverdag velger alikevel markedsførere og dets byråer å lage løsninger hvor lek oftest er fraværende og hvor interaksjon er basert på lineære klikk?

Her et visuelt eksempel på hva jeg referer til.


En såkalt Green Screen film. (I bildet over en dundrende kjedelig fyr som snakker om farger). Det er ikke slik å forstå at løsninger med delvis interaktive filmer ikke har noen nytteverdi, men den er begrenset. Begrenset fordi den ikke griper fatt i lekenheten iboende i både individer og merkevare/ produkter. Det er en grunn til at eventyrspillene til PC hvor du så en rekke begredelige filmsekvenser for deretter å ha muligheten til å velge videre vei å gå hvert femte minutt forlengst er fortrengt og glemt.

Påstand om manglende nytteverdi krever selvsagt argumentasjon.

Det er en kjensgjerning at gjennom aktiv handling lærer mennesket bedre. Passiv opplesing/opplevelse av budskap som deretter skal memomeres fester seg ikke like godt som et budskap du kan leke/ interagere med. Og interaksjon er ikke muligheten til å klikke på en film eller et spørsmål.
Når vi vokser opp er det vanlig å savne lekenheten vi opplevde som barn. Med press og krevende jobb/ familie er behovet for avkobling større enn noen gang. I en kvalitativ undersøkelse jeg var delansvarlig for (02/03) ble 600 skandinaver intervjuet om deres digitale vaner, deriblant spilling. Allerede i 15 års alderen så vi at en av hovedgrunnene for å spille spill var nettopp å koble av fra hverdagens kjas og mas.

Med dagens vidunderlige teknologi er det enklere enn noen gang å trykke på lekeknappen til oss brukere. Flash og andre morsomme programmer/ verktøy kan til og med gjøre spiker lekent. La meg eksemplifisere.

Christiania Spigerfabrikk vil vise fram sin syrefaste spikere. Den typiske norske metoden ville da være å lage en film med en person som tar deg med på en kjapp fabrikkvisitt. "Ja, slik lages den nye syrefaste spikeren." Har du vært heldig har du fått klikke på en spiker eller lignende.
Med Lek er det en helt ny verden som åpner seg. Hva med at skjermen viser en simpel stakkars spiker. Før musen mot den og plutselig begynner den å bevege seg. Kanskje må du feste den et sted. kanskje åpner den døren inn til en større verden. En virtuell spikerfabrikk? En spikerfabrikk hvor du skal sortere spiker, spikre x antall for å komme på topplister. Du skjønner hvor jeg vil. Dette er et simpelt og lite gjennomtenkt eksempel.


Dette bringer oss over på neste viktige punkt vedrørende lek. Involvering. Lek er enormt effektfull til å skape minner. Minner som kan videreformidles. Dette skjer ikke ved å forholde seg til filmer eller statisk tekst. Derimot gjennom involvering.

Joakim Borgström, creative director hos reklamebyrået Wieden+Kennedy Amsterdam tilnærmer seg lek fra et noe unikt perspektiv med noe han kaller Kansei.

Kansei: the product design matching the user expectation and create advertising that involves the consumer in an emotional way.

Kansei Engineering System (KES) betyr i praksis at du gjør designet emosjonelt og følbart (emosjonell brukervennlighet). Tenk deg at en knapp er dynamisk og "levende" på en nettside, at den beveger seg og at funksjonen til den først får en mening i det du interagerer med den. Du kan se dette delvis i praksis på hjemmesidene til W+K.
Jeg mener at dette henger sammen med lekenhet. Lek er et produkt av fantasi og følelser. Jo mindre statisk, jo større sannsynlighet for emosjonell interaksjon. Det er kort vei til fantasi. Løsningen ligger i å ikke gjøre f.eks en nettside opplagt. Med filmer og statsiske elementer overlates ingenting til fantasien. Og i mange tilfeller er dette både greit og opplagt riktig, men det er nok av tilfeller hvor det er savnet.
For å være en smule selvmotsigende refereres her til Tele2 sin Cheap calls are hard to resist kampanje, hvor de bortsett fra å vinne sølvtagger og gulltagger, klarte å bruke film på en spennende interaktiv måte som søren meg ikke var langt unna kansei.

I neste del av Lek, en introduksjon til interaksjonsprinsipper skal fantasi få løpe fritt på jordet.

Vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger på om det er noen som verdsetter denne type innlegg. Går gjerne tilbake til lettskrevne poster hvis ingen synes at dette er matnyttig. Det er lov å sende epost hvis man ikke vil legge igjen kommentar.

ord & uttrykk: Lygeblogging

I et intervju om interiørblogging i VG Fredag (050609) presenterte Cecilie Abrahamsen et herlig uttrykk. Lygeblogging, eller lyveblogging på østnorsk. Cecilie publiserer interiørtanker på Emmelines og i intervjuet beskrev hun et digitalt fenomen som fortjener oppmerksomhet.
"Jeg rydder et lite hjørne og tar bilde av det mens resten av huset kan være helt bombet. Jeg kaller det lygeblogging." Mange kjenner seg helt sikkert igjen i følelsen av å presentere en digital versjon av oss som er pynta og justert et stykke vekk fra virkeligheten. Kanskje en versjon av oss slik vi skulle ønske den var?

Dette temaet har egentlig såpass dybde at det strengt tatt kunne vært gjort en studie (sosialantropologisk?) av det. Hvordan vi mennesker lager digitale versjoneringer som ikke er reelle og derfor kan i værste fall øke presset på våre omgivelser om perfeksjon. Ikke at jeg beskylder Emmeline bloggen for dette, den lover på ingen måte 100% virkelighet, det var mer en betraktning som dukket opp som en konsekvens av Cecilie sitt utsagn.
Se opp for artikkelen "Drømmer matbloggere om Grandiosa når de ikke skriver om liveche kylling?" fra en tenker på SV fakultetet i nær fremtid...

Som alltid. Kom gjerne med innspill til denne spalten, enten via mail eller publiser direkte som kommentar. Kanskje blir det nokav de en dag til å samles som en småmorsom presentasjon på Slideshare eller lignende.

Flickr bildet er tatt av DarrenTunnicliff med CC lisens.

Brød og død og sånt

Advarsel. Analoge observasjoner i denne posten.

For fiskeglade mennesker har et landemerke på Youngstorget forsvunnet. En fiskebutikk med titalls år med erfaring må stenge grunnet bl.a omfattende moderniseringskrav fra Matilsynet. Dette er jo bare håpløst og Vetle Lid Larsen kommenterte hvor skamfullt dette er for det norske samfunn i Aftenposten (desverre er ikke hans kommentar publisert på nett). Bildet under er den egentlige årsaken til at fiskebutikken omtales på Norvegiasyndromet.

Er det slik å forstå at vi ser en ny reklamenisje her? Med vår tids økonomiske turbulenser er det mange lokaler som står ledig. Strengt tatt er deres fasader potensielle reklameflater. Kan kanskje eiendomsbaronene tjene litt på de ledige lokalene ved at en smarting setter i gang salg av tomme butikkvinduer.
På mange måter høres dette skrekkelig ut i mine ører, men samtidig, det burde vitterlig være mulig å gjøre business ut av dette. Anyone up for grabs?

Ballongkrigen mellom Elixia og SATS har blitt behørig omtalt her ved tidligere anledning. Da bilder kan si mer enn tusen ord ber jeg vennligst oppmerksomheten rettes til bildet tatt nylig ved Stortorvet i Oslo.

Hva er det de prøver på? På et eller annet tidspunkt må disse kjedene forstå at differansiering ikke dreier seg om fargevalg men om unikt innhold.

Her et par tips for treningsentre.
- Mange unge menn liker ikke dunkdunkdisko. Hva med å spille rock en kveld i uka. Guttekveld rett og slett. For oss med hår på brystet og litt ekstra flesk rundt vommen.
- Mange innvandrere trenger spesielt tilrettelagt trening (kleskoder m.m). Høres ikke dumt og vurdere spesialtrening for denne problemstilingen et par timer i uka heller.
- Eller hva med inspirerende innhold på TV apparatene i stedet for Hotel Caesar (eller hva det nå heter). Gode sportsdokumentarer som inspirerer.

Nylig hadde mitt lokale SATS senter foredraget Fra kjukkas til kjekkas. Lysende bra. Bare så synd at de ikke klarte å sende mail med info til medlemmene.

Nuvel. Poenget er altså at differansiering for en merkevare må være mer omfattende enn overfladiske elementer som farge og design. Du er rett og slett nødt til skape innhold som er unikt. Er du dyktige klarer du til og med å skape et temporært monopol hvis ideen er god nok. Slikt blir det biz av.

Din tid er verdifull

...derfor er dagens post kort og konsis. Også fordi en baby krever mye tid om dagen som fører til irregulær digital aktivitet.

I dag er en av våre viktigste ressurser som individer, tid. Mengden media som konsumeres (5t+ per døgn) krever mer tid, til tross for multitasking en masse. Jobben krever vistnok mer tid (pussig egentlig med tanke på at vi har kortere arbeidsuke enn noensinne, men avisene sier i hvert fall så). Familien har blitt et tidsluk. Våre nye halvguder er barna. Utfordringen er selvsagt stor for markedsførere for å få tillatelse til å snakke til eller, ennå bedre, med oss.
Nylig la jeg merke til en bank som har en kampanje hvor de opplyser om at de nå har satt av tid til meg på bl.a busstopp i Oslo (hvor jeg forøvrig kaster bort tid litt for ofte..).

Jeg gjentar: Banken hadde satt av tid til meg.

I dag skal alle markedsførere vite at det er ikke merkevarer og bedrifter som bestemmer om de har tid til oss. Det er vi forbrukere og vår hektiske hverdag som vurderer hvorvidt vi har tid å sette av til produktet/ tjenesten.
Det finnes ingen måte å unnskylde denne type arroganse.
I dag må reklame og annen kommunikasjon klart antyde en verdiproposisjon hvor du og jeg som forbruker får noe av egenverdi tilbake ved å gi tid til produkt/tjeneste.
Produkt x (Personlig verdi = 0) = 0
Produkt x (Personlig verdi = 1n) = Verdifull forbrukertid


Flickr CC Throwthedamnthing.

Hvis du lurer på hvordan dette med tid og kommunikasjon kan gjøres smart kan du jo ta en titt på en Gulltagg vinner, Sekunder for Leger uten grenser fra Dinamo, omtalt her.

Flasketuten peker på Island

Til tross for en elendig økonomisk situasjon har ikke reklamen forsvunnet fra sagaøya. Det viser seg at folk fortsatt handler. Spesielt drikkervarer. Det er en kjensgjerning at når vi mennesker ikke har det tipp topp har vi en tendens til å ty til flaska. Ikke rart at islandske myndigheter velger å kjøre en holdningskampanje vedrørende drikking akkurat nå.
Jeg skal ikke engang forsøke å mene noe om hvorvidt kampanjen er god utifra et holdningsperspektiv. Det er derimot den kreative digitale løsningen som fortjener ros. Flasketuten peker på.
Hvorfor er dette bra? Hvis man tar utgangspunkt i hvor vanskelig det er å lage bannere som intuitivt klarer å formidle interaksjonsforståelse, er det vanskelig å si at dette er en dårlig ide. Til og med uten språk er denne løsningen 100% opplagt. Du skal spinne flaska.

Når du har gjort det får du se utfallet av dårlig drikkekultur. På et tilfeldig sett. Dette understøtteter problemet med feil bruk av alkohol. At dine valg kan få tilfeldige og tragiske konsekvenser. Dette elementet kunne helt sikkert vært gjort ennå bedre, men med tanke på at du aldri trenger å forlate nettsiden du ser annonsen på for å ta med deg budskapet er det vanskelig å sutre for mye.





Tilbake til språket. Her er et tips til alle som jobber med design og kommunikasjon. Hvis det du formidler er forståelig til tross for at det står skrevet på et uforståelig språk er du inne på en virkelig god visuell løsning. Nettet er først og fremst bygd på interaksjon mellom nett og bruker. Denne bør være så visuelt forståelig som overhodet mulig. Kort oppsummert. Trenger du å skrive "klikk her" har du gjort en dårlig jobb. Leseren bør umiddelbart forstå at det er meningen at man skal klikke eller gjøre en form for interaksjon.

Et siste hjertesukk hva dette angår. Siden jeg har tilbragt flest av mine yrkesår innen spillbransjen lærte jeg i det minste et par smarte ting hva brukergrensesnitt og interaksjon angår. Spiller du ikke spill er det bare en ting å gjøre og det er å begynne umiddelbart. Ikke bare fordi det er gøy, men fordi du kan lære usedvanlig mye om å skape intuitive løsninger. Hvor gøy er et plattformspill hvis det må stå forklaringer på hvordan du skal komme videre hele tiden? Ikke moro. Alvorlig talt. Begynn å spill. Islendingene gjør tydeligvis det. Sannsynligvis er det det smarteste man kan gjøre når det er så mye negativt rundt en.

Kan McDonalds være en dialogpartner?

McDonalds tror vi har masse spørsmål om maten deres. Det er nok delvis korrekt da fastfood ikke har verdens beste rykte. Derfor opprettet de en egen seksjon på sin amerikanske side om hva deres mat er lagd av. Dette er jo riktig så fint. På papiret.
Det de derimot ikke har forstått er forskjellen på vår eventuelle behov for å vite mer om innholdet kontra det å ha en dialog med McDonalds om dette. I trendy stil har de opprettet en Join The Conversation side, men er det egentlig riktig å si at man har en dialog bare fordi man tillater brukere å stille spørsmål? Nei. Det er langt fra sannheten. McDonalds har ingen dialog, de har en knapp hvor du kan få stille spørsmål som kan besvares asynkront hvis en McD annsatt velger det.
Det hele er sirlig seksjonert. Fire kategorier, en av dem er Meats. Pussig nok går deres fiskealibi under seksjonen meat. Sist gang jeg sjekket var ikke hvit fisk regnet som kjøtt. Vel, vel. Det spiller vel ingen rolle når dette bare er en image greie. Her har vi et problem. For eventuelle kunder som velger å kikke nærmere på hva McD er laget av er det en reell fare for at de opplever denne tjenesten som lite troverdig. Ser man på antall svar får man det ettertrykkelig tydeliggjort.
Det er på grensen til pinlig.

Det blir ikke bedre i det øyeblikket man oppdager at de ønsker denne dialogen på Flickr også. Legg til ditt bilde av hva du er lagd av på vår Flickr gruppe. Per dato er det færre bilder der enn det er annsatte ved hovedkontoret til burgerkjeden.
Det er nesten så man kan synes synd på de. Tross alt er det en god ide å synliggjøre kvaliteten på varene de bruker, men har du ikke noe verdifullt å bringe til bordet for en dialog så bør du ikke late som.
Spørsmål og svar seksjoner er et vanskelig område. For å trekke fram et lokalt prisverdig eksempel. Studio Alf har på sin hjemmeside et forum, men strengt tatt er det ikke et forum men en Q&A seksjon. God ide, ikke fullt så bra gjennoført.


Dagens anbefaling. Før du vurderer å la en merkevare starte en dialog med kunder forstå hva du har å tilby. Du trenger ikke et forum for å anbefale folk å oppsøke sin nærmeste frisør. Du trenger ikke en Q&A hvis alt du egentlig kan si kan opplyses og ikke trenger en sann dialog. Forum, communities og så videre lever først og fremst fordi brukere av de finner de meningsfulle. Kan du ikke bidra til at de (brukerne) får denne opplevelsen bør du værsågod å styre unna.
Eksempler å bidra med? Uenig? Legg gjerne igjen en kommentar.

Lek med Lego, det lønner seg.

For de som ikke skulle vite det, har jeg en lang historie med spilldilla og ikke minst et tiår med erfaring fra spillbransjen. Så lenge jeg jobbet i bransjen skjønte jeg egentlig ikke hvor uvanlig nyttig erfaring dette var. I dag derimot står det tydelig for meg hvor usedvanlig viktig det er å forstå viktigheten av spill og lekenhet. For majoriteten av bedrifter garanterer jeg at det finnes mengder av læring å hente fra spill og spillbransjen.
Lego, bare navnet setter fantasien i sving. I forbindelse med kampanje for Visit Denmark har Dinamo laget en virkelig leken kampanjeside hvor du kan vinne en tur til Legoland. En side som går rett på sak ved at du umiddelbart får se en stop motion film med legofigurer, blir oppfordret til å lage din egen for å vinne tur og ikke minst se en av de mange filmene som er skapt av andre besøkende. Så langt snakker vi ca. 3000 filmer!


Hvorvidt kampanjen er perfekt skal ikke menes noe om av meg, men det er verdt å merke seg hvorfor det er blitt laget 3000 legofilmer.
Du trenger ikke lage en komplett film. Du velger scener, og legger på dine egne tekster.
Det er Lego, du kjenner universet.
Det er Lego, fantasien og lekenheten blir umiddelbart stimulert.
Det går rasende fort.
Det ligger en gulrot og venter i form av en konkurranse.

Personlig tror jeg (ut i fra en del av filmene som er laget) at mange strengt tatt ikke bryr seg med konkurransen, men er strålende fornøyd med å lage en morsom legofilm med egen unik tekst.

Det eneste virkelig ubrukelige med kampanjesiden er adressen: http://woxcamp01.wox.no/mediafront/visitdenmark/?guid=882e092f-1a51-49a8-a8ad-8c7de7581d45. Dette er unødig. Jo, de har en kort adresse også, men det hjelper ikke når denne popper opp i nettlseren min. Ikke spesielt delbar. Sånn, da har jeg sagt noe kritisk. Og så burde det selvsagt vært mulig å dele filmene på blogger og andre sosiale medier. Nuvel.

Til sammenligning har det gått en annen kampanje i vinter med større reklamebudsjett. Tine sin No Milk Today. Kjempefine TV reklamer, litt You Tube spredning har de også fått, men deltakerelementet har de ikke fått til. På nettsiden kan du laste opp dine egne "klønefilmer". Men hvor mange er det som har slike? Og hvor lekent er det? Spiller det på vår fantasi og involvering? Med knapt 200 innsendte filmer tror jeg vi kan si klart nei.

Lager du reklame hvor du ønsker involvering så tenk litt på disse eksemplene. Gjør det enkelt å delta og er det ikke lekent er det ikke verdt tiden vår. Så enkelt er det, men akk så vanskelig å gjennomføre.

God påske.

Da Jan Omdahl ble reklamekanal

Stadig flere medier har innført etiketter/emneord (tags) for sitt innhold, noe som gjør at leserne kan finne innhold på en intuitiv måte (med f.eks tagclouds) basert på våre egne interesser og ikke hva mediet selv har valgt å profilere. Disse etikettene sier også noe om populariteten til forskjellige typer innhold, og i visse tilfeller kan det resultere i at journalister kan få en sterkere posisjon i forhold til mediet. Det etterhvert kjente uttrykket The message is the medium begynner å få en effekt også i tradisjonelle netthus.

Når min arbeidsgiver, MediaCom, lanserte en kampanje for en mobilprodusent valgte de nettopp å benytte etiketter (tags) til å annonsere spesifikt rundt artikler skrevet av en journalist. I dette tilfellet teknologijournalist Jan Omdahl. Argumentasjonen er at Omdahl har en stamme av faste lesere med høy interesse for teknologi, og nettopp derfor har de sannsynlig høyere interesse for en avansert mobilnyhet enn en generell leser av Dagbladet.

Er dette noe å skrive hjem til mor om? Mange lesere av Omdahl sin egen artikkel ,Hjelp, jeg er blitt en reklamekanal, hadde både positive og negative reaksjoner på "forfølgelsen". Det som noe uventet ble oversett av de mange som kommenterte var at det strengt tatt ikke var Omdahl som ble "kjøpt", men derimot hans lesere.
Derav den tidligere referansen til stammer. Markedsføringsguru Seth Godin skrev i 2008 boken Tribes om temaet. Han mener at to basiselementer må til for å skape en stamme.

En felles interesse
Og en måte å kommunisere på

Omdahl har begge, takket være at Dagbladet har skapt en nettavis med gode kommentarmuligheter og ikke minst muligheten til å lenke blogginnlegg og kommentere via Twitter.
Denne fellesinteressen skaper grobunn for attraksjon. Denne kan utfoldes på mange måter, og spør du meg er reklame en relativt hyggelig måte å bli annerkjent på. I hvert fall så lenge mediahus trenger inntekter og det per dato ser ut til at de færreste av oss er villige til å betale for "gratis" nettaviser.

Vil slike stammer og muligheten for å henvende reklamen til de være løsningen på nettreklame? På ingen måte. Dette er noe som kan fungere for enkeltkampanjer. Alikevel hevder jeg at verdien til et mediahus kan øke ved at de har distinkte grupper med lesere. For å få dette trengs sterke stemmer. Og da er vel dagens store spørsmål hvor mange sterke stemmer har de norske netthusene? La meg diplomatisk si at potensialet for flere er tilstede.

Til Jan Omdahl, lykke til med lønnsforhandlingene.


Flickr CC Will Lion

(Beklager alle "" tegnene i dag, det ble bare sånn.) Spørsmål rundt dette? Noe uklart? Fyr av en kommentar så skal jeg svare etter beste evne, eller få interaktiv rådgiver for kampanjen Tord Sollie til å svare.

Drømmer Samsung LED sauer om TV'er?

Skogbrannvarsel. Samsung har laget en viral film som sprer seg som ild i tørt gress. Med sauer! LED-opplyste sauer for å være nøyaktig. Kan sauer fungere som et pong spill? Hepp. Fyrverkeri? Definitivt.
Før jeg gi dere min personlige mening om dette stuntet fra Samsung, nyt denne svært underholdende filmen.



På mindre enn en uke har denne filmen fått mer enn 1 million visninger på YouTube alene. Det er spredbarhet nær perfeksjon.
Men hva gjør dette til et godt markedsføringstunt?
- Filmen inneholder elementer av hovedbudskapet fra Samsung? LED lys.
- Det er høyst underholdende.
- Den gir deg en følelse av at "er det virkelig eller?".
- Den kan sendes videre uten at du føler deg "kjøpt" av merkevaren, fordi det kommersielle innholdet er subtilt.

Med andre ord, filmen er særdeles spredbar.

Men det er alltid et men. Hvis du følger linken til Samsung sin hjemmeside (vises på slutten av filmen), begynner dette å glippe. For å komme inn på siden må du velge land. Et av dem er EMA. I bedriftsøkonomisk lingo er dette vanligvis referanse til Emerging Markets og Afrika. Men hvor mange vet at de bor i EMA? Jeg er sikker på at noen vil bo der overhodet. Norge, finnes ikke på listen overhodet. Ja, vi bor i ingenstedslandet.
Hvis du ber folk om å besøke nettstedet ditt må du sørge for at det er så enkelt som mulig å besøke deg.
Jeg vet ikke hvor mange klikk jeg måtte gjøre for å komme til mer info på LED-teknologi i TV'er, men det var for mange. Og ingen henvisning til den faktiske filmen med LED sauer. Ingen dokumentar (hvordan gjorde de det), ingen LED-sauer å laste ned og så videre.

Konklusjon. Strålende film, dårlig oppfølging. Jeg kaller dette en tapt mulighet. De kunnet banket inn et tydelig budskap hos meg, men de valgte å ikke benytte muligheten.
Etter min mening er dette alikevel verdt investerteringen Samsung har gjort. Ja til flere sauefilmer.